"Det finnes ikke noe større tyranni enn det som blir utført under lovens skjold og i rettferdighetens navn"
(Montesquieu - Montesquieu – Store norske leksikon (snl.no)
Manglende kontroll over kommunikasjonsteknologien gjør at vi mister vårt felles beslutningsgrunnlag
(Gro Harlem Brundtland – tidligere statsminister)
“Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det”
(Voltaire – Store norske leksikon (snl.no)
+ + + +
(Storming av Bastillen 14. juli 1789 - Folket reiser seg mot tyranni - Faksimile Google)
På årets nest siste dag er det vanskelig å unngå noen «spådommer» om året som kommer. Men, før jeg drister meg til det, synes jeg det er på sin plass å ta for seg hvorfor 2023 ble som det ble og hvorfor 2024 blir mer av det samme:
Altså; Moralsk, samfunnsmessig, lovmessig og økonomisk nedbrytning og kollaps som følge av stadig mer politisk overstyring, mer plyndring av befolkningen, mer «wokisme», mer inflasjon, stadig sterkere politistat, flere kriger, og mer sentralisert makt; alt sammen som et resultat av en ideologisk vrangforestilling om at «vi» er staten, staten er «oss» og derfor er «alt staten gjør» noe «vi gjør mot oss selv».
Denne vrangforestillingen, som gjennomsyrer all politisk virksomhet, alle institusjoner, organisasjoner og politiske beslutninger, har – langsomt men sikkert - ødelagt landet vårt og vår eneste redning er en økonomisk og samfunnsmessig kollaps, samt at tilstrekkelig mange «våkner» og ikke tillater at den samme vrangforestillingen får fortsette, og at vi fjerner dagens maktstrukturer, helst med fredelige midler.
Slik Montesquieu foreskrev trenger vi revolusjoner med jevne mellomrom fordi, som den engelske politikeren Lord Acton en gang uttalte:
«Makt korrumperer; absolutt makt korrumperer absolutt»
Derfor er det kanskje på tide å «storme Bastillen»?
+ + + +
Det store narrespillet
Vi er i det store og hele indoktrinert fra fødselen. Vi liker å tro at vi er oppegående selvstendig individer i stand til å resonnere på egenhånd, men det er en illusjon. Våre oppfatninger om «verden rundt oss» er formet for oss av andre, ikke alltid velmenende personer, og alt vi gjør er preget av denne pågående indoktrinering, nå mer renspikket propaganda for at vi ikke skal miste troen på autoritetene som forer oss med alle løgnene. Kort sagt lever de aller fleste av oss i en fantasiverden; frakoblet kritisk tenkning.
Forskning viser at kun 2% av oss er i stand til å tenke kritisk, 8% tror de tenker kritisk, mens 90% av oss ikke tenker spesielt mye i det hele tatt. 90% er på «autopilot» og stiller aldri et kritisk spørsmål til noe som helst. Når helsemyndighetene ber de om å ta 8. dose med MRNA injeksjonen tar de den lydig, selv om de føler seg dårligere for hver gang. «Det må være Long Covid».
(Kilde: Bl.a. professor Antony Sutton, University of California/Stanford, University of Southampton)
(Faksimile Google)
Helt fra ungdomsårene forstod jeg at det var noe galt med samfunnet jeg var en del av – at noe ikke stemte - og at det jeg ble servert på skolen umulig kunne være en korrekt gjengivelse av historien, men det var først da jeg «snublet over» boken «Is it dangerous to be right when the government is wrong» (Er det farlig å ha rett når regjeringen/staten tar feil) at jeg for første gang forstod at vi er løyet til siden vi ble født. Boken til høyesterettsdommer Andrew Napolitano (USA), var en åpenbaring og banet veien for en «bokreise» inn i «de annerledestenkende rike», en verden hvor du tvinges til å utfordre konvensjonelle sannheter – tvinges til å tenke selv.
Det er 13 år siden jeg plukket opp boken til Napolitano i en bokhandel i Santa Monica, California, og 40-50 bøker senere og utallige tidsskrifter og avhandlinger fra prominente og anerkjente «tenkere» i forskjellige grener og miljøer, er min konklusjon denne:
VI ER LØYET TIL OM ABSOLUTT ALT AV BETYDNING FOR LIVENE VÅRE.
VI ER DELTAKERE I ET GEDIGENT NARRESPILL UTEN AT VI HELT FORSTÅR DET.
Narrespillet har pågått i mange år; i hvert fall siden etableringen av den privateide amerikanske sentralbanken i 1913, egentlig mye lengre.
Narrespillet kan beskrives slik:
Du er deltaker i et komplekst spill, et spill der du er tvunget til å delta, hvor du er indoktrinert fra du ble født. Et spill med strategi og intellekt av høyeste orden. Et spill hvor innsatsen umulig kunne vært høyere. Et spill der illusjoner bevisst produseres og selges til deg som absolutte sannheter. Dette spillet er globalt, og det er systemisk. Spillet er eldgammelt, men likevel vet ikke mer enn ca. 2 prosent av den nåværende befolkningen om det.
Spillet involverer skapelse av luftspeilinger, bedrag, distraksjoner og falske sannheter. For å spre splid, forvirring, frykt, kamp, splittelse og til slutt ekstremt hat. Spillet er unaturlig, men fordi du er eksponert til det fra dagen du ble født, er det vanskelig å forstå at du er med i et narrespill.
Spillet forstyrrer den naturlige orden, og setter derfor i gang en kaskade av hendelser som er direkte ansvarlige for et sammenbrudd av familiestrukturen og tap av identitet, dvs. folk kan nå "identifisere seg" som hva de føler for, og det kan ikke stilles spørsmål ved det. Dette fører igjen til et ytterligere sammenbrudd av selve samfunnet.
På et individuelt nivå utløser spillet en mengde psykososial usunnhet. Denne unaturlige mekanismen får individer til å oppleve psykologiske og følelsesmessige problemer, avhengighet og til og med fysisk sykdom forårsaket av stress. Alt dette fører så til et sammenbrudd av hele den globale naturlige tilstanden av felles struktur, og det er denne typen fremkalte unaturlige tilstander som skaper avhengighet til spillet; avhengighet som fører til KONTROLL. Med andre ord en befolkning som kan kontrolleres.
KONTROLL OVER VERDEN LIGGER IKKE I HENDENE PÅ KONGER, DRONNINGER, DIKTATORER, PRESIDENTER ELLER MONAKER. KONTROLL OVER VERDEN LIGGER I HENDENE PÅ SENTRALBANKER OG DE STØRSTE PRIVATEIEDE BANK- OG FINANSINSTITUSJONENE, SOM SAMLET KONTROLLER VERDENS ØKONOMI, DE FINANSIELLE MARKEDENE OG DERFOR HELE DET FINANSIELLE SYSTEMET, SAMT PROPAGANDAPPARATET (MEDIA) SOM SØRGER FOR AT DU FORBLIR EN VILLIG DELTAKER I SPILLET.
Din deltakelse i Spillet danner grunnlaget for årets siste nyhetsbrev.
(Faksimile Google)
Helligbrøde (helligbrøde – Store norske leksikon (snl.no)
Strengt tatt er det «helligbrøde» å sitere «landsmoderen» Gro Harlem Brundtland, over, sammen med to av verdens mest kjente politiske filosofer og tenkere, Voltaire og Montesquieu. Kan hende er det urettferdig av meg å henge ut Brundtland, men når hun greier å si noe så enestående dumt, historieløst og, ikke minst farlig - for vårt demokrati og vår ytringsfrihet - da ber hun – temmelig likt et barn tatt på fersken med hånden langt ned i godterikrukken – om å bli irettesatt.
Harlem Brundtland er tydeligvis av den oppfatning at noen er bedre enn andre – kanskje tenker hun litt naivt på seg selv – til å kontrollere samfunnskommunikasjonen, angivelig fordi Ola og Kari uten en slik kontrollinstans fort kan finne på å tenke selv. Det faller tydeligvis Brundtland «tung for brystet» at andre kan komme til å tenke annerledes enn henne. I følge Brundtland vil det lett kunne føre til at «vi mister vårt felles beslutningsgrunnlag». Det er formelig så vi hører Karl Marx i bakgrunnen med «pisken i hånd» mens han «jager oss inn i det kommunistiske paradis».
(Faksimile Google)
Harlem Brundtlands uttalelse er selvfølgelig like absurd som den er farlig.
En god journalist ville umiddelbart «arrestert» Brundtland «der og da» og forlangt «landsmoderens» nærmere utredning om begrepet «vi» og «vårt felles beslutningsgrunnlag», altså hvem er «vi» og hvilket «felles beslutningsgrunnlag» er det hun prater om?
Brundtlands uttalelse er kanskje ikke like ille som Dronning Marie Antoinettes uttalelse til en sulten befolkning i forkant av den franske revolusjon (1789-1799) om at «hvis de ikke hadde nok brød, da kunne de spise mer kake», men Brundtlands uttalelse ligger ikke langt etter hva gjelder infantilitet, kunnskapsløshet og arroganse.
Jeg kommer tilbake til betydningen av begrepene «vi» og «felles» fordi en nærmere definisjon og forklaring av disse begrepene kan rydde opp i Harlem Brundtlands åpenbare misforståelse av ganske enkle sammenhenger.
Men først et lite tilbakeblikk for å bedre forstå hvor slikt misforstått tankegods kommer ifra.
Den berusende friheten
«Den var skinnende blank, blå og fantastisk, som bare en Volkswagen De Luxe kunne være på 1950 tallet. «Folkevognen» var selve drømmen av en ny bil på denne tiden. Nå skulle hele familien på prøvetur, mine besteforeldre hadde også presset seg med. Det var trangt i kupeen, men det betydde lite. Inne i bilen var det enda varmere enn ute, og skaien klistret seg til huden. Det luktet av ny bil, en berusende blanding av billig plastikk, gummi og lær. Min far tok fram bilnøkkelen. I sollyset glitret det i metallet som var festet til den trekantede lærbiten med Volkswagen-symbolet på. Da han stakk nøkkelen i låsen, var det nesten som en symbolsk handling. Det var som han visste at nå beveget familien seg fra kollektiv stillstand inn i den nye individuelle fartsfylte friheten»
- Bilhistorikeren Per Østby
(Folkevognen - En trussel mot velferdsstaten og kommunismen - Faksimile Google)
Slik Dag Solstad beskrev 1950-tallets Norge «var bilen legemligjøringen av det nye velferdssamfunnet som gav menneskene muligheter til å komme seg ut og vekk fra hverdagen. Din selvrespekt steg til hemmelighetsfulle høyder; ingen kunne slå deg lenger nå!»
