«Men jeg vil ikke ha trøst. Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha reell fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha godhet, jeg vil ha synd.»
«Faktisk,» sa Mustapha Mond, «krever du retten til å være ulykkelig.»
«Greit da,» sa Villmannen trassig, «jeg krever retten til å være ulykkelig.»
«For ikke å snakke om retten til å bli gammel og stygg og impotent; retten til å ha syfilis og kreft; retten til å ha for lite å spise, retten til å være elendig, retten til å leve i konstant frykt for hva som kan skje i morgen; retten til å få tyfus; retten til å bli torturert av ubeskrivelige smerter av alle slag»
Det var en lang stillhet
«Jeg krever dem alle,» sa Villmannen til slutt
Mustapha Mond trakk på skuldrene. «Vær så god,» sa han
(Brave New World | Summary, Context, & Reception | Britannica – Aldous Huxley)
(Faksimile Google)
(Jeg setter stor pris på alle som liker nyhetsbrevene så godt at de gir et lite bidrag ved å donere noen kroner til mitt arbeide. Det gir meg ekstra inspirasjon. Du velger selv størrelsen på beløpet ved å trykke på abonnementsknappen)
+ + + +
Hva er det Villmannen (The Savage) i Aldous Huxleys bok «Brave New World» fra 1932 ønsker å formidle til oss, rettere sagt til den store hopen med sovende mennesker som aldri vil lese dette nyhetsbrevet, men som daglig lar seg fore med alle løgnene vi blir fortalt om absolutt alt som foregår utenfor sofakroken av superpropagandistene på Løvebakken og i Akersgata; ekkokammer for en liten knippe maktsyke og dypt psykotiske EU byråkrater styrt med penger gitt til dem av bank-kartellet i City of London siste par hundre år?
Det Villmannen forgjeves forsøker å formidle til 99-prosenterne er at du, som et biologisk, tenkende menneske, har muligheten til å ta tilbake det Villmannen så desperat ønsker seg, som egentlig ikke er noe annet enn å få tilbake og bevare sin egen menneskelighet.
Det er denne menneskeligheten 99-prosenterne er i ferd med å miste for godt, og det er pengemakten, politikerne og alle våre byråkratiske institusjoner - The Deep State - som tar den fra deg, om vi lar de gjøre det.
+ + + +
Agendaen
Dette nyhetsbrevet er kort sammenliknet med det som er vanlig, og det er fordi nyhetsbrevet denne gang tar for seg advarselen fra Aldous Huxley, slik den presenteres i filmen «The Agenda» (Agendaen) som ble sluppet i går.
Lenken til filmen finner du mot slutten av nyhetsbrevet.
Filmen er avslørende og en tydelig advarsel om hva vi har i vente om vi ikke våkner opp fra den dype søvnen vi befinner oss i. Den bør sees av alle, hvilket er en oppfordring om å spre dette nyhetsbrevet med lenke til filmen «til hele Norges befolkning», med en anmodning om at folket åpner sitt hjerte og sitt sinn i forhold til den trusselen som henger over oss fra de som er ment å tjene oss; våre stortingspolitikere, vår regjering og vårt byråkrati, som har feilet folket helt fundamentalt i absolutt alle henseender – antakelig uten at det store flertallet av våre folkevalgte er klar over hva de er med på. De fleste av dem er, som 99-prosenterne, lurt trill rundt.
(Faksimile Google)
Den historiske konteksten – Society of the Elect
Vi må langt tilbake i historien for å forstå hvorfor The Agenda er en film hele Norges befolkning bør se. Vi kunne gått tilbake til Englands langvarige krig med Frankrike og Englands kolonisering av store deler av det afrikanske kontinent og Østen, hvor manglende penger til all krigføringen og Englands imperialistiske ambisjoner førte til opprettelsen av Bank of England, Englands sentralbank, i 1694, hvor fiat-penger ble introdusert av Kong William og hans hoff; eller slaget ved Waterloo i 1815, hvor Rothschild bank dynastiet sørget for at Wellington vant over Napoleon, hvor Rothschild brukte seieren til å kapre kontrollen over Bank of England; en kontroll som gjelder den dag i dag gjennom bankierne i City of London og på Wall Street.
