“In the end, we will remember not the words of our enemies, but the silence of our friends.”
― Martin Luther King Jr.
(Faksimile Gooogle – Bobby Fischer)
“I don't keep any close friends. I don't keep any secrets. I don't need friends. I just tell everybody everything, that's all.”
― Bobby Fischer
Ytringsfrihetens pris
Verdens beste sjakkspiller noensinne, Bobby Fischer, døde ensom og alene i asyl i Reykjavik, Island, 17. Januar 2008, knappe 65 år gammel, av nyresvikt etter å ha nektet livreddende behandling. Fischer døde slik han levde: I opposisjon til absolutt alt og alle unntatt sin egen subjektive oppfatning av hva som var rett og galt.
Magnus Carlsen får ha meg unnskyldt, men at Fischer er den beste sjakkspiller noensinne er utvilsomt. I 1958, 14 år gammel, vant han det amerikanske mesterskapet. I 1964 vant han det amerikanske mesterskapet på nytt med et perfekt 11-0 resultat. Underveis til verdensmesterskapstittelen mot Boris Spassky fra tidligere Sovjetunionen i 1972 vant Fischer over to av de beste sjakkspillerne i verden, Mark Taimanov og Bent Larsen med sifrene 6-0. På et tidspunkt hadde Fischer 19 seire på rad mot de beste spillerne i verden; en bragd ingen andre sjakkspillere noen gang har vært i nærheten av.
Etter å ha «gitt bort» de to første matchene mot Spassky «feide» formelig Fischer «Spassky av bordet», og la grunnlaget for det mange mente ville bli flere tiår som den ubestridte verdensmester i sjakk.
Men, i 1975 nektet Fischer å forsvare tittelen mot Anatoly Karpov fordi han var misfornøyd med betingelsene, og for alle praktiske formål forsvant en egenrådig Fischer ut av sjakkverden. Inntil sin død i 2008 holdt Fischer seg stort sett for seg selv, mens hans politiske engasjement og uttalelser ble stadig mer radikalisert og provoserende; spesielt hans syn på jødene, som han hadde svært lite til overs for.
Mange har «unnskyldt» og bortforklart Fischers ekstreme uttalelser med at Fischers IQ på 181 på et tidspunkt vippet Fischer over i «galskapens verden», men det blir for enkelt. Dersom vi ser på videoer av Fischer – fra han var ung og frem til hans død – hadde Fischer en unik egenskap: Han sa og gjorde akkurat hva han mente, bestandig, og han «betalte prisen» for det, bokstavelig talt. Fischer valgte et liv i utlendighet fremfor penger og stjernestatus. På godt og vondt levde Fischer 100% i samsvar med sitatet, over; «I just tell everybody everything, that's all.”
Viktigheten av Fischer i 2022
Jeg er usikker på hvem som egentlig uttalte «Jeg forakter alt du står for, men er villig til å gi mitt liv for din rett til å si det" (de fleste mener Voltaire), men aldri tidligere i historien har vi hatt mer bruk for flere «Bobby Fischere» i samfunnsdebatten enn nå; mennesker som tør å trosse den politiske korrektheten dagens venstrevridde kulturmarxister ønsker å påtvinge oss, gjerne ved bruk av trusler, vold og våpen.
Det viktigste med ytringsfrihet er ikke om det finnes en grense for den og i så fall hvor grensen går. Det viktigste med ytringsfrihet er den menneskelige befrielsen som ligger i retten og motet til å si akkurat det du mener – selv om folk hater deg for det – i trygg forvisning om de som misliker eller hater det du sier, forstår at deres egne oppfatninger og ytringer er avhengig av at de «gir sitt liv for din rett til å si det». Ytringsfriheten er ukrenkelig og må beskyttes – ikke angripes – nettopp fordi den er absolutt.
Ynkelighetens teater
Vi behøver ikke bevege oss langt for å finne motpolen til Bobby Fischer og maktmennesker som lyver til oss om det meste. Nå som Covid løgnene detter som dominobrikker er det bare å observere hvordan våre folkevalgte med Jonas Gahr Støre i spissen forsøker å snakke seg ut av det folkemordet han – indirekte eller direkte – har vært med på mot egen befolkning.
Hvem er det som holder Støre i nakken?
(Faksimile Google)
«Meteren kommer til å forsvinne. Vi har sagt at vi skal vurdere dette innen 17. februar, men det kan skje mye fram til det»
– Jonas Gahr Støre
Hmmmm…..hvem er det som har bedt Støre om å si dette?
