«De verste tyranniene blir alltid begått i de edleste hensikters navn» - Thomas Paine (1737-1809)
+ + +
«Men, hvordan skal denne lovlige plyndringen identifiseres? Helt enkelt. Se om loven tar fra noen personer det som tilhører dem og gir det til andre personer som det ikke tilhører. Se om loven gagner én innbygger på bekostning av en annen ved å gjøre det borgeren selv ikke kan gjøre uten å begå en forbrytelse» - Frederic Bastiat (1801-1850)
+ + +
«Frihet går aldri tapt på en gang» - David Hume (1711-1776)
(Faksimile Google)
Alle stater er kriminelle organisasjoner
I forrige nyhetsbrev (SANNHETENS ØYEBLIKK - by Hans Eirik Olav (substack.com) lenket jeg til en 3 timer lang podcast med redaktør Helge Lurås i iNyheter. For de som ikke har sett podcasten kan den lastes ned her:
Lurås #6 med Hans Eirik Olav - Pengetrykking, Bobler, Bank, Federal Reserve, Gull, Bitcoin - YouTube
I løpet av interjuvet var vi kort innom spørsmålet om en stat/statsforvaltning er nødvendig; altså trenger vi en stat for å sikre en fri og rettferdig samhandling mellom menneskene i et samfunn?
Svaret på spørsmålet er kategorisk NEI og det kan underbygges politisk, økonomisk, sosialt, og ikke minst moralsk. Det er ingen ting som er mer skadelig for et samfunn og mellommenneskelige forhold en statsdannelse og byråkratiet som følger med denne styreformen.
Alle stater er i større eller mindre grad kriminelle organisasjoner. Da mener jeg alle stater, ikke bare de som er totalitære og undertrykkende. Mange vil umiddelbart stusse over en slik kategorisk og alvorlig påstand. Vi lever i et demokrati, gjør vi ikke? Er ikke staten en garantist for dette demokratiet, for vår frihet og vår selvstendighet?
Innvendingene mot en slik påstand er lett å forstå. Vi har vokst opp med staten og statsmakt som en helt naturlig del av våre liv; helt fra barnsben av. Argumentet for denne påstanden er imidlertid enkel:
Tyveri, kidnapping og mord er alle kriminelle handlinger. De som er engasjert i slike aktiviteter på egne eller andres vegne, er pr. definisjon kriminelle.
Når staten skattlegger innbyggerne i et land, deltar staten i en handling som moralsk sett er ensbetydende med tyveri. Staten hevder den har større råderett over din eiendom enn det du har, og tar så mye av din formue og lønn som den mener den trenger, og har krav på. Du oppgir ikke retten til å råde over din egen eiendom frivillig, men med særlig tvangsgrunnlag for staten nedfelt i lov, og trusler om straffesanksjoner og fengsel, har du ikke noe valg.
(faksimile Google)
Du tvinges til å godta at den viktigste menneskeretten du har, som ligger til grunn for alle andre menneskerettigheter - nedfelt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og i Forende Nasjoners verdenserklæring - brytes av staten; dvs. eiendomsretten i betydningen din medfødte, iboende og absolutte rett til avkastningen av eget arbeid. Når denne grunnleggende forutsetning for dine menneskerettigheter brytes, hvilken tillit og betydning kan vi feste til EMK?
Når staten dømmer og fengsler mennesker for såkalt «offerløs kriminalitet», begrunnet i «preventive årsaker» eller vedtar obligatorisk militærtjeneste for en gruppe mennesker, er staten skyldig i kidnapping eller urettmessig fengsling.
Når staten deltar i kriger som ikke er rene forsvarskriger, er staten skyldig i mord. Det er bare fordi vi er blitt så vant til det, at vi godtar handlinger utført av staten som vi ellers ville betrakte som moralsk forkastelige og kriminelle. Problemet er at staten gjør som den vil, fordi den over tid har vokst seg sterk og inntatt en posisjon som er overlegen enkeltindividet. Dermed kan staten «med loven i hånd» forsvare handlinger menneskene i samfunnet anser for moralsk forkastelige, og som utvilsomt fører til strafferettslige tiltak når de samme handlingene blir gjort av innbyggerne.
Når staten finansieres ved hjelp av et fiat- pengesystem som tillater utstrakt plyndring av dine og mine innskudd i bankene, som i praksis innebærer at alle banker er teknisk konkurs og drives for kreditorens midler, dine og mine, dvs. et gigantisk «falskmyntneri», da bedriver staten bedrageri, underslag og svindel, hvilket og i følge norsk og internasjonal lov er strafferettslige handlinger.
Med andre ord er absolutt alle stater, den norske stat inkludert, kriminelle organisasjoner. Den eneste måten staten kan uføre kriminelle og umoralske handlinger (mot eget folk) er fordi de lover og regler som staten har innført gir staten rett til å begå straffbare handlinger som du og jeg umiddelbart vil settes i fengsel for om vi gjorde det samme. Staten er selve definisjonen på «kriminalitet satt i system».
Lovens betydning for frihet
Vi har gjennomgått en gradvis politisk forvandling fra en statsform basert på rettslige forankrede prinsipper og prosesser til en administrativ statsform hvor nye lover og lovendringer utformes og vedtas uten grundige prosesser og uten at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt, så som retten til å bli hørt, og maktutøvelse i økende grad utøves av byråkrater. Det er en skremmende utvikling fordi byråkrater, eksempelvis «ansiktsløse» departementsråd og statsadvokater oftest ikke står ansvarlig overfor noen. De gjør som de vil med oss og våre folkevalgte har sørget for at det er svært vanskelig, oftest umulig å forfølge all uretten som begås mot oss «med loven i hånd»
Makt og det moralske overtak
Det er bare en måte å forklare statens og politikernes grenseløse innblanding i livene våre. Som formyndermennesker er de opptatt av makt. En forutsetning for makt, er påvirkningskraft. Derfor er staten og politikerne helt avhengig av at vi oppgir den selvbestemmelsesretten vi har iboende i oss som selvstendige tenkende individer. Det kan de bare oppnå om de tar i fra oss muligheten til å tenke og handle på egenhånd, som voksne rasjonelle vesener.
Gjennom å frata oss vår egenverdi og behandle oss alle som selvdestruktive vesener, oppnår staten og politikerne det moralske overtaket. Bare gjennom en slik mistillit mot oss som enkeltindivider, kan staten og politikerne opptre som et slags overformynderi, som baserer seg på en kjensgjerning om at vi alle er ute av stand til å ta vare på oss selv.
Det er bare å registrere hvordan våre folkevalgte behandler oss til daglig for å konstatere hvilken forakt de har overfor eget folk, som de i utgangspunktet var ment å tjene.
Systemsvikt og politisk inkompetanse
I Norge er enorme summer i hendene på inkompetente personer; politikere og et altomfattende statsapparat uten begreper om hvordan man bygger og bevarer levedyktige virksomheter og håndterer folkets penger. Det er ingen styring, bare masse byråkrati.
Den ene politiske og økonomiske katastrofen avløser den neste; enten det gjelder milliardoverskridelser på Follobanen, Den norske opera eller Holmekollbakken. Absolutt alt politikerne «tar tak i» ender med katastrofe for norske netto skattebetaleren, som det dessverre finnes færre og færre av. De som kan flytter ut av landet fordi de innser at uansett hvor glad de er Norge, drives landet som et «nymotens supperåd» med stødig vei mot konkurs.
Systemet er lagt opp til en endeløs diskusjon om fordeling av skattemidler og oljepenger; verdiskapning, operasjonell drift og vedlikehold av «produktiv kapital» er fraværende, som om politikerne og byråkratene ikke vet hva det er for noe. Offentlig virksomhet og overformynderi fører til massiv systemsvikt.