Men, vi hopper over disse historisk begivenheter. Jeg har skrevet en del om det før på www.rebelyellpublishing.com. Vi hopper i stedet frem til året 1891, da en hemmelig forening av ekstremt rike og mektige menn ble etablert i London med et erklært mål om å ta kontroll over hele verden. Det som i dag ofte refereres til som The Committee of 300, gikk den gang under navnet «Society of the Elect» (De utvalgtes Samfunn, se «The White Mans Burden»), hvor medlemmene ble kalt for «The Secret Elite» (Den hemmelige eliten). Sentrale medlemmer på slutten av 1890-tallet og begynnelsen 1900-tallet var Cecil Rhodes (som fikk et land i Afrika oppkalt etter seg, Rhodesia, i dag Zimbabwe), Alfred Milner og Nathaniel Rothschild, eller «Nanny» (bestemor» som hans beste venner kalte han).
(Cecil Rhodes, en av grunnleggerne av Society of the Elect - “De utvalgte” - Faksimile Google)
For de som er interessert i historie anbefales boken til en av det tyvende århundrets mest respekterte historikere, Carrol Quigley, som i bøkene «The Anglo-American Establishment» og «Tradgedy and Hope» beskriver og dokumenterer hvordan denne lille gruppen superrike mennesker i det skjulte styrte det engelske imperiet, som en «skyggeregjering», uten at det engelske parlamentet visste noe om det, og derfor ikke kunne gjøre noe med det. Det mandatet de ga seg selv var, som nevnt, å ta kontroll over hele verden og på stiftelsesmøte i 1891, ble de første stegene planlagt og satt i sving. Kort sagt ønsket de totalt verdensherredømme, slik de fremdeles gjør gjennom den såkalte «globalismen», og de første stegene mot et slikt verdensherredømme var denne:
Erobre Transvaals gullgruver i Sør-Afrika ved å fremprovosere Boerkrigen i 1899-1902, gjennom skjulte kanaler/allianser slik at engelskmennene ikke fikk skylden, men ble oppfattet som «redningsmenn».
Ødelegge Tysklands ambisjoner og industrielle fremgang på samme vis; dvs. gjennom skjulte kanaler/allianser med blant annet Frankrike og Nederland (hvor de ga sine nederlandske kolonister staten Kongo i gave), hvor denne lille skjulte eliten med Milner & Co, Kong Edward VII og den unge fremadstormende Winston Churchill som falsk krigshelt, sørget for starten på første verdenskrig, nok en gang på listig vis, slik at engelskmennene ikke fikk skylden, men igjen fremsto som «redningsmenn».
Nøyaktig den samme fremgangsmåten ble brukt for å ta innersvingen på et gjenforent og sterkt Tyskland, med en formidabel industrimakt, da den samme eliten i etterkant av fredsavtalen i Versailles i 1920 (Versailles-traktaten – Store norske leksikon) arbeidet aktivt de neste 20 årene for å fremprovosere andre verdenskrig (1940-45), blant annet ved å kreve Tyskland for krigsskadeerstatning som tyskerne umulig kunne klare og som tvang det tyske folk ut i fattigdom og økonomisk ruin.
Dette ble gjort utenfor parlamentariske prosesser, av skyggeregjeringen (Socity of the Elect), totalt uvitende for det britiske parlamentet og statsminister Chamberlain som kom hjem fra Tyskland etter møte med Hitler i 1938 og proklamerte at møte var en ubetinget suksess; med Chamberlains egne ord «Fred i vår tid».
Det statsminister Chamberlain ikke visste var at «den hemmelig eliten» var i gang med sine egne planer for Tyskland, slik de fikk i stand Boer krigen og første verdenskrig. De ønsket desperat et nytt og avgjørende slag mot Tyskland, som de mente stod i veien for og var en trussel mot deres plan om verdensherredømme. Akkurat som med Boer krigen og første verdenskrig måtte hemmelige kanaler og allianser skapes, og disse alliansene måtte brukes for å fremprovosere krigen med Tyskland, slik at engelskmennene fremstod som «redningsmenn».
(Kilde: Carroll Quigley, The Anglo-American Establishment og Tradegy and Hope og Gary Docherty & Jim Macgregor, Hidden History – The Secret Origins of the First World War, Adam Lebor, Tower of Basel – The Shadowy History of the Secret Bank that runs the world)
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese disse bøkene fordi de forteller og dokumenterer en helt annen historie enn den vi er innpodet med helt fra barneskolen.