Gerhardsen, Harlem Brundtland, Stoltenberg og Støre
Arbeiderpartiets holdning til individuell frihet og selvstendige valg var den samme på 1950-tallet som den er i dag. Gerhardsen likte bilen dårlig. Han likte å gå, enten det var til toget eller butikken, og han mente alle andre skulle gjøre som han. Når han kunne gå, hvorfor skulle ikke alle andre gjøre det. Han var dessuten statsminister og hadde makt. Han ble til og med omtalt som «Landsfaderen» med et mektig partiapparat i ryggen. Hvorfor ikke bruke makten til å diktere hvordan folket skulle oppføre seg? Det var ikke lenge før han stakk kjepper i hjulene på fremskritt og fremtiden, og som med Harlem Brundtland etterpå og Stoltenberg og Støre i dag, begrunnet det med «bygging av velferd for alle». Da regjeringen på midten av 1950-tallet ble kritisert for sin restriktive politikk og sin avgiftspolitikk når det gjaldt bilen, svarte statsminister Einar Gerhardsen slik:
«Det er følgelig ca. 100.000 personer (voksen og barn», eller ca. 3 prosent av landets befolkning, som er interessert i friest mulig bilkjøring (….) Skal en av hensyn til disse 3 prosent sette ned matrasjonene ytterligere, eller beskjære importen av råstoffer og maskiner sterkere enn en allerede har gjort?»
Det formelig oser av den samme bekymringen og forakten for «nordmenns dømmekraft» som Harlem Brundtlands infantile tilnærming til samme tema. «Vi» er riktignok byttet ut med «en» - ubestemt entall (Gerhardsen var ikke helt stødig i grammatikk) – men det er neppe noen andre enn seg selv Gerhardsen sikter til når slike viktige avgjørelser skal foretas i «folkets navn». Hvorfor ikke bare si det som det er:
«Vårt felles beslutningsgrunnlag» = Gerhardsens og Brundtlands beslutningsgrunnlag; nå mer Stoltenbergs og Støres beslutningsgrunnlag.
Med andre ord: Folket er uviktig. Hva folket mener er uinteressant. Folket får gjøre slik de blir fortalt – av meg, statsministeren.
(Faksimile Google)
Det var ikke veldig annerledes på 1950-tallet enn det er i dag. Folket blir servert de samme meningsløse flosklene om «vi», «felleskap» og «velferd» som den gang. Problemet er at 70 år med slike ideologiske vrangforestillinger «tredd ned over hodet på folk» setter sine spor. Sporene er nå til å «ta og føle på» i den forstand at disse totalitære menneskeskikkelsene har gjort det så godt som umulig for Ola og Kari å leve uten 24/7 innblanding i livene sine.
Holdningen til Gerhardsen, Harlem Brundtland, Stoltenberg og Støre er ikke veldig annerledes – snarere mye sterkere – enn holdningen til AP-representanten Ingvald Jaklin i 1955 da han fulgte opp Gerhardsens motvilje mot «den stakkars folkevogna»; at luksusen for de få (som har bil) vil ødelegge velferden for de mange:
«Det ville være sørgelig om vi skulle lage et samfunn hvor en gruppe mennesker, som har råd til å kjøpe mer eller mindre dyre biler, skulle få gjøre det i den utstrekning at de tok knekken på hele samfunnsøkonomien».
Karl Marx og Friedrich Engelsk «rødmer fra graven» over hvilke ideologiske dumrianer og maktsyke middelmådigheter de «fikk med seg» «på turen inn i det kommunistiske paradis» i Jaklin, Gerhardsen, Harlem Brundtland, Stoltenberg og Støre. Sammen med resten av koblet med kulturmarxister i AP og på «skrottinget» har de med Jaklins egne ord «tatt knekken på hele samfunnsøkonomien». Det tok dem 70 år å ødelegge landet; på tross av en tilsynelatende utømmelig «Sareptas krukke» med oljerikdom på havets bunn.
Spørsmål:
Dersom det er slik at politikerne vet best hva som til enhver tid er til det beste for den enkelte, og av den grunn mener de har en rett og en plikt til å gjennomregulere livene våre, betyr ikke det at de bryr seg mer om oss, og vil ta bedre vare på oss enn det vi selv og våre nærmeste er interessert og i stand til å gjøre? Med andre ord at de elsker oss, og har større omsorg for oss, enn det vi selv og våre nærmeste er i stand til?
Svar:
Tror du på det, da tror du samtidig ikke på menneskenes rett og evne til å omgås hverandre som frie selvstendige individer, uten stadig mer aggressiv intervensjon og kontroll fra staten. Da tror du i stedet på et overdimensjonert og ansiktsløst statsapparat ute av kontroll, slik vi har i dagens Norge.
Da tror du på Gerhardsen, Harlem Brundtland, Stoltenberg og Støre når de forfekter «kommunikasjonskontroll» slik at de, sammen med resten av stortinget mer eller mindre «på slep» bør ha enerett til å bestemme hvem som er «vi» og hvem som skal bestemme «vårt felles beslutningsgrunnlag». Da tror du at Gerhardsen, Brundtland, Stoltenberg og Støre elsker deg, og meg, mer enn du selv og din nærmeste familie gjør. Da tilhører du 90%erne.