Det kan ikke utelukkes at statsministeren, i likhet med ca. 40% av befolkningen som statistisk sett lider av masse psykose under Covid 19, lider av det samme, men det er tvilsomt. Dersom Støre lider av masse psykose kan vi le av «metern hans», fordi uttalelsen er absurd; like absurd som H. C. Andersens «Keiserens Nye Klær». Dersom vi imidlertid går ut i fra at Støre er noenlunde «ved sine fulle fem», er det på tide med en dobbelt dose Bobby Fischer «straight talk», enkelt sagt fordi Støre lyver til oss og norske borgere får sin liv ødelagt og dør fordi han lyver.
Det er en alvorlig anklage. Kan jeg bevise at statsministeren lyver, forutsetningsvis at han ikke lider av masse psykose?
Svaret på det finnes i haugevis med dokumentasjon for hvordan en 100% falsk PCR Covid smittetest har gitt oss 100% falske smittetall i mer enn 2 år, samt de ekstreme bivirkningene og millioner av ødelagte liv og døde som følge av «vaksiner som dreper», se mine tidligere nyhetsbrev om dette, her:
Archive - Rebel Yell Publishing (substack.com)
Vi får stadig nye og skremmende forskningsstudier som viser hvilket folkemord vi står overfor. For de som orker det anbefales denne 5 timers høring fra det amerikanske senatet den 24. januar 2022, hvor grusomheter begått av våre politikere og helsearbeidere rulles ut i full bredde:
COVID-19: A Second Opinion (rumble.com)
Av spesiell interesse – for de som ikke orker å høre på 5,36 timers gjennomgang i senatet – anbefaler jeg å lese Senator Ron Johnsons brev til USAs forsvarssjef Lloyd Austin, her:
Jeg har oversatt bivirkningstallene fra det amerikanske forsvarets egen database:
Hypertensjon – 2 181 % økning
Sykdommer i nervesystemet – 1048 % økning
Ondartede neoplasmer i spiserøret - 894% økning
Multippel sklerose – 680 % økning
Ondartede neoplasmer i fordøyelsesorganer - 624% økning
Guillain-Barre syndrom – 551 % økning
Brystkreft – 487 % økning
Demyeliniserende – 487 % økning
Ondartede neoplasmer i skjoldbruskkjertelen/andre endokrine kjertler – 474 % økning
Kvinnelig infertilitet – 472 % økning
Lungeemboli – 468 % økning
Migrene – 452 % økning
Dysfunksjon i eggstokkene – 437 % økning
Testikkelkreft – 369 % økning
Takykardi – 302 % økning
Om ikke dette er skremmende nok, husk at dette er offentlig statistikk over de mest veltrente unge mennesker i USA – soldater – hvilket tilsier at tallene er verre i resten av befolkningen. Statistikken inkluderer heller ikke alle de millioner av mennesker som har dødd som en følge av vaksinene, ei heller alle de som vil dø som følge av en eller flere av ovennevnte sykdommer.
Politikk – feighetens kunst
«Politikk og moral har ingen ting felles» - Niccolo Machiavelli
Det er oftest en politisk grunn til at statsledere går på retrett; sjelden fordi de innrømmer at de har feilet. Slik også nå når Støre og statsbyråkratiet er «på flukt» fra det løgnaktige narrativet de har foret befolkningen med i 2 år. Løgnene er i ferd med å bli eksponert i all sin grusomhet og de er redde for å bli stilt til ansvar.
Det Støre er redd for er når «frihetens vinder skylle innover» den sosialistisk hermetiserte og propaganderte lykkeboden Norge, et land hvor pressen minner mer og mer om pressen i Nord Korea, Cuba og Venezuela; et land hvor store deler av befolkningen lever i troen på at våre politikere ikke lyver men «elsker oss mer enn våre nærmeste» og det du hører på Dagsrevyen er sannheten. Støre er og bør være livredd for den oppvåkningen som skjer i andre land og som «truer med» å komme til Norge. Når Ola og Kari til slutt blir halt ut av lykkebodens komfortable spindelvev av løgner og selvbedrag og konfrontert med et styresett som for lenge siden «gikk av hengslene», og som for lenge siden glemte at det er folket de jobber for, da er det all grunn til engstelse.
Hva disse «frihetens vinder» innebærer eksemplifiseres glimrende av blant annet den amerikanske journalisten Del Bigtrees tale foran Lincoln Memorial i Washington DC forleden dag, hvor folkevalgte, statsbyråkrater og media får «sine pass påskrevet» med lovnader om en ny Nürnberg 2 prosess, som for øvrig har startskudd i Tyskland i dag.