Du finner ikke en eneste utenlandsk bedrift som ønsker å etablere seg i Norge. Vi har blitt «feite og late» og vår konkurransekraft er borte. Vi lider alle av sykdommen «Petromania», en euforisk tilstand av folkelig selvbedrag som følge av ekstraordinære karboninntekter, som over tid fører til utstakt korrupsjon og totalitære tilstander (Petromania - en reise gjennom verdens rikeste oljelan | ARK Bokhandel).
Med unntak av MDG og klimafanatikerne lever vi i troen på at vår oljerikdom kan redde oss fra enhver fare. Hos MDG og klimafanatikerne er selvbedraget om mulig enda større. Med religiøs overbevisning vil de ha oss tilbake til steinalderen for å redde oss fra planetens undergang, en undergang som blir kringkastet med stor entusiasme hvert tiende år siden 1960-tallet, men som aldri inntreffer, ei heller ser tydelige tegn på.
Med andre ord lever vi i et gedigent selvbedrag ledet av kunnskapsløse, inkompetente og stadig mer totalitære og militante politikere og byråkrater.
Administrasjonsvanviddet
Vi «administreres til døde» av en stat som har mistet totalt «magemål» i.f.t. offentlige forvaltningsoppgaver. Vi lever under et stadig økende og tilsynelatende ustoppelig overformynderi. Dette overformynderiet er en integrert del av det vi kaller velferdsstaten, og det har en utømmelig appetitt på stadig nye oppgaver og ditto inntekter for å finansiere det hele, i praksis skatter og avgifter.
Virkelighetsforståelsen hos politikerne og folk flest er nesten totalt fraværende. Vi oppfører oss som alkoholikeren som innser at han har et problem, men som tømmer barskapet så snart han kommer hjem fra AA møtet. Den eneste løsningen er å fornekte kuren som kan gjøre oss friske, og i stedet foreskrive mer av det samme som har gjort oss til misbrukere, dvs. mer skatt og avgifter, samt krydre det hele med mer tåkeprat om effektivisering av en offentlig sektor, som uansett hvordan vi snur og vender på det, er fullstendig ute av kontroll.
Når historien om vår oljerikdom blir skrevet, vil det være fortellingen om et håpløst økonomisk eksperiment tuftet på sosialistisk ideologisk vrakgods dømt til å mislykkes.
Vi har fått det verste av hva et representativt demokrati kan gi oss; Et samfunn gjennomsyret av statlig styring og ledet av en politisk elite som tror at de er utpekt til å detaljstyre alle mellommenneskelige- og samfunnsmessige forhold. Og kanskje det verste: Ansvarsløse og ansiktsløse byråkrater som sentrale premissleverandører for lover, regler og vedtak vi lydig må innrette oss for å forsvare vår rettmessige plass i samfunnet.
Staten er ansvarlig for plyndringen, pengepolitikken og inflasjon
I det nærmeste tar jeg for meg de tre viktigste former for plyndring av befolkningen hvor staten er ansvarlig:
Skatter og avgifter
Statlig pengetrykking
Inflasjon
Statlig plyndring 1: Skatter og avgifter
Det mest fremtredende og enkle bevis for at staten er en kriminell organisasjon er skatte og avgiftssystemet som er en direkte trussel mot det vi ynder å kalle velferdsstaten. Vi lever i illusjonen om at skatter og avgifter sikrer velferd, utjamning og solidaritet, når sannheten er det motsatte, samt at den egentlige hensikten til vårt bank- og pengesystem samt våre politikere - som antakelig ikke forstår det - er å sette det pengepolitiske pyramidespillet i en situasjon hvor folket stiller som garantist når dette bank- og pengesystemet, som følge av bankenes og politikernes pyramidespill, går overende, slik det gjør med jevne mellomrom, eksempelvis i 1989 og 2008. Vi er m.a.o. lurt «trill rundt» og utnyttes på det groveste i strafferettslig forstand.