Her i ligger den ideologiske vrangforestilling som har ødelagt Norge og store deler av den vestlige verden, som i skrivende stund truer med å gjøre oss alle til slaver av den totalitære stat.
(MERK: Det er selvfølgelig ikke bare ovennevnte AP-pamper som har skylden for at Norge er ødelagt. Alle våre folkevalgte har bidratt til ødeleggelsen. Men, AP har ledet an og må tåle å få hovedskylden)
(Faksimile Google)
Et samfunn av enkeltindivider
Det mange ikke forstår, er at ethvert samfunn består av enkeltindivider. Uten individer, intet samfunn. I det representative og indirekte demokrati, slik vi har i Norge, utøves «folkets vilje» gjennom flertallsbeslutninger av Stortinget eller regjeringen v/statsadministrasjonen, eller av kommunene. Demokrati og stat går hånd i hånd og fellesbetegnelsen er ironisk nok «folkestyre». «Vi (folket) er staten».
Betegnelsen «vi» har muliggjort en ideologisk vrangforestilling i forhold til politiske realiteter. I et folkestyre, hvor det settes likhetstegn mellom oss og staten, er forutsetningsvis alt staten foretar seg overfor enkeltmennesket, eller et mindretall av befolkningen, pr. definisjon rettferdig, så lenge forutsetning hviler på flertallsbeslutninger. Det er denne logiske kortslutningen politikerne og staten vil ha oss med på.
Det er viktig å forstå at «vi» ikke er staten og at staten heller ikke er «oss», og aldri kan bli det. Staten er ansiktsløs. Storting og regjering, derigjennom det representative demokrati kan ikke på noen som helst måte påstås å representere majoriteten av befolkningen. Denne feilslutningen bærer hovedansvaret for at politikere, regjering, storting og statsadministrasjonen feilaktig er av den oppfatning at så lenge det fattes lover, regler og vedtak gjennom flertallsbeslutninger (i regjering, på stortinget eller i kommunestyre), da er den demokratiske prosessen og folkestyre tilstrekkelig ivaretatt.
Vrangforestillingen innebærer, satt på spissen, at dersom 90 prosent av menneskene i samfunnet (eller på stortinget) bestemte seg for å drepe de resterende 10 prosent, da vil det ikke være mord; men i stedet selvmord, i.e. «jeg» er det samme som «vi» og «vi» har bestemt å gjøre det mot «oss selv».
Med en slik absurd forståelse av folkestyre er det således enkelt for Gerhardsen, Harlem Brundtland, Stoltenberg, Støre og resten av vår regjering og storting å konkludere med at «vårt felles beslutningsgrunnlag» er det samme som diktat fra vår statsminister og våre folkevalgte.
(Faksimile Google)
Dette gjelder enten det dreier seg om nedstengning av landet i strid med Nurnbergkodeksen og nasjonal og internasjonal lovgivning forøvrig, tiltredelse til WHOs vaksineregime, eller innføring av et sentralstyrt elektronisk pengesystem. Vi, i betydning hver enkelt av oss eller grupper av likesinnede, kan og bør motsette oss disse diktatene og alle andre liknende diktater fordi de strider mot vår menneskelighet. De er grunnleggende antidemokratiske og diktatoriske og det finnes ingen lov – verken nasjonalt eller internasjonalt -som støtter slike ideologiske og moralsk forkastelige vrangforestillinger.
Maktens fristelser
"Tyranniet til en prins i et oligarki er ikke så farlig for den offentlige velferd som apatien til en borger i et demokrati"
- Montesquieu
Den franske filosofen Montesquieu, som var en av de viktigste forkjemperne når det gjaldt menneskerettigheter og maktfordelingsprinsippet, og en sterk tilhenger av loven som det viktigste instrument for å opprettholde rettferdighet, hadde en grunnleggende skepsis overfor makten og dens fristelser: ”Det gjelder å dra en skarp grense mellom Statens og individets sfære, temme og binde makten, skape en kjerne av indre ukrenkelighet for individet, avsondret fra all vilkårlighet fra statsmakten. Loven må verne om mennesket, ikke om Staten.
Påstand: Den viktigste funksjonen for en rettsstat er å tjene sannheten. Den moralske autoriteten til et rettssystem er avhengig av å ivareta denne funksjonen. Det er fraværet av en slik tilnærming staten, byråkratiet og våre folkevalgte med rette kritiseres for. Når «målet helliger midlet» for våre folkevalgte, taper sannheten, uskyldspresumsjonen, og rettstaten. Når loven ikke lenger beskytter folket, men blir et instrument i hendene på staten, dør frihet uansett styreform. Det er dit vi er på god vei i Norge.
Den kriminelle staten
Alle stater er i større eller mindre grad kriminelle organisasjoner. Da mener jeg alle stater, ikke bare de som er totalitære og undertrykkende. Mange vil umiddelbart stusse over en slik kategorisk og alvorlig påstand. Vi lever i et demokrati, gjør vi ikke? Er ikke staten en garantist for dette demokratiet, for vår frihet og vår selvstendighet? Innvendingene mot en slik påstand er lett å forstå. Vi har vokst opp med staten og statsmakt som en helt naturlig del av våre liv; helt fra barnsben av. Argumentet for denne påstanden er imidlertid enkel: Tyveri, kidnapping og mord er alle kriminelle handlinger. De som er engasjert i slike aktiviteter på egne eller andres vegne, er pr. definisjon kriminelle.
Når staten skattlegger innbyggerne i et land, deltar staten i en handling som moralsk sett er ensbetydende med tyveri. Staten hevder den har større råderett over din eiendom enn det du har, og tar så mye av din formue og lønn som den mener den trenger, og har krav på. Du oppgir ikke retten til å råde over din egen eiendom frivillig, men med særlig tvangsgrunnlag for staten nedfelt i lov, og trusler om straffesanksjoner og fengsel, har du ikke noe valg. Du godtar at den viktigste menneskeretten vi har, ut ifra hvilken springer alle andre menneskerettigheter, som er nedfelt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og i Forende Nasjoners verdenserklæring, brytes av staten; eiendomsretten i betydningen retten til avkastningen av eget arbeid.
Når staten dømmer og fengsler mennesker for såkalt «offerløs kriminalitet», eller vedtar obligatorisk militærtjeneste for en gruppe mennesker, er staten skyldig i kidnapping eller urettmessig fengsling. Når staten deltar i kriger som ikke er rene forsvarskriger, er staten skyldig i mord.
NÅR STATEN INJISERER DEG MED EN UPRØVET «VAKSINE», MED UKJENTE INGREDIENSER, UTEN Å INFORMERE DEG OM DIN RETT TIL «INFORMERT SAMTYKKE», I STRID MED ALLEE PUNKTENE I NURNBERGKODEKSEN, DA BEGÅR STATEN EN KRIMINELL HANDLING. DERSOM DU FÅR «VAKSINESKADER» ELLER I VERSTE FALL DØR PÅ GRUNN AV INJEKSJONEN, DA BEGÅR STATEN HENHOLDVIS VOLD OG MORD, I FYSISK OG PSYKISK FORSTAND.
(Faksimile Google)
Det er bare fordi vi er blitt så vant til det, at vi godtar handlinger utført av staten som vi ellers ville betrakte som moralsk forkastelige og kriminelle. Problemet er at staten gjør som den vil, fordi den over tid har vokst seg sterk og inntatt en posisjon som er overlegen enkeltindividet. Dermed kan staten «med loven i hånd» forsvare handlinger menneskene i samfunnet anser for moralsk forkastelige, og som utvilsomt vil føre til strafferettslige tiltak om de samme handlingene ble gjort av innbyggerne.
Hadde dette skjedd en enkelt gang, som et enkelt feiltrinn, ville det vært forståelig. Alle kan trå feil. Når det imidlertid skjer daglig – at våre menneskerettigheter oversees og trampes på av våre folkevalgte og statsbyråkratiet – da er det ikke lenger tilfeldig. Da er det gjort med overlegg og med den samme kunnskapsløse arrogansen som ligger i Harlem Brundtlands tro på «kommunikasjonskontroll» og «felles beslutningsgrunnlag», eller Gerhardsen forkvaklede syn på «den stakkars folkevogna», ikke noe annet enn et diktat fordi «vi» bestemmer over deg fordi «vi» er sterkere enn deg. Dermed basta.
Hva er frihet - Hva er demokrati?
«Vi var de første som hevdet at jo mer kompliserte formene som sivilisasjonen antar, jo mer begrenset må individets frihet bli.»
- Benito Mussolini (fascist, statsminister Italia under 2. verdenskrig, hengt av folket)
"Det som alltid har gjort staten til et helvete på jorden har vært nettopp det at mennesket har prøvd å gjøre det til sin himmel."
- Johan Christian Friedrich Hølderin
(Faksimile Google)
De fleste av oss vil være enige i at det eneste akseptable vilkår for å utøve aggresjon eller vold er i forbindelse med forsvar av person og eiendom, og at enhver form for aggresjon som går lenger enn et slikt selvforsvar i seg selv må anses å være uakseptabelt og kriminelt. De aller fleste av oss vil derfor også være enige i at hver enkelt av oss burde være fri til å gjøre som vi selv ønsker, så lenge vi ikke bryter ovennevnte forutsetning. Med andre ord at vi ikke går utover selvforsvars-retten i forhold til person og eiendom. De fleste av oss vil være enige i at dette er en riktig og god beskrivelse av «frihetsbegrepet», selve grunnstammen i et fungerende demokrati.
For at ovennevnte forutsetning om frihet og demokrati skal ha noen som helst mening, må den gjelde for alle individer og alle grupper i et samfunn. Også det vil de fleste av oss være enige i. Det innebærer at for å kunne beholde menneskets moralske og rettslige legitimitet, er denne forutsetningen ufravikelig. Et enkelt menneske eller en enkelt gruppe kan ikke bryte «frihetsbegrepet».
For å sette det på spissen: Mord er mord uansett, og blir ikke lovlig eller akseptabelt om det uføres av nasjonalstaten. Likeledes: Tyveri er tyveri uansett, og blir ikke lovlig eller akseptabelt om tyven begrunner det med «skatt», og at tyvgodset «går til gode formål». Det vil aldri være slik at mennesker kan tvinges til å være frie, ei heller tvinges til å være moralske, ei heller det motsatte selvfølgelig. Frihetsbegrepet i et fungerende demokrati må således være universalt og gjelde for alle; enkeltmennesker, grupper, institusjoner og staten. Noe annet er vilkårlig og grunnleggende udemokratisk.