Del Bigtree eksponerer folkemordet som har funnet sted i USA og resten av verden og han gjør politikerne og statsbyråkratiet klar over at folket kommer til å forfølge de; med Bigtrees egne ord:
«We are coming for you”
Globalistene Støre og Schwab
Over hele verden protesterer nå stadig flere mot det globalistene selv har gitt navnet «The Great Reset», et samfunn der du «eier ingen ting men er lykkelig». Mantra for Schwabs World Economic Forum (WEF) om at vi må «Build Back Better» er som tatt ut av en valgbrosjyre fra Arbeiderpartiet.
For en kort innføring i Klaus Schwabs og Jonas Gahrs Støres «drømmeverden», se her:
https://www.bitchute.com/video/0ropwe1ngo1i/
Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit
Det er godt å vite at vi har et kronprinspar som er våkne og kan gi oss innblikk i det viktige arbeide som blir gjort av Klaus Schwab og WEF, gjennom kronprinsparets deltakelse i WEFs «Young Global Leaders», her:
Ord blir egentlig overflødig når vi hører disse dyptgående vurderingene om fremtiden fra prinsen og prinsessen og hvor fantastisk det er å delta på WEF, men om jeg allikevel tvinges til å trekkes frem selve essensen i deres gjennomgripende vurderinger må det være at begge to fremstår som «levende bevis for at det finnes liv på andre planeter». Det gjør meg fast i troen på monarkiet som noe moderne og verdiskapende for den videre utvikling av menneskeheten.
Veien videre
Selv om den norske befolkning har tilbrakt siste 50-60 år i et «sosialistisk eksperiment» muliggjort av vår oljerikdom; et samfunn hvor alle plyndrer hverandre med staten som ivrig pådriver, og mesteparten av våre privilegier – det vil være feil å kalle det rettigheter – er fratatt oss, er det fremdeles håp om at også vi våkner før globalistene rekker å innføre sin totalitære verdensorden, med kronprinsparet «trygt forvart i bagasjerommet».
Nå som globalistenes falske og korrupte Covid narrativ faller fra hverandre, må vi være på vakt for andre hendelser som kan skape det kaoset de ønsker for å gjennomføre sin agenda.
Økonomisk kollaps og krig
Det mest åpenbare som kan og sannsynligvis vil skje er en nedsmelting av verdens bank- og pengesystem. Tidligere nyhetsbrev redegjør for dette, se her:
Archive - Rebel Yell Publishing (substack.com)
Kort fortalt er perioden vi er inne i temmelig lik perioden 1927-1932, Den Store Depresjonen, hvor «The Stock Market Crash» i 1929 markerte starten på 15 års økonomisk depresjon i den vestlige verden.
Dette innebærer at uansett hva våre politikere, sentralbankene og det private bank- og pengesystemet gjør for at vi skal komme oss ut av det uføret vi befinner oss i – USD 300 trillioner i gjeld mot USD 105 trillioner i 2008 (finanskrisen) – så vil bank- og finansmarkedet og dets institusjoner kollapse.
Valget står mellom «pest og kolera», mer presist «trykke» enda flere trillioner med «lissom penger» og dermed kollapse økonomien med hyperinflasjon, eller stanse «pengetrykkingen» og «livet i luksusfellen» ved å skru opp renten, og dermed kollapse økonomien med børs- verdipapir- og eiendomskrakk.
Normalt velger alltid politikerne og banksystemet å lempe kollapsen over på middelklassen og fattige ved å la inflasjonen (les: tapt kjøpekraft) løpe fritt. Problemet denne gang er at tallene er så mye større enn i 1929 at de ikke har noe reelt valg. «Skuta går ned» uansett fordi absolutt alle banker og finansinstitusjoner er «teknisk konkurs», og går for eksempel Deutsche Bank overende (prises som konkurskandidat av sine aksjonærer) da går alle andre banker overende. Det er derfor investoren Jim Rodgers kaller det som kommer for en kollaps av «bibelske proporsjoner».
Som jeg var inne på i forrige nyhetsbrev er det ingen ting bedre enn en krig for å passivere befolkningen og få oss til å tenke på andre ting; spesielt nå som Covid narrativet «faller i grus» og globalistene trenger en unnskyldning for den finans- og økonomiske kollapsen de er skyld i sammen med bank- og pengemakten.
Det er derfor en gal president, Biden, som er kjøpt og betalt av superglobalister som Bill Gates, George Soros m.fl. nå har beordret deler av USAs militære styrker til å være i fullt beredskap slik at de kan angripe Russland. Globalistene vet at alle deres hemmeligheter snart eksponeres av blant annet den nye og uavhengige sosiale plattformen Truth Social, et sted fritt for sensur og korrupte fakta sjekkere.