Som Napoleon engang så korrekt uttalte: «Hva er historien annet enn noe seierherrene blir enige om». Dette forstod Society of the Elect bedre enn noen.
(Faksimile Google)
Keir Starmer – Samme skiten, ny innpakning
Hvorfor er historien om Society of the Elect så viktig?
Fordi Englands statsminister Keir Starmer er levende bevis for at de samme kreftene som var i sving under Boer krigen fra 1899 til 1901, samt fremprovoserte både første og andre verdenskrig, nok en gang forsøker å få oss inn i tredje verdenskrig; nok en gang ved å etablere skjulte kanaler og allianser for å fremprovosere krigen mot Russland med Ukraina som stedfortreder, slik at engelskmennene, nok en gang, skal fremstå som «redningsmenn».
Engelskmennene, rettere sagt bankierne i City of London er eksperter på å la andre gjøre deres «dirty work» (dritt arbeide) og bryr seg ikke om at bort imot 1.5 millioner ukrainske soldater har dødd så langt, ei heller om deres «dirty work» fører oss ut i tredje verdenskrig. Gjennom deres hemmelige operasjoner, løgn og bedrag, mer enn 300 år tilbake i tid og frem til i dag, er de verdensmestre i løgn og bedraget mot sin egen og andres befolkninger. Det er bare å se på hetsen mot partiet FOR og professor Glenn Diesen for å konstatere at de har «balletak» på det offentlig aksepterte krigs-narrative. De «ler hele veien til banken», sin egen bank vel og merke.
(Montague Normann, Bank of England, som sammen med Hjalmar Schacht, sjef i Bundesbank Tyskland; var blant de viktigste pådriverne for opprettelsen av Bank of Intrenational Settlements i 1930, se kilde til boken Tower of Basel, over. De forble venner, selv om de angivelig stod på motsatt side i andre verdenskrig - Faksimile Google)
Hvordan vet vi dette?
Fordi samtalen mellom USAs Secretary of State Marco Rubio med Russlands utenriksminister Lavrov for få dager siden, som fremprovoserte samtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Putin noe senere, bekreftet at Trump ikke hadde kjennskap til droneangrepet på noen av Russlands viktigste militærbaser.
Etter samtalen er det klart av Trump og Putin er enige om at «andre sterke krefter» stod bak angrepet, og at målet var, ja nettopp, og som alltid, provosere noen andre til å starte konflikten, «drittjobben», med droneangrepet for å skape splid og forhåpentligvis krig mellom Russland og USA. Med andre ord nøyaktig samme fremgangsmåte som ved Boerkrigen for 125 år siden, samt første og andre verdenskrig senere. Målet denne ganen er å ødelegge Russland en gang for alle og med det sikre seg de enorme råvareressurser til både Ukraina som Russland. Det er derfor Boris Johnson dro til Kiev ens ærend på våren 2022 for å drepe fredsavtalen som Ukraina og Russland var enige om, og det er derfor Keir Starmer og bankierne i City of London ønsker at USA og Trump, skal utføre deres «dirty work» denne gangen.
(Boris Johnson og Lord Rotschild - Faksimile Google)
Det vi er vitne til er det siste desperate forsøket fra bankierne i City of London på å beholde «sitt imperium» og drømmen om verdensherredømme for pengemakten noenlunde intakt, koste hva det koste vil; tredje verdenskrig om det må til.
Med seg på laget har denne hemmelige eliten det engelske parlamentet med statsminister Starmer ved roret, samt Frankrikes Macron og Tysklands Merz, samt EU lakeien Ursual van der Leyen, og, kanskje den største falskspilleren av dem alle, NATOs nye generalsekretær Mark Rutte, som bokstavelig talt «kom inn fra kulden» og daglig forteller resten av Europa at vi er nødt til å «trykke» enda mer «juksepenger», hundrevis av billioner, som skal brukes på våpenindustrien og militæret slik at vi gi russerne grisbank en gang i fremtiden.
De er alle sammen «kjøpt og betalt» av de som i dag styrer The Society of the Elect fra bankenes maktsenter, City of London, en egen stat i staten, med sine forgreninger til alle neocons i Washington D.C. (tildels Wall Street) og Vatikanstaten; dette trebente monstre som alltid skal ha alle andre til å gjøre deres «dirty work» mens ungdommer sendes ut kriger og dør for at drømmen om en ny verdensorden skal realiseres; for dette trebente monstret.