Det er irrelevant for diskusjonen om enkelt eller mange av oss mener at mord, i enkelte skjerpende og spesielle tilfeller burde tillates (f.eks. i nødverge), eller at skatt er bra eller riktig, enten ut i fra rettferdighetshensyn eller andre årsaker. Vi kan like eller mislike skatt uten at det har noen relevans overhodet i forhold til at alle påtvungne/ufrivillige handlinger nødvendigvis vil være umoralske, udemokratiske og ulovlige.
Hvorfra får staten sine rettigheter
Det er viktig å huske på at staten ikke er noe annet enn et oppkonstruert instrument. Et naturlig spørsmål er derfor hvorfra staten har fått sine monopolistiske rettigheter; retten til å gi og ta rettigheter ifra den enkelte etter sitt eget forgodtbefinnende?
Staten har fått alle sine rettigheter fra mennesket, og det er derfor en menneskerett å ta disse rettighetene tilbake, spesielt når rettighetene misbrukes av staten for å påtvinge den enkelte en vilkårlig, subjektiv og uakseptabel sosialistisk ideologi, hvor staten egentlig ikke sier noe annet enn at den kan gjøre som den vil mot oss, fordi den er større og sterkere enn oss.
Påstand: Frihet, demokrati og individets rettigheter er basert på moralske prinsipper som ikke kan settes til side ved å etablere statlige/offentlige lover eller regler basert på vilkårlige politiske vurderinger og beslutninger eller begrunnet ut i fra vilkårlige påstander ut ifra fellesskapstanken eller begrunnet i samfunnsmessig nytte.
(Faksimile Google)
Demokratiets brudd på umistelige, absolutte rettigheter
Dessverre har utviklingen av «folkestyret» eller det representative demokratiet vært slik at de institusjonene som var ment å ivareta og beskytte disse ukrenkelige rettighetene, i hovedsak statsapparatet og domstolene, vært de samme som, og over tid, har tatt disse ukrenkelige rettighetene fra oss, med loven i hånd må vite.
Som den økonomiske filosofen Fredric Bastiat uttrykte det: ”Staten er den store fiksjon gjennom hvilken vi plyndrer hverandre”.
Bastiat gikk videre i sin analyse:
«Men hvordan skal denne juridiske plyndringen identifiseres? Ganske enkelt. Se om loven tar fra noen personer det som tilhører dem og gir det til andre personer som den ikke tilhører. Se om loven gagner en borger på bekostning av en annen ved å gjøre det borgeren selv ikke kan gjøre uten å begå en forbrytelse. Alle vil leve på statens bekostning. De glemmer at staten lever på bekostning av alle”.
Påstand: I dagens samfunn aksepteres at vi ikke har flere rettigheter enn de staten gir oss. Analyserer vi enhver form for statlig innblanding i våre liv, ser vi at denne innblandingen muliggjøres gjennom statens inntekter, dvs. skatter. En statsmakts innflytelse over befolkningen er således proporsjonal med statens inntekter. Det er umulig å beskytte enkeltmenneskets frihet uten å begrense statens muligheter til å skattlegge.
Naturlige, absolutte og ukrenkelige lover
Det er vanligvis to juridiske teorier som anvendes, når det dreier seg om opphavet til våre rettigheter i det sivile demokratiske samfunn. Tilhengerne av den ene teorien, er av den oppfatning at loven strekker seg lenger enn menneskeskapte lover, dvs. at vi alle nyter godt og er bundet av universale, naturlige eller absolutte lover.
Menneskeskapte lover som ikke respekterer de universale lovene, er således ugyldige. Som nevnt, begrunner tilhengerne av denne juridiske, moralske oppfatningen, om lovens begrensning, det gjerne med «naturlig lover», dvs. lover eller rettigheter iboende i oss som en del av vår menneskelighet.
Naturlige lover begrunnes gjerne med at alle mennesker søker frihet fra kunstig eller unaturlige begrensninger, og fordi alle mennesker ønsker å være frie, har vår frihet opphav i vår menneskelighet. Naturlige lover erkjenner at vi, som menneskeskapte vesener, har iboende friheter som gjør det mulig for oss å leve rettferdige og fredelige liv, i pakt med våre medmennesker.
MED ANDRE ORD:
FOR AT VI IGJEN SKAL KUNNE LEVE SOM FRIE, UAVHENGIGE MENNESKER ER VI NØDT TIL Å TA ANSVAR FOR EGNE LIV. DET KAN VI BARE GREIE OM VI REVOLUSJONERER – MED FREDELIGE MIDLER – MOT NÅVÆRENDE MAKTSTRUKTURER. VI ER MANGE, DE ER FÅ, OG AV DEN GRUNN ER VOLD UNØDVENDIG.
(Faksimile Google)
Hvilket bringer meg til spådommer om 2024 – Annus horribilis
Mine spådommer og håp for 2024 er enkle og noe forkortet dette:
Oppsummert:
2024 blir et meget vanskelig år for veldig mange, men ut av all elendigheten kommer det, historisk sett, alltid noe positivt. Det vil ta lenger tid enn ett år å rette opp i all elendigheten «bank-kabalen» har stelt i stand siden den amerikanske sentralbanken ble etablert og tatt over av private aktører i 1913; derfor er det viktigste som vil skje at tilstrekkelig mange vil «våkne opp» til en helt ny forståelse av den verden vi lever i. Det vil gjøre vondt, men uten smerte blir det heller ingen positiv forandring. Oppvåkning starter for alvor i 2024, men kan ta flere år før den «slår ut i full blomst».
