Som Træernes Rødder nu og da blive blottede ved Grøftegravernes Spade, saa kan den flittige Historeforskers Graven stundom uformodet bringe Ting i Lyset, som længe have været gjemte og glemte
Eilert Sundt, Folkevennen (1865)
(Faksimile Google)
De intellektuelt prostituerte
Historien er stort sett skrevet av akademikere. Akademikere har en tendens til å fokusere på hoved-hendelsene; dvs. krigene og maktkampene mellom ledere og deres motstandere, både eksterne og interne. Av den grunn overser akademikere ofte de underliggende årsakene til et imperiums forfall og kollaps.
I tidligere nyhetsbrev (www.rebelyellpublishing.com) forklarer og dokumenterer jeg hvilket økonomisk og finansielt kaos våre politikere har skapt siste 15-20 år, faktisk enda lenger tilbake, som har gjort at vi i skrivende stund står overfor massiv inflasjon, stagflasjon, depresjon matvaremangel og kanskje også hungersnød.
Kort sagt: Norge importerer ca. 60% av det vi spiser, og lagrene vi har er tilnærmet det samme som «varer i transport», dvs. at når andre land stenger sine grenser for eksport for å prioritere mat til egne borgere, slik pågående tiltak i Tyskland og EU bærer bud om, da går Norge tom for mat etter noen dager. De som tror at Tyskland og EU «i solidaritet» sender sin befolknings «middag» til bortskjemte nordmenn, har en overraskelse i vente.
Myndighetene våre er selvfølgelig smertelig klar over dette, og diskuterer den uunngåelige krisen «på bakrommet», mest sannsynlig med heimevernet, politi og militæret i høyt beredskap, men de forteller ikke sannheten til de som betaler lønnen deres, en mer eller mindre intetanende, trofast og godtroende befolkning.
I dette nyhetsbrevet forsøker jeg å forklare hvordan vi har havnet i dette politikerstyrte vanviddet, slik at vi kanskje kan unngå at det skjer igjen. Altså, hvordan og hvorfor har vi «tillatt» at en «gjeng med kunnskapsløse, maktsyke og arrogante mennesker» styre landet vårt «uten mål og mening mot det uunngåelige isfjellet»? Hvordan har vi havnet i den dypt dystopiske situasjon hvor en «bunch med kulturmarxiser» diskuterer «bredden på E6», «sykkelvarebiler for å redde klima» og «hvor mange kjønn et menneske kan ha», mens landet «råtner på rot». Og, hvordan kommer vi ut av uføret?
Den historiske kontekst for dagens situasjon
I løpet av det attende og nittende århundre favoriserte majoriteten av arbeiderklassen i stigende grad laissez-fair og det frie markedet som best for deres lønn- og arbeidsforhold. Den industrielle revolusjonen og kapitalismen brakte velferd til arbeiderklassen, og med dette kunnskap og krav om arbeiderklassens rettmessige andel av rikdommen generert av det kapitalistiske systemet.
Denne nye verdensorden som oppstod som følge av kapitalismen og den industrielle revolusjon stilte den regjerende eliten overfor et enormt problem: En utdannet og våken middelklasse med krav om høyere levestandard. Hvordan fortsatt beholde sine privilegier og rikdom på bekostning av en undertrykt middelklasse? Mens tidligere statsforfatninger - fra absolutt monarki/kongedømme til militærdiktatur – var avhengig av samtykke fra et flertallet av befolkningen, må en «demokratisk» statsforfatning konstruere samtykke på en mer umiddelbar, dag for dag basis; nå mer «time for time, minutt for minutt» gjennom MSM og sosiale nettverk kontrollert av eliten.
For å få til dette, måtte den regjerende eliten på atten- og nittenhundretallet lure befolkningen på mange avgjørende og grunnleggende måter. Massene måtte overbevises om at tyranni var bedre enn frihet, at forretningskarteller (kooperativer) og privilegert industriføydalisme var bedre for forbrukerne enn et fritt og konkurranseutsatt marked; at monopol skulle innføres i antimonopolets navn, og at krig og militær storhet til fordel for de regjerende elitene virkelig var i den vernepliktige, beskattede og ofte slaktede offentlighetens interesse. Hvordan skulle eliten få folket til å tro på slike absurde ideer om rettferdighet og folkestyre?
Det enkle svaret var og er PROPGANDA, og for at propagandