(Deler av denne artikkelen er fra boken «Farvel Menneske»)
How fortunate for governments that the people they administer don’t think
Adolf Hitler
Absolutt alt henger sammen
I desember har prisen på gass i Europa steget til over USD 300/fat (oljeekvivalenter), hvilket tilsvarer 5 ganger tidligere «all time high».
Oljeanalytiker i DnB Helge Andre Martinsen uttaler til Dagens Næringsliv at «det er umulig å si hva som kommer til å skje de neste ukene. Markedet er nesten på grensen av kollaps. Hvis det blir en kald vinter kan man i verste fall tegne scenarioer hvor man får blackouts i Europa.
Spørsmålet som umiddelbart melder seg er hvorfor?
Jeg kommer tilbake til mulige forklaringer senere i nyhetsbrevet, men kan røpe allerede nå at det dreier seg om geopolitiske forhold hvor, og som alltid, en frysende og stadig fattigere europeisk befolkning blir sittende igjen med «svarteper»; lidelser og død i kjølvannet av politikernes maktsyke agenda.
Hva har Raymond Johansen og «Sleepy Joe» Biden til felles
Men, la oss først ta for oss «Sleepy Joe» Bidens uttalelse om USAs enorme gjeldsnivå; hvor den amerikanske presidenten nok en gang viser en hel verden at han kan like my om økonomiske forhold som en full sjømann kan om reindrift.
På Twitter uttalte Biden seg omtrent slik forleden dag:
«The USA has always been able to pay its debts. That is why I have decided to raise the debt ceiling»
M.a.o. forteller Biden hele verden at «med gjeld skal gjeld fordrives», og bekrefter at Bidens USA representerer det ypperste av det folk flest forbinder med «luksusfellen»; en komplett uansvarlig person som har mistet fullstendig kontroll over sine økonomiske forpliktelser og «dumper» sitt elleville overforbruk over på sine kreditorer; i USAs tilfelle alle kreditornasjoner som forer USA med varer og tjenester USA ikke kan betale for og som av den grunn «tvinger» de samme kreditornasjoner til å akseptere betaling av USAs enorme handelsunderskudd med «nytrykte dollar».
Det minner meg om byrådsleder Raymond Johansen som i 2013 (den gang partisekretær i AP) uttalte til Aftenposten at nedbyggingen av velferdsstaten og den (økonomiske) krisen i Europa skyldtes for mye liberalisme, for lavt skattenivå, og altfor lite reguleringer. Raymond mente at flere reguleringer fører til mer frihet. Ja, du hørte riktig: Mer regulering = Mer frihet. Forstå det den som kan?
Men Raymond hadde enda flere godbiter på lager. I likhet med «Sleepy Joe» Biden mente han at det var helt nødvendig å forgjelde den europeiske og norske befolkning for å skape den perfekte sosialistiske velferdsstat. Partisekretær Raymond forklarte sin økonomiske voodoo-øvelse med følgende uttalelse:
«Underfinansieringen har bygd opp gjeld som nå må betales tilbake med penger som egentlig skulle gått til velferd».
I Raymond’s og Sleepy Joe’s verden låner vi m.a.o. penger til varer og tjenester vi egentlig ikke har råd til, og når vi blir bedt om å betjene gjelden, så unnskylder vi vår manglende betjeningsevne med å si at vi i stedet ønsker å forgjelde oss ytterligere for å skape enda mer velferd.
Hvor kommer disse crazy ideene fra?
Merkelig nok springer noen av disse vanvittige påstandene ut i fra bl.a. nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, en utpreget disippel av den kjente britiske økonomen John Maynard Keynes (derav begrepet «keynesianer»), som i disse dager matcher Raymonds og Sleep Joes elleville påstander om økonomiske forhold med å påstå at stigende inflasjon – hvilket er det samme som tapt kjøpekraft på den krona Ola og Kari bruker til å kjøpe mat og klær for» er et utpreget gode for Ola og Kari og resten av middelklassen og de aller fattigste. M.a.o. mener nobelprisvinner Krugman at desto mindre penger Ola, Kari og «Petter uteligger» har til å kjøpe mat og klær for, samt betale ekstremt høye strømpriser med, desto bedre blir velstanden for Ola, Kari og Petter uteligger.