Uansett, vi trenger ikke mange prosent med oppvåknede mennesker for å skape positiv forandring, og vi må bare finne oss i at store deler av befolkningen aldri våkner opp. De «sover godt» uansett hvordan verden «utenfor stuevindu» ser ut.
Kort fortalt – ikke uttømmende:
Dagens økonomiske og finansielle system kollapser under sin egen vekt av ubetjenelig rentebærende gjeld. Dette er en matematisk sikkerhet, kun tidspunktet er uvisst. Jeg tror det skjer i løpet av første halvår, men jeg kan ta feil.
Norske banker, så som DnB og Nordea m.fl. – som alle i skrivende stund er teknisk konkurs – går med i dragsuget. Politikerne vil forsøke å gi alt annet og alle andre skylden for denne kollapsen, men de vil ikke få gjennomslag. Folket er mer våkne nå enn sist gang vi ble løyet til om det samme, krasjet i 1929 og Den Store Depresjonen (1929-1945).
Det norske oljefondet går tapt i samme «dragsuget» som bankene, og godt er det. Da kan nordmenn flest forholde seg til den virkelige verden hvor man «jobber for føden» og ikke er avhengig av den oppkonstruerte «velferdsstaten» - et gigantisk sosialistisk eksperiment finansiert med gjeld kommende generasjoner må gjøre opp og oljepenger – for å overleve. Oljen har blitt vår forbannelse, og vi trenger et oppgjør med måten vi har håndtert «vår oljerikdom» på siste 70 år.
(Faksimile Google)
Med den finansielle og økonomiske kollapsen forsvinner korrupte politikeres drøm om en sentralstyrt elektronisk valuta (CBDC) ut av vindu. Alt tullballet om hvor farlig krypto er blir avslørt som den løgnen det er. Gull, sølv og Bitcoin – folkets egne penger – tar over. Denne overgangen kan ta tid og imens lever forskjellige sentralstyrte valutaer og desentraliserte folkevennlige systemer ved siden av hverandre. Til slutt går alle sentralstyrte valutaer på søppeldunken, dit de hører hjemme, til store protester til de som lever godt på «falske penger», våre politikere og byråkratiet. Til slutt velger alltid folket frihet, tilstrekkelig mange – ikke tvang. Folk flest vil ha ærlige penger, ikke inflasjonspenger.
Sentralbanker og dets støttespillere, politikerne, vil avsløres som den «folkefienden» de representerer. Et nytt og ærlig system kommer, om ikke i 2024 så vil vi se konturene av det i løpet av året. Det kan ta tid, men sentralbanker vil forsvinne og politikermakt vil reduseres dramatisk, forhåpentligvis begrense seg til å overse og kontrollere at «kardemommeloven» etterleves; at vi kan gjøre som vi vil så lenge vi ikke skader andre. Det er en god lov og vi trenger ikke mer.
Som en følge av den finansielle kollapsen forsvinner drømmen – rettere sagt vrangforestillingen om «det grønne skiftet ut av vinduet». Dette, som en dyd av nødvendighet for å redde Norge, Europa og USA ut av et håpløst sosialt og økonomisk eksperiment dømt til å mislykkes. Overgangen tilbake til et industrialisert og moderne samfunn blir smertefull og vil vare i mange år fremover. Med dette eksponeres løgnene om elektrifiserte biler, vind og havkraft, samt andre liknende idiotiske prosjekter og forsvinner «ut av vinduet». Dette er også en dyd av nødvendig og vil finne sted, men det kan ta tid; helt sikkert en del lenger enn 2024.
BRICS alliansen, China Belt and Road Initiative og Shanghai Organization Corporation – representert med ca. 80% av verdens befolkning og ca. 50% av verdens BNP – samt innehavere av det vesentligste av verdens råvarer - inntar en ledende rolle for en fredeligere og mer rettferdig verden. Jeg ser ikke bort ifra at Norge, Europa og USA etter hvert blir «satt under administrasjon», en nyere utgave av «Marshallhjelpen» fra 2. verdenskrig, for å hjelpe oss ut av det uføre kulturmarxistene og wookismen har ført oss ut i. Også dette kan ta tid, men oppvåkningen er på gang og vil skyte fart i 2024.
Norge, Europa og USA vil gjennomgå et politisk jordskjelv; et opprør og en oppriving av gjeldende maktstrukturer. Folket er drittlei all korrupsjonen, all udugeligheten og alle maktovertredelsene, og stadig flere vil forlange forandringer. Dette er ustoppelig, en dyd av nødvendighet, og noe som alltid finner sted opp gjennom historien. Ingen politisk kraft eller politi- og militærmakt kan stoppe dette. Historien er 100% på folkets side.
(Faksimile Google)
Av ovennevnte grunn tror jeg på et maktskifte i Norge og det kan like gjerne skje første halvår. Folket har fått nok og våre folkevalgte må finne seg arbeide ute blant befolkningen hvor de forhåpentligvis kan gjøre nytte for seg. Også dette er – historisk sett – uunngåelig. Det er en «kraft i seg selv» og ingen kan forhindre det. Skjer det ikke i 2024 vil det skje senere.