En krone i skatt er en krone bortkastet for felleskapet
Når en krone inndras i skatt og brukes, først til å lønne politikerne og byråkratene, dernest til å subsidiere eller støtte en spesiell næring eller et spesielt formål, bestemt helt vilkårlig/tilfeldig av våre politikere, da reduseres automatisk investeringer i annen produktiv virksomhet, med en krone, dvs. den samme kronen som ellers ville bidratt til økt verdiskapning og mer velferd for oss alle. Du og jeg, dvs. samfunnet som helhet, er taperen.
Statens omfordelingspolitikk lurer oss til å tro at vi får det bedre, til tross for at sannheten er at det er befolkningen som gjennom skatter og avgifter finansierer den negative differansen (det samfunnsmessige tapet) mellom avkastning på produktiv kapital og avkastningen på uproduktiv kapital.
All statlig virksomhet vil nødvendigvis avlede inntekter, ressurser og aktiva bort fra markedet. Søken etter en nøytral skatt, som bidrar til produktivitetskapning på lik linje med privat eller industriell kapital i et ellers fritt marked, er en umulighet, og ideen om en nøytral skatt er derfor en myte.
Altså: Både den første og den siste «skattekrona» brukes til verdireduserende virksomheter som er til stor skade for velferdsstaten. Enkelt sagt, utvannes hver skattekrone gjennom statlig byråkrati og en vilkårlig og uansvarlig politisk «omfordeling». Resultatet er en storstilet negativ verdiskapning, dermed en langsom, men uunngåelig kvelning av «velferdsstaten». De største taperne er fattige og middelklassen. Politikerne og byråkratene er «vinnerne» en stund, inntil system kollapser som en følge av uproduktivitet og manglende evne til å betjene gjeld.
Statlig plyndring 2: Statlig pengetrykking og bankenes bruk av dine innskudd
I tidligere nyhetsbrev har jeg brukt mye tid på å forklare hvilket pyramidespill bank- og pengesystemet er, blant annet her;
DET STORE LANDEVEISRØVERIET - by Hans Eirik Olav (substack.com)
Jeg nøyer meg derfor med en kort og forenklet oppsummering:
Private banker eiet/kontrollert av pengeeliten kan låne ut penger som ikke eksisterer kalt kreditt og kreve renter på det. Når banken sier til deg at "vi låner deg penger så du kan kjøpe det huset du ønsker deg, da sier banken egentlig at "vi vil skape endeløst med kreditt ut av innskyternes midler og bruke denne nyskapte kreditten til å låne deg penger som egentlig ikke eksisterer mot å eie huset ditt inntil du har betalt oss tilbake - med renter". Mennesker og familier blir "kastet ut på gaten" og mange mister jobben når de ikke er i stand til å betale tilbake "penger" som aldri har eller kan eksistere - og som dermed aldri skulle vært lånt ut i det hele tatt.
Den beste forklaringen jeg har funnet på hvordan denne plyndringen av dine innskudd foregår – med statens velsignelse og medvirkning – er denne videoen av den kjente økonomen Mike Maloney. Dersom du er interessert i å redde sparepengene dine fra å ende opp i lommene på eierne og ledelsen i banken du bruker, bør du sette av 29 minutter til å se denne:
Inflation: The Biggest Scam In The History Of Mankind - Hidden Secrets of Money Ep 4 - YouTube
Vær klar over følgende: Når innskudd går inn på din bankkonto er ikke lenger pengene dine, men et lån til banken. Du er en kreditor som helt uvitende lar banken skape ubegrenset med kreditt slik at banken kan tjene penger, ikke du, samtidig som du overlates all risiko dersom bankens bruk av dine penger går galt.
Som en følge av den ekstreme mengden kreditt banken skaper med dine innskudd har banken i realiteten kun 3-5% dekning for sine debitorforpliktelser, hvilket betyr at du taper alt når det går galt. Tenk på det som en konfiskasjonsmekanisme der banken helt kynisk «gambler med dine penger og for din risiko, og når det går galt, slik det alltid gjør med jevne mellomrom, da sitter du igjen med ingenting. I tillegg er det du – den norske skattebetaleren - som blir bedt av politikerne om å redde bankene fra konkurs.