Det er denne historien og dette vanvittige maktspillet som nå bestemmer fremtiden for Norges og verdens befolkning, og det er derfor vi er nødt til å få i stand en åpen og ærlig diskusjon med våre folkevalgte om det som skjer før vi befinner oss i tredje verdenskrig. FOR, partiet for fred og rettferdighet har «åpnet ballet», og vi må alle henge oss på for å få våre lokal- og nasjonalpolitikere til å bli med på en konstruktiv debatt om fiksjon og fakta, om krig og fred «i vår tid».
Hvordan få det til?
Nøkkelen til frihet for enkeltmennesket og fri samhandling mellom mennesker og samfunn, kan bare oppnås ved å ta ifra pengemakten monopolet over pengesystemet, derigjennom ta i fra våre politikere og statsapparatet muligheten til å opptre som pengemaktens håndlangere, så si "med loven i hånd" fortsette å undertrykke oss.
Uten penger - intet maktgrunnlag. Så enkelt og så vanskelig er det. Så, hvordan få det til?
Kunnskap og retten til å ytre seg om denne kunnskapen. Ytringsfriheten er absolutt og må vernes om. Den kan ikke og må ikke bli gjenstand for politisk styring, slik vi ser stadig tydeligere tegn på. Glenn Diesens motstandere må være de første til å forsvare Diesens rett til å uttale seg om krigen i Ukraina, og dersom de er uenige med han må kampen utkjempes på kunnskapens og faktaenes arena, ikke på personangrepenes arena. Sistnevnte fører ubønnhørlig til despoti og diktatur.
La oss starte den gode kampen med å spre filmen The Agenda til alle kjente og ukjente; her:
Da, kanskje vi unngår Aldous Huxleys vonde fremtidsvisjon fra 1932, forsterket av Huxley i 1961:
«I løpet av den neste generasjonen eller så vil det finnes en farmakologisk metode for å få folk til å elske sitt slaveri, og produsere diktatur uten tårer, så å si, produsere en slags smertefri konsentrasjonsleir for hele samfunn, slik at folk faktisk vil få sine egne friheter tatt fra seg, men gjerne nyte det, fordi de vil bli distrahert fra ethvert ønske om å gjøre opprør mot propaganda eller hjernevasking, eller hjernevasking forsterket av farmakologiske metoder. Og dette ser ut til å være den endelige revolusjonen.»
God helg!
Ytterligere kilder:
For de som ønsker å vite mer om hvordan den udemokratisk valgte EU leder Ursula von der Leyen og andre EU-byråkrater ødelegger Europa og opptrer som støttespillere for dagens Society of the Elect, anbefaler jeg denne:
For de som ønsker å vite mer om tanken og bakgrunnen bak opprettelsen av Israel som et senter for City of London og Society of the Elects drøm om en global verdensorden, med Baron von Rothschild og Lord Balfour, tidligere britisk statsminister, som sentrale premissleverandører, anbefaler jeg denne:
https://stopworldcontrol.com/israel/
Dette er kraftig kost, og jeg er ikke nødvendigvis enig i alt. Men, er ikke det poenget med en åpen og skarp debatt? Få synspunktene opp på bordet for å kunne skille fakta fra fiksjon, sannhet fra løgn, og gjennom det komme nærmere en felles forståelse? Hvordan skal vi ellers leve sammen som intelligente vesener?
Og, la meg fjerne «antisemittspøkelse» med en gang. Det er ikke antisemittisk å være kritisk til Israel og Israelske myndigheter fra tid til anden, like lite som det er antinorsk å være kritisk til Norge og norske myndigheter, fra tid til anden. Begge deler er riktig og nødvendig i et hvert samfunn basert på ytringsfrihet som et premiss for reelt folkestyre. Jeg har mange jødiske venner. Mange er enig med meg og de som ikke er det kan jeg allikevel ha en oppegående sivilisert diskusjon med.
Og helt til slutt, for de som ennå ikke har sett «Monopoly – Who owns the world», anbefaler jeg å se denne:
MONOPOLY - Who owns the world? [MUST SEE] This Will Explain Alot!