Krugman er Keynesianer og er enten kunnskapsløs eller ondskapsfull når han usminket uttaler at det er OK å sende regningen for sentralbankens og politikernes uansvarlige pengebruk til middelklassen og de fattige, men i Norge er han utvilsomt i godt selskap. Nær sagt hele det akademiske miljø på Blinderen og NHH er keynesianere, og snart har vi den verste av dem alle som sentralbanksjef.
Med Jens som sentralbanksjef og løpegutt for pengemakten vil følgende utvikling i USA, som i Norge, fortsette med uforminsket styrke, med mindre systemet kollapser før eller etter at Jens inntar sjefsstolen i Norges Bank:
Har dagens skyhøye gasspris noen sammenheng med ovenstående grafer; altså er det noen sammenheng mellom den negative økonomiske utviklingen for middelklassen og dagens gasspris? Er det norske og europeiske folk nok en gang ofrene i et større geopolitisk (skue)spill? Det kommer an på «øynene som ser».
Forklaringen fra DnBs oljeanalytiker, som kun er et ekko fra vestlige politikere, er at Russland, som står for 40% av gassleveransene til Europa, populært sagt «har skrudd igjen krana». Putin kaller beskyldningen som galskap og har et poeng: Hvorfor skulle Russland skru av gassen til Europa når prisene og inntjeningen for Russland som gasseksportør er høyere enn noen gang, og Russland med en slik meningsløs handling samtidig pådrar seg vreden fra nesten en milliard «frysende» Europeere? Putin begrunner det hele med at de største europeiske landene, spesielt Tyskland og Frankrike, har stanset importen fra Russland med hensikt ved å la vær å sende «Purchase Orders», slik avtalen mellom Russland og de europeiske landene forutsetter.
Hvilke av ovennevnte forklaringer er mest logisk?
Og, er det noen som helst logikk i at energi- og strømprisen i selvforsynte Norge plutselig skyter i været i takt med gassprisene i Europa? Kan forklaring være at Norge støtter Europa og USA i et geopolitisk spill for å få Russland og Putin til å se ut som en desperat despot som begår selvdestruktive handlinger uegnet til annet enn å isolere Russland enda mer, samt ødelegge den russisk økonomien? Igjen, hva er mest logisk? Og hva med det norske og europeiske folk som betaler prisen for disse skyhøye gass- og strømprisene og som bokstavelig talt risikerer å fryse ihjel dersom vinteren blir kald nok?
Er det mulig at norske og europeiske ledere driver et kynisk geopolitisk spill hvor den norske og europeiske befolkningen «ofres»? Kan vår nye statsminister være så kynisk og menneskefiendtlig at mens Norge tjener grovt som gasseksportør, fryser det norske folk fordi den samme statsministeren er med på å skru de norske strømprisene i været? Er det lov å spørre?
Burde spørsmål stilles, f.eks. til europeiske ledere om å legge frem bevis for at de har sendt «Purchase Orders» til Russland, slik avtalen krever? Og, hvis vi overhode får svar og svaret er nei – ingen «Purchase Order» er sendt - er det lov å spørre hvorfor?
Og burde vi kreve en bedre og mer grunnleggende forklaring fra vår statsminister på hvorfor skyhøye strømpriser spiser stadig mer av husholdningsbudsjettet til Ola, Kari og den stadig fattigere norske pensjonisten?
Oppvåkningen og håpet om en ny begynnelse
Dagens egentlige tema er derfor hvorfor vi lar våre folkevalgte «slippe unna» med disse ekstremt ødeleggende økonomiske tiltakene, stadig flere frihetsberøvende lover og reguleringer, og like vanvittige forklaringer når de usminket gir til kjenne hvor kunnskapsløse de er om mellommenneskelig samhandling og økonomiske sammenhenger. Er det lov å spørre om det skyldes noe mer enn dumskap?
For å vite hvor du skal, er du først nødt til å forstå hvor du er, og det er denne gryende forståelsen vi nå ser tydelige tegn på i befolkningen; selv om den norske ikke-spørrende og statstroe befolkningen foreløpig ikke har våknet opp i like stor grad som fredselskende mennesker i resten av verden. Men, det er noe på gang, og kanskje nyttårsskiftet vil markere «en ny begynnelse» - også for nordmenn flest - som gjør Hitlers ord om en ukritisk og ikke-tenkende befolkning til skamme?