Denne form for «pengetrykking» representerer således et gedigent falskmyntneri hvor debitor, banken, drives for kreditors, dvs. din og min regning. M.a.o. er alle banker, pr. definisjon og i henhold til konkursloven teknisk konkurs fordi de kun greier å gi deg og meg 3-4% tilbake av de innskuddene de har mottatt fra oss.
Banksikringsfondet – En dårlig vits
Når banksikringsfondet kun har tilstrekkelig kapital til å dekke ca. 1,5% av norske innskyteres midler, selv om vi blir lurt også her til å tro at våre sparepenger er «sikkert som banken», da vet vi at sparepengene våre er overlatt til kjeltringer og at kjeltringene i siste instans er våre politikere som velvillig lar det skje.
Viktigst av alt:
Denne plyndringen kunne aldri finne sted dersom ikke sentralmakten, dvs. staten og sentralbanken tillot det. M.a.o. er det våre folkevalgte som har skylden og ansvaret for dagens bank- og pengesystem. Våre folkevalgte har valgt å tjene mammon, dvs. bankene og pengemakten fordi det er pengemakten som til syvende og sist finansierer politikerne gjennom det fiat gjeldsbaserte pengesystemet.
Det er således statlig kriminalitet satt i system – et system svært få forstår konsekvensene av, men som stadig flere «våkner opp til».
Ta en titt på denne meget gode forklaring på bankenes og statens kriminelle handlinger mot eget folk gitt av Godfrey Bloom til EU parlamentet i 2013 (kun 2 minutter langt):
https://mail.google.com/mail/u/0/#inbox/FMfcgzGrcXmpsDbvtFQdWxpQGvVqltlc?projector=1
Statlig plyndring 3: Inflasjon
Inflasjon = økning i pengemengden – kun sentralbanker «trykker penger»
KPI (konsumprisindeks) = stigning i prisnivå som et resultatet av 1) over.
Inflasjon er her for å bli. Den kan ta pauser t.o.m. gå ned ved anledning, men når det har tatt 10-15 år og skape den inflasjonen vi har i dag, vil det ta lang tid å bringe den ned, med mindre vi får en omfattende økonomisk kollaps.
(faksimile Google)
Det er dessuten umulig å forhindre fortsatt inflasjon så lenge sentralmakten og sentralbanken setter rentenivået lavere enn inflasjonen; kort sagt er det liten nytte i «å amputere under kneet når betennelsen går helt opp til lysken». Dette burde selvsagt finansdepartementet og Norges Bank vite, men kan hende er formålet med økte renter andre enn å få bukt med inflasjonen?
Inflasjon = økonomisk undertrykking (av befolkningen)
Økonomisk undertrykking er når sentralbanken og staten stjeler fra befolkningen. Det skjer ved prosessen 1) og 2) se over, altså utvanner de valutaen (kronen). Det er gunstig for staten og ugunstig for befolkningen. Staten og banksystemet oppnår to ting;
Det første de oppnår eller forårsaker er at sparere (deg og meg) kun får 1-2% avkastning på innskudd i banken og når 2) over stiger, som følge av 1 over, til for eksempel 10%, da taper du 8-9% av sparemidlene dine pr. år. Det samme skjer med lønnen din og har foregått i mange tiår, som økonomen Keynes kalte det «en avsindig prosess som bare en av en million forstår».
Den andre de oppnår ved å utvanne valutaen er å redusere den enorme gjelden bankene og staten sitter på (inklusive dine bankinnskudd) gjennom den samme prosessen; altså er det gunstig for staten å betjene gjelden med en utvannet/større pengemengde, dvs. mer valuta som er verdt mindre for å betjene gjeld de ellers ikke kan betjene. Taperne er befolkningen, Vinnerne er staten og banksystemet.
Som med skatter og avgifter, som med pengetrykking, representerer også dette kriminalitet satt i system. Bankene og staten svindler befolkningen «med loven i hånd».