For de som er interessert i hva som skjer i Ukraina på grensen til Russland anbefales dette 8 minutter lange intervjuet med president Putin:
BREAKING! Putin: USA Is Using Ukraine As ‘Tool’ To Contain Russia - YouTube
Putins gjennomgang av de faktiske forhold er enkelt å «faktasjekke» og logisk sett er hans forklaring korrekt. Det er USAs president og hans «puppet masters, globalistene, samt NATO og Jens Stoltenberg og de samme «puppet masters» som er i ferd med å føre verden og Europas befolkning inn i en krig som i verste fall betyr tilintetgjørelse – en atomkrig hvor Europa og Norge er de første til å bli utryddet.
Spørsmålet er hvordan vi har havnet i denne dystopiske og svært farlige virkeligheten?
For å svare på det må vi ta et oppgjør med den venstrevridde, kulturmarxistiske agendaen våre folkevalgte – fra ytterste venstre til ytterste høyre – har vært med på å skape under kollektivismens, det politisk korrekte og «velferdsstatens flagg» siste 50-60 år. For å forstå hvordan vi kommer ut av elendigheten, må vi først forstå hvilket landskap vi befinner oss i og hvordan vi havnet her.
Vi er vår egen verste fiende
«You could have killed him. You’re an animal
Worse, I’m human»
(John Voight i «Runaway Train» Faksimile Google)
Det er umulig å ikke være skuffet over menneskeheten. Som individer liker vi å gi inntrykk av at vi er opptatt av etikk, moral, og rettferdighet, mens vi egentlig er sykelig opptatt av å moralisere; oftest i «kollektivismens ærend». De aller fleste av oss har ikke tålmodighet til å lytte og vi kan ikke vente med å avbryte andre. Slik er det når politikerne diskuterer på TV, og slik er det stort sett når vi diskuterer med venner og kjente. Blir tema «for følsomt» avfeier vi alt og alle med infantile utbrudd eller med den uangripelige og generelle påstanden om «konspirasjonsteorier». Beskyldninger om å være konspiratorisk er stort sett umulig å forsvare seg mot; altså har man tapt før diskusjonen er i gang. Den politiske korrektheten er grenseløs, og tør man utfordre den da blir man raskt «lyst i band» av de «politisk korrekte» for kjettersk adferd.
Kollektivistisk ansvarsfraskrivelse
Denne absurde tilnærming til kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner er farlig fordi den dreper mangfold og skaper et samfunn av hjernevaskede kollektivister, enhver statsmakts ønskedrøm. Verst av alt dreper den det frie og selvstendige individ, selve grunnstenen i et hvert samfunn som har ytringsfrihet og menneskeverd som det viktigste prinsipp for mellommenneskelige relasjoner; individ til individ og individ til grupper.
Vi liker å gi inntrykk av at vi er opptatt av rett og galt; at vi forstår viktigheten av å verne om rettsstaten og betydningen av lover som verner om enkeltmenneske, men bryr oss ikke, eller har ikke tid til å engasjere oss når urett finner sted; når vi hører om episoder eller hendelser hvor staten i ren maktutøvelse begår urett mot en forsvarsløs borger. Da angår det plutselig ikke lenger oss. Er uretten utført mot en venn eller bekjent strekker vi oss aller nødigst til en sympatierklæring og kan hende «sender vi en eske konfekt», men vi gjør ingen ting for å protestere mot ugjerningen. Som «gode kollektivister» tier vi. Vi er apatiske til det hele, og vårt engasjement begrenser seg til en symbolsk handling overfor den som lider under overgrepet. Med dette viser vi ikke bare at vi har nok med oss selv, men vi viser samtidig at vi ikke har tilstrekkelig moralsk ballast til å protestere gjennom handling mot noe vi vet er forkastelig og uholdbart. Det er feigt, men kan hende forståelig når den politiske korrektheten i et kollektivistisk samfunnssystem så til de grader setter dagsorden. Hykleriet i dette er grenseløs. Når ingen bryr seg eller protesterer, hva skjer med rettssikkerheten? Spør de som har vært ofre i NAV-skandalen.
Den moralske komfortsone
Vårt moralske ståsted og vårt ansvar som «del av noe større» stanser så fort vi beveger oss utenfor vår innsnevrede og svært begrensede «komfortsone». Som individer har vi latt oss redusere til den «benkeslitende kujon»; den som «fra tribuneplass» kan fortelle alle hva som er galt med absolutt alt, men som ikke «løfter en finger» for å gjøre noe med det. Dette er oppgitthetens og feighetens logikk; en kombinasjon av moralisme og apati, under dekke av sosialt akseptert selvopptatthet.