Hva er frihet, egentlig?
I en tid da nordmenn helt ukritisk sprader rundt som lydige disipler ikledd et munnbind som beviselig ikke beskytter omverden (som å stenge myggen ute med et tennisnett) og som beviselig er helsefarlig å bruke, mens de stirrer olmt på slike som meg når jeg sprader rundt på kjøpesenteret uten munnbind, tenker jeg umiddelbart på Aldous Huxleys bok «Brave New World» og Huxleys utvetydige advarsel om ikke å la staten frata oss vår menneskelighet.
Satt på spissen må vi ta tilbake retten til å være ulykkelige; som ""The Savage i desperasjon uttrykte seg i Huxleys «Brave New World»:
"But I don't want comfort. I want God, I want poetry, I want real danger, I want freedom, I want goodness, I want sin."
"in fact," said Mustapha Mond, "you're claiming the right to be unhappy."
"All right then," said the Savage defiantly, "I'm claiming the right to be unhappy."
"Not to mention the right to grow old and ugly and impotent; the right to have syphilis and cancer; the right to have too little to eat, the right to be lousy, the right to live in constant apprehension of what may happen tomorrow; the right to catch typhoid; the right to be tortured by unspeakable pains of every kind."
There was a long silence.
"I claim them all," said the Savage at last.
Mustapha Mond shrugged his shoulders. "You're welcome," he said.
Hva er det The Savage ønsker å formidle om begrepet frihet? At det har en kostnad? At det er verdt å kjempe og dø for? At det er ulogisk og dypt urettferdig å ta friheten i fra oss, uansett grunnlag?
Frihetsberøvelsen
Den 4. Januar 2018 var familien samlet i leiligheten på Bekkestua. Klokken nærmet seg 17 og fristen for å melde meg til soning av en 4 års fengselsstraff ved Ullersmo høysikkerhetsfengsel var i ferd med å renne ut. Jeg så smerten og rådvillheten i øynene til mine to døtre og min ektefelle, da jeg famlende og med «gråten i halsen» grep kofferten med mine aller nødvendigste eiendeler og ba de en siste gang om at vi skulle «holde rundt hverandre», før jeg motvillig og langsomt løsnet meg fra det fortvilede favntaket og forsvant ut i nattemørket for å bli kjørt til fengselet.
Denne hendelsen og det som fulgte i mine 2 år og 8 måneder «bak lås og slå» - borte fra mine aller nærmeste - innebærer at jeg forstår begrepet «frihet» på en helt annen måte. Fengselsoppholdet har gitt meg både evne og vilje til å forstå hva «The Savage» så desperat ønsker seg når han på verst tenkelige vis beskriver hva frihet egentlig betyr for noe.
Kort fortalt krever han retten til å være ubeskyttet mot de verste sykdommer, og han krever en ubetinget rett – som menneske – til å være ulykkelig – uten innblanding fra reguleringskåte politikere og statsbyråkrater - fordi det er det frihet i sin enkleste og mest brutale form innebærer.
DET ER DENNE FRIHETEN RAYMOND, JONAS OG CAMILLA VIL TA I FRA OSS PÅ LISTIG VIS NÅR DE APPELER TIL VÅR SOLIDARITETSFØLELSE – NÅR DE SOM «DJEVELENS SENDEBUD» BER OSS OM Å VISE ANSVAR OVERFOR HVERANDRE MED SINE FORMANINGER OM Å TA VAKSINEN, BRUKE MUNNBIND OG STENGER NED LANDET.
SOM THE SAVAGE SÅ ELEGANT UTTRYKKER DET BER RAYMOND, JONAS OG CAMILLA OSS OM Å OFRE DET MEST DYRBARE ET MENNESKE ER I BESITTELSE AV: DEN MEDFØDTE OG IBOENDE FRIHETEN TIL Å BESTEMME OVER OSS SELV, FORUTEN HVILKET MENNESKEVERDET FORSVINNER FOR GODT.
Veien fra demokrati til tyranni – en helt naturlig prosess
Opp gjennom historien har veien fra demokrati til tyranni alltid vært helt naturlig og uunngåelig fordi befolkningen alltid aksepterer reduksjon i frihet mot offentlige goder fra styresmaktene; helt inntil friheten er fullstendig borte.