Kort oppsummert:
Norges Banks pengetrykking = prisinflasjon (KPI) = tapt kjøpekraft = skjult skatt på din og min inntekt = utvannet/redusert gjeld for bankene og staten = legalisert plyndring = Det store landeveisrøveriet = Den moderne slavestat
Videre:
Resultatet av sentralbankenes, bank- og finanssystemets og våre folkevalgtes plyndring av vanlige lønnsmottakere er at verdens aller rikeste – 10%’erne – har tilegnet seg ca. 90% av alle verdiene, mens vanlig lønnsmottakere sitter igjen med kun 10% av verdiene, men 80% av gjelden som har skapt verdiene.
Det er mye verre
Som sagt er bankene pr. definisjon, som en følge av Fractional Reserve Banking (FRL) – hvor bankene skaper ekstreme mengder kreditt (moderne form for falskmyntneri) ved gjentatt bruk av dine innskudd – teknisk konkurs.
Men det er mye verre enn det. På grunn av bankenes, for så vidt også forsikringsselskapenes elleville gambling i eiendomsmarkedet, aksje og obligasjonsmarkedet og spesielt derivatmarkedet er det 100% matematisk sikkert at de vil kollapse.
Siden finanskrisen i 2008 har verdens totale gjeld økt fra USD 105 trillioner til USD 305 trillioner, dvs. ca. 3 ganger større enn verdens bruttonasjonalprodukt. Som følge av fremtidige sosiale forpliktelser til helse, omsorg og pensjon er gjelden reelt sett mye større og uansett ubetjenelig.
Banker og forsikringsselskaper har i tillegg brukt dine og mine innskudd på renspikket gambling i derivatmarkedet; slik verdens nest rikeste mann, Warren Buffet, kaller det «Financial Weapons of Mass Destruction». Mer enn 2 kvadrillioner (2.000.000.000.000.000 dollar) i risikokapital er investert i derivater. Det enkleste eksempel på et derivatprodukt er en «renteswap», f.eks renten på huslånet ditt, hvor en bank bytter et fastrentelån med et flytenderente lån. For banken som sitter på den «flytende siden» vil risikoen være at rentenivået stiger og at swappen må innløses eller fornyes.
Eksempel: Nordeas egenkapital er 33 milliarder Euro (side 100 i regnskapet). På side 183 i regnskapet – i en fotnote – ligger det udetonerte finansielle masseødeleggelsesvåpenet – 6400 milliarder (6.4 trillioner) med derivater. En liten svingning i verdien på denne eksponering, f.eks. 0,5% så er egenkapitalen forduftet og Nordea bokstavelig talt konkurs. Med et derivatmarked på 2 kvadrillioner og et rentenivå som har steget 3-4% siste året er m.a.o. hele bank- og forsikringsmarkedet konkurs, ikke 1-gangern, men flere tusen-gangern. Fordi derivatmarkedet er uregulert og derivateksponeringen gjemt bort i bankenes regnskap, hos Nordea på side 183 – etter politikernes ønske og uvilje mot å regulere dette – kan denne storstilte svindelen foregå i hemmelighet godt begravet med de størte og mest velrenommerte revisorselskapenes godkjennelse. Alle deltar. Alle plyndrer hverandre så godt de kan inntil det hele sprekker.
Når det går galt, slik det alltid og med jevne mellomrom gjør (bl.a. i 1989 og 2008) da blir vi, befolkning, løyet til av bankene og politikerne om hvorfor det har gått galt, og at vi, skattebetalerne og innskyterne, som har tapt alt allerede, må stille opp med friske skattemidler for å redde bankene, forsikringsselskapene og politikerne fra den galskapen og storstilte svindelen de har påført oss.
Er du fremdeles i tvil om staten er kriminell organisasjon?
Er du fremdeles i tvil om hele dette avsindige systemet vil kollapse?
Er du fremdeles i tvil om hvem som blir sittende igjen med «Svarte Per»?