Med dette vil den grunnlovsstridige suverenitetsavståelse til verdens helseorganisasjon avsløres for det den er – et gedigent totalitært maktovergrep mot egen befolkning. Folket vil våkne opp til realisasjonen om at vi ikke kan la oss styre av en privatpersons, Bill Gates, som finansierer bort imot halvparten av WHOs virksomhet, slik at han han selge sine «vaksiner» for milliardbeløp til verdens befolkning.
Korrupte politikere, så som EU leder Ursula von der Leyen, som allerede er under etterforskning av EUs «kontrollkomite» for korrupsjon ifm «vaksinebestillinger», statsminister Justin Trudeau i Canada, som har bestilt Covid «vaksiner» for totalt 10 doser pr. innbygger og stadig innfører totalitære tiltak mot egen befolkning, og Espen Nakstad, som også har tjent seg rik på denne form for korrupsjon, vil bli avslørt og stilt til ansvar. Det er på gang i andre land, bl.a. i USA og avsløringene om politisk og medisinsk korrupsjon kommer også hit til Norge – uten at du eller jeg behøver å bidra. Sannheten kjenner ingen landegrenser.
Med dette vil alle løgnene i forbindelse med den falske Covid «pandemien» og nedstengingene eksponeres og de ansvarlige stilles til ansvar. Dette er allerede godt i gang i andre land, bl.a. Japan, og, ikke minst, i flere amerikanske stater hvor det er reist hundrevis av rettssaker, og dette vil spre seg til resten av USA, Europa og Norge. Også dette er en «kraft i seg selv» og ustoppelig. Som Aldous Huxley uttalte i forbindelse med boken «Brave New World» for snart 100 år siden: «Du vil høre sannheten og sannheten vil gjøre deg sint».
Globale institusjoner, så som FN, verdensbanken, IMF, NATO m.fl. vil gå i oppløsning og, muligens, gjenoppstå i en ny mindre korrupt og rettferdig drakt. Korrupte byråkrater i disse organisasjonen, som det finnes mange av, vil også bli stilt til ansvar for mangeårig økonomisk korrupsjon i forbindelse med den falsk klimatrusselen (det grønne skifte), Covid «plandemien», samt alle de andre forholdene de har kunnet «melke befolkningen» til egen økonomisk og politisk gunst.
Stadig flere vil snu ryggen til Wokisme-bevegelsen og se den for det den representerer: Motstander av ytringsfrihet, fri tanke, frie markeder, tradisjon og mindre statlig styring. Wokerne har bevæpnet kjønn og rase og det er begynnelsen til slutten for bevegelsen. Wokerne er humorløse og puritanske. De ser på seg selv som fremtiden, men alt de har gjort er å promotere Marx, Lenin, Stalin og Hitlers ideologi og ideer; i en annen innpakning. Woksters vil gradvis avsløres for sitt hat mot menneskeheten, hvilket er en gjenspeiling av sitt hat mot seg selv. De er uærlige, arrogante, kunnskapsløse, til syvende og sist farlige for sine omgivelse. Avsløringen av deres dypt dystopiske virkelighet vil skyte fart i 2024.
Med disse samfunnsmessige og politiske omveltningen går vi inn i en fredeligere tid, kanskje ikke allerede i 2024, men etter hvert. 2024 kan og vil antakelig bli et meget turbulent og opprivende år.
Men den overordnede retning er preget av at verdens befolkning, uavhengig av religioner og kulturer ønsker fred og fordragelighet og fri samhandling på tvers av land og folkegrupper. Kun en liten maktsyk elite ønsker fortsatt krig og elendighet, men de er i ferd med å bli eksponert og vil tape i kampen for en mer fredelig og rettferdig verden. Her vil BRICS landene m.fl. lede an. Alle løgnene om krigen i Ukraina, og nå i Gaza, vil eksponeres, slik det allerede er i ferd med å skje.
Vi lever i et gedigent finansielt og geopolitisk «hamskifte» og 2024 vil markere året for store begivenheter, dermed begynnelsen til store forandringer – på godt og vondt – til syvende og sist begivenheter som og over tid vil vise veien mot en fredeligere og mer rettferdig verden.
Forhåpentligvis uten politikere og byråkrater som mener de har enerett på «kommunikasjonskontroll» og «felles beslutningsgrunnlag» ikke noe annet enn absurde vrangforestillinger og misforstått ideologi om hvordan man skaper bærekraftige samfunn og fred i verden.
Når alt feiler, start en krig
Først må vi håpe og jobbe for at «makta som rår» ikke gjør det de alltid gjør i forbindelse med økonomiske og finansielle kriser – starter enda flere kriger for å gjøre livene våre så vanskelige og fulle av frykt at vi underkaster oss deres totalitære ambisjoner og narrespill – nok en gang.
Vi lever i spennende tider…….
GODT NYTT ÅR!
(Faksimile Google)
Lenker for å kjøpe boken, FARVEL MENNESKE:
Flott innbundet versjon: Farvel menneske (giutbok.no) – kr 399,-
Elektronisk versjon: Farvel menneske – e-bok (giutbok.no) – kr 250,-
Den innbundne boken finnes hos de fleste bokhandlere, så som nettboksiden til Ark eller Tanum.
Den elektroniske utgaven kan kjøpes hos de aller fleste e-bokhandlere på nettet.