Norge er i så måte skoleeksemplet på denne relativt korte reisen – fra Philips Petroleum boret den første oljebrønnen i Nordsjøen for snaut en mannsalder siden og frem til i dag – en reise som med rette kan kalles veien mot det sosialistiske, kommunistiske og fascistiske samfunn. Kjært barn har mange navn. Det tyranniet vi nå ser konturene av fra våre folkevalgte er den uunngåelige endestasjonen på denne totalitære reisen.
Reisen mot det totalitære samfunn er m.a.o. en helt naturlig prosess i et hvert demokrati.
Slik Thomas Jefferson uttrykte seg:
«Selv under den beste og mest hensynsfulle utøvelse av statsmakt vil de som sitter ved makten over tid og umerkelig pervertere og konvertere samfunnet til et tyranni»
Alexander Tytler, en skotsk økonom og historiker hadde følgende tilleggsbemerkning:
«Et demokrati er alltid midlertidig i sin natur; det kan simpelthen ikke eksistere som en permanent statsform. Et demokrati vil fortsette å eksistere inntil det tidspunkt da velgerne oppdager at de kan stemme frem generøse gaver (tjenester) fra det offentlige. Fra dette tidspunktet vil et flertall alltid stemme for de kandidatene/partiene som lover flest goder, med det resultat at et hvert demokrati kollapser på grunn av løssluppen finans- og pengepolitikk, hvilket alltid etterfølges av diktatur.»
Denne beskrivelsen er nøyaktig hva vi er vitne til i nær sagt hele den industrialiserte verden i dag, og forklarer hvorfor byrådsleder Raymond uten blygsel – som i George Orwells dystopiske roman «1984» - over høyttaleranlegget på T-banen «beordrer oss» til å brukemunnbind, og hvordan Camilla og «folkets favoritt» Nakstad kan «beordre oss» til å ta 2, 3 og 4 doser av en uprøvet og beviselig farlig vaksine med alvorlige og dødelige bivirkninger, stikk i strid med menneskerettighetene og Nuremberg koden.
«Hver generasjon trenger en revolusjon» – Montesquieu
Det er av ovennevnte grunner – når våre folkevalgte svikter sitt folk ved å sette til side hevdvunne (menneske)rettigheter – at Jefferson, likhet med filosofen Montesquieu anbefalte «gjentatte revolusjoner» for å motvirke våre folkevalgtes naturlige og uunngåelige tendens til å frarøve folket frihet, som alltid begrunnes med at det er «til samfunnets beste» i solidaritet til, ja nettopp, befolkningen.
De mest tydelige tegn på at våre folkevalgte leder oss inn i fascismen er når vi ser stadig nye lover, regler og forordninger som begrenser vår frihet, samtidig som skatt- og avgiftsnivå økes i kombinasjon med stadig større løfter om offentlige goder, som statsbyråkratiet ikke har noen mulighet til å innfri uten at økonomien kollapser.
Avslutningen av demokratiet
Neste steg i dette triste scenario er når våre folkevalgte innser at de ikke kan oppfylle alt de har lovet og løgnene avsløres av en befolkning som blir stadig mer frustrert og forbannet. Den naturlige reaksjonen fra politikerne og statsapparatet i et hvilket som helst demokrati er da å gi politiet og til slutt militæret utvidede fullmakter for å slå ned på stadig større protester fra befolkningen, slik vi nå ser groteske eksempler på i Australia og Østerrike (skulle tro de hadde lært litt fra to verdenskriger), og i byer som London, Paris, New York, Boston, Roma m.fl.
Også i solidaritetskonforme Norge har en ellers apatisk og søvndyssende befolkning så smått begynt å forstå at noe er riv ruskende galt. Spørsmålet er når vår nye statsminister og vår antatt nye sentralbanksjef, Jens, knebler enhver protest med politiske og økonomiske tiltak – gjort i solidaritetens navn – som bringer landet det siste viktige steget inn i det fascistiske diktatur – uten at vi helt forstår hva som skjedde.