Roten til alt ondt
Siden FRL systemet og pyramidespillet med dine og mine lønnsinntekter og bankinnskudd er den viktigste, grunnleggende forutsetningen for denne statlig sanksjonerte plyndring av befolkningen, samt befolkningen som livreddende garantist for bank- penge og det politiske systemet når det kollapser, kan det være nyttig å se litt nærmere på skattens legitimitet og virkemåte.
Hvem har best nytte av skatten?
Det er viktig å huske på hvem som har fordeler av skatter? Først og fremst er det de som 100 prosent av tiden lever av skatteinnkreving; byråkratene og politikerne, dvs. statsapparatet. Denne gruppen betaler ikke skatt overhodet, fordi skatten de avkreves, kommer fra skatt som allerede er innkrevet under tvang fra andre. Skatten de betaler er m.a.o. en «bokføringsfiksjon». Er det noen grunn til å tro at disse menneskene er interessert i en grunnleggende diskusjon om hvordan skatten påvirker den skapende produktive kapitalen, som kun er egnet til å påvirke deres egen maktposisjon og stilling i negativ forstand?
Andre som drar fordel av skatter, er alle de som på den ene eller andre måten er netto skattemottakere; alle de som på den ene eller andre måten har sugerøret inn i statskassen, med byråkratenes og politikernes medvirkning og velsignelse. Det dreier seg om statlig sanksjonert plyndring.
Det kanskje viktigste å forstå med skatter, er hvordan og hvorfor skatter er så utbredt og nærmest umulig å gjøre noe med. Svaret er dette:
Når en stat over tid har lykkes med å samle en stor nok gruppe mennesker byråkrater, politikere og netto skattemottakere), til ukritisk støtte av (velferds)statens formål, da kan staten trygt gå ut ifra at ignoranse, apati og oppgitthet fra resten av befolkningen sørger for tilstrekkelig passiv støtte for å kunne redusere enhver aktiv motstand mot denne styreformen. Apatien er selvfølgelig godt hjulpet av at staten har et inndrivingsapparat, som med nådeløs presisjon og med «loven i hånd» opptrer som lovgivende, utøvende og dømmende myndighet ved å forfølge og fengsle de som ennå ikke er apatiske til plyndringen.
Infantilitetsargumentet
Det mest usaklige argument for skatteplikten, er antakelig at fordi vi har opphold i landet, så har vi også godtatt å betale skatt til «felleskapet» eller «spleiselaget». Vi er født her. Vi har ikke flyttet til et annet land, og vi har derfor gitt vår stilltiende aksept om å betale skatt. Det er m.a.o. en medfødt aksept. Filosofen David Hume sammenlignet dette med en person som blir tatt om bord i et skip mot sin vilje, og får beskjed om at han kan velge mellom å adlyde kapteinen eller hoppe over bord.
Skattens onde
Det grunnleggende ondet med skatter er at de bryter alle forutsetninger for å beskytte individets ukrenkelige rettigheter, dvs. menneskerettigheter. Skatt er ikke noe annet enn legalisert plyndring hvor den ene parten, staten, har en større rett til din eiendom inklusive avkastningen av ditt arbeid enn det du selv har.
Dette gjelder enten skatten inndrives direkte ved «selvangivelse» eller indirekte og skjult gjennom FRL-systemet (falskmyntneri) eller ved inflasjon og tap av kjøpekraft. Det er svindel og bedrag uansett.
Hvorfor finner vi oss i det? Det er fordi staten har brukt lang tid på å overbevise oss om at å frata oss våre naturlige, medfødte rettigheter, som igjen springer ut av vår menneskelighet som frie, tenkende individer, er til det beste for oss. Slik USA’s høyesterettsdommer Andrew P. Napolitano så korrekt oppsummerer dette:
«Når bilen vår blir stjålet av én person, får vi en følelse av moralsk forargelse fordi vi vet at det som skjedde med oss var galt. Men, når vi blir fortalt at det er akseptabelt hvis tyveriet av bilen vår blir gjort av et demokratisk flertall, institusjonaliserer det en måte å tenke på som sier at individet er statens tjener, og kun forsøker å klamre seg til eller tilrive seg en liten del av statens begrensede ressurser. Kort sagt, slik regjeringen og staten ser og behandler oss, er vi til for å støtte den, ikke oss selv. Finnes det noen bedre definisjon på slaveri?»