Norge er antakelig det siste land i den vestlige verden som tar et oppgjør med uinnskrenket statsmakt og et korrupt embetsverk. Inntil det skjer regjerer det kollektivistiske selvbedraget slik at illusjonen om en ydmyk, rettferdig og barmhjertig Statsmakt ikke skal rase sammen. Til slutt bryter samfunnet sammen under vekten av kollektiv ansvarsfraskrivelse. Tyngdeloven gjelder - også for det ultimate kollektive selvbedraget.
Moralsk «outsourcing»
Med en slik stakkarslig og ryggløs holdning til rett og galt, og enhver borgers ansvar for å kjempe for rettigheter generasjoner før oss har kjempet og dødd for, er det ikke merkelig at det er sosial uro, krig og konflikter overalt. Det moderne demokrati har for lengst «outsourcet» det moralske og rettslige ansvaret for «all skiten» til våre folkevalgte, som stort sett kun er opptatt av politisk korrekthet; i korthet det som gagner deres politiske ambisjoner. Derfor er politikerne blitt vår tids «sirkushester»; godt dresserte maktmennesker som verken har tilstrekkelig kunnskap eller moralsk ballast til å gjøre noe med det grunnleggende problemet; en stat som konsekvent ofrer individets rettigheter på «statens alter».
Montesquieu, Huxley og Orwells advarsel
Det er kanskje derfor den kjente politiske filosofen Montesquieu mente at hver generasjon trenger en revolusjon; for å holde oss våkne og på vakt mot enhver aggresjon og urett utført av staten mot individet. Det var derfor Aldous Huxley advarte oss i boken «Brave New World» for snart 100 år siden, og det var derfor George Orwell skrev «1984» og advarte oss igjen på dødsleie at «vi ikke måtte la det skje – at det var opp til oss å forhindre det». Samtidig advarte han oss om kostnaden ved å være politisk ukorrekt:
«I en tidsalder bygget på løgn er det å fortelle sannheten en revolusjonær handling. Jo mer du snakker sant, desto mer vil du bli hatet for det».
Kan hende er det derfor frontene er så tydelige og hatet så intenst i dagens nyhetsbilde?
Hvor ble det av deg, Bobby Fischer?
Hvilket bringer meg tilbake til utgangspunktet for ukens nyhetsbrev, ytringsfrihetens «bad boy», sjakk-geniet Bobby Fischer.
(Faksimile Google – Bobby Fischer)
Det er ingen tvil om at Bobby Fischer var et geni og særdeles eksentrisk. Det er vanskelig å komme utenom at han hadde narsissistiske trekk kombinert med konspiratoriske forestillinger. Mange mener at han var paranoid. Bobby Fischer uttalte uhyrligheter om mangt og mye som for det store flertall i befolkningen var vanskelig å svelge.
Men Bobby Fischer gal – neppe.
Og, uansett hvor støtende og provoserende Fischer kunne være kan ingen ta ifra Fischer at han var ekstremt belest, ei heller at han sa nøyaktig hva han mente, uansett konsekvenser.
Dersom vi «skreller bort» våre høylytte protester over Fischers syn og proklamasjoner om hvordan «verden henger sammen» og hvem som har skylden for alskens faenskap, så er det noe heroisk over en person – spesielt en verdenskjent person – som sier akkurat hva han mener og forsaker berømmelse, status og rikdom med å være 100% tro til sin overbevisning.
Det verden og Norge trenger er flere «Bobby Fischere»; mennesker vi kan forakte for sine ytringer; mennesker vi «er villig til å gi våre liv for deres rett til å si det de vil».
Det er dette ytringsfrihet, i sin enkelhet, innebærer. Ytringsfriheten skal være rå og brutal, ukrenkelig, fordi den er vårt eneste håp i kampen mot det kollektivistiske, globalistiske og politisk korrekte selvbedraget som er i ferd med å «drukne oss» i kulturmarxistenes forskrudde verden.
Ytringsfriheten stopper ikke hjemme i sofakroken mellom likesinnede, eller i regjeringslokalene blant moralsirende og politisk korrekte.
Det er i ytterkanten av det tålelige og uakseptable vi finner prisen for den absolutte og ukrenkelige ytringsfriheten; i Bobby Fischers tilfelle ved en ensom grav på en forblåst kirkegård med navn Laugardælir utenfor Selfoss, 60 kilometer fra Reykjavik.
(Faksimile Google)
God helg!