Brytningstid
Vi befinner oss i en brytningstid. Aldri før har vårt demokrati og vår frihet vært under et så stort press som nå. Aldri før har vi vært nærmere en totalitær verdensorden enn det vi er i dag. Aldri har Norge vært mer korrupt og styrt av så kunnskapsløse, selvopptatte og maktsyke politikere og byråkrater som i dag. Allikevel virker det som om vi ikke ser eller forstår alvoret.
Vi lar en såkalt pandemi, som ikke er stort verre enn en forkjølelse eller influensa, med en dødelighet på noen promiller styre livene våre mens vi løper rundt som «skremte, forvirrede høns» og kjefter på hverandre om munnbindbruk og sosial omgang med våre aller nærmeste. Vi gir gladelig våre folkevalgte utvidede fullmakter som de i sin iver etter å styre oss ubønnhørlig ender i en politi- og militærstat.
Vi tror vi lever i kunnskapens og opplysningens tid, men sosiale medier, moraliserende kollektivisme og politisk korrekthet gjør oss dummere og dummere for hver dag som går. Med dumskapen kommer likegladheten, og med den det korrupte samfunn; et samfunn styrt av korrupte politikere og byråkrater som til slutt tråkker på alt og alle, fordi vi tillater det.
Oppvåkningen
Vi er nødt til å våkne opp. Det er ikke godt nok å "stå på sidelinjen" og opptre apatisk til verden rundt oss. Vi er nødt til å ta tak i de maktstrukturer som daglig regulerer og bestemmer over livene våre.
Da må vi i så fall begynne med en helt annen og prinsippfast livsanskuelse:
Hva om vi ikke lenger aksepterer at staten foretar handlinger som er ansett som moralsk forkastelige og/eller kriminelle om de ble foretatt av deg og meg? Hva om vi viste vilje og mot, og tok til motmæle mot et pengesystem og et politiker- og byråkratstyrt samfunn som har gjort oss moralsk impotent, økonomisk fattige og ødelegger det økonomiske grunnlaget for fremtidige generasjoner.
Vi må ta friheten vår tilbake fordi frihet er ensidig positivt for alle mellommenneskelige forhold. Frihet vil skape et bedre, mer bærekraftig og lykkeligere samfunn.
Til syvende og sist må vi forstå at mennesket selv og dets nærmeste familie og omgangskrets er best egnet til å oppdra og ta hånd om hverandre, og at en allmektig stat og dets ansiktsløse byråkrater er spesielt uegnet til å påta seg dette ansvaret. Historien har vist oss, gang på gang, at sistnevnte over tid alltid fører til økonomisk kaos og ufrihet, til slutt despoti.
Vi må ta friheten vår tilbake fra pengemakten og politikerne. Om vi ikke gjør det er vi dømt til "evig fortapelse".
Fra fengslet
På veggen i cellen min på Ullersmo Fengsel og senere på Bastøy fengsel, hang det to brev fra mine døtre, ved siden av bilder av begge to og min ektefelle. Det var det siste jeg så på før jeg slukket lyset for kvelden. I det første brevet siterer min yngste datter Andre Bjerke:
"Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til meg, fjern som en underjordisk strøm - og reiste meg opp;
Hva er det du vil meg?
Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro at du bare har drømt.
I går ble jeg dømt. I natt har de reist skafottet i gården. De henter meg klokken fem i morgen!
Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. Der finnes vel skikkelige folk iblant?
Bror, du har meget å lære!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!
Men en som ikke vil dø i flokk, får prøve alene på bøddelens blokk."
I det andre brevet fra min eldste datter noen visdomsord fra «How to kill a Mockingbird» av Harper Lee:
"Shoot all the bluejays you want, if you can hit'em, but remember it's a sin to kill a mockingbird....Mockingbirds don't do one thing but make music for us to enjoy. They don't eat up people's gardens, don't nest in corncribs, they don't do one thing but sing their hearts out for us. Thats why it's a sin to kill a mockingbird."
.....fortsett å være en mockingbird, pappa....
Om sannhet
Et eller annet sted der ute finnes sannheten, rettferdigheten, respekten og ydmykheten for det menneskelige individ. Vi må bare ikke gi opp å lete etter den. Det er vår plikt å kjempe for den, ikke bare for oss selv men for våre medmennesker og etterfølgende generasjoner. Rettferdighet er en unnvikende elsker.
Vi - rettere sagt - du må ikke sove!
God Jul!