1929 = 2023 og det er Putins feil alt sammen
Det samme scenario som utspant seg i årene forut for Den Store Depresjonen i 1929, som varte helt til etter 2. Verdenskrig, utspiller seg nå. Sånn sett er 1925-1929 temmelig likt 2008-2023. Kollapsen har bare tatt lengre tid denne gang, fordi bank- og finansinstitusjonene og våre folkevalgte har klart å skyve den uunngåelige kollapsen foran seg ved hjelp av FRL-fiat pengesystemet.
Spørsmålet er ikke om, men når det kollapser og vi får en depresjon, som pga tallenes størrelse blir verre enn da alt krasjet i 1929.
(Faksimile Google")
Når kollapsen nærmer seg vil sentralmakten og pengemakten, akkurat som i 1929, finne noe og noen å skylde på, kanskje en oppkonstruert pandemi. La oss kalle den SARS Covid 2 eller Covid 19. For ønsket effekt og maksimal frykt stenger de ned samfunnet. Når ikke det er tilstrekkelig starter de en krig, kanskje i Midt Østen eller Ukraina, slik de har gjort ved alle slike anledninger opp gjennom historien.
Dersom faren for å bli avslørt er overhengende og risikoen for å bli stilt til ansvar for sine plyndringer og ugjerninger mot befolkningen er truende nok, velger de kan hende å fremprovosere en atomkrig, kanskje ved å sprenge Nordstream I og II i luften. Som alltid opp gjennom historien gjør det de må for å forhindre at deres avsindige penge- og plyndrer-system ikke skal avsløres.
Gull er penger
Den økonomiske og politiske filosofen Voltaire (1694-1778 - voltaire wikipedia - Søk (bing.com) skjønte at penger måtte være gull for å unngå korrupsjon. Med få unntak var dette standarden i 5000 år frem til 1971 da vi fikk et gjeldsbasert pengesystem administrert av sentralmakten og det private bankvesen.
Gull som penger garanterte et korrupsjonsfritt pengesystem fordi det hindrer politikerne i å bruke penger på alle mulige prosjekter vi ikke har råd til.
Det gjeldsbaserte FIAT SYSTEMET er selve garantisten for det gjennomkorrupte politiske og finansielle system – Det store landeveisrøveriet – som skjøt fart etter 1971 da president Nixon tok dollaren av gullstandarden, som er i ferd med å plyndre oss for alt vi eier og har.
Dagens skattesystem, enten skatten er direkte ilagt eller gjemt bort i FRL-systemet, eller som inflasjon, er det dette «rov- og plyndrer systemet som er «roten til alt ondt». Det er skattebetaleren, deg og meg, som over tid plyndres for alt vi eier og har, og som plukker opp regningen når bank- og pengemakten og politikerne kjører det hele grøfta.
Vi må ta friheten vår tilbake og det begynner med å ta tilbake kontrollen over pengesystemet. Samtitid bør vi antakelig erstatte sittende storting og regjering, samt store deler av statsapparatet med mennesker som bryr seg om oss?
Voltaire skjønte det for 300 år siden.
Det er på tide at også vi forstår det og plasserer ansvaret der det hører hjemme.
God helg!
Lenker for å kjøpe boken min, FARVEL MENNESKE, finner dere her:
Flott innbundet versjon: Farvel menneske (giutbok.no) – kr 399,-
Elektronisk versjon: Farvel menneske – e-bok (giutbok.no) – kr 250,-
Du kan også bestille den innbundne boken hos de fleste bokhandlere, så som nettboksiden til Ark eller Tanum
Du kan også kjøpe den elektroniske utgaven hos de aller fleste e-bokhandlere på nettet.
Du kan lese mer om boken på hjemmesiden: www.rebelyellpublishing.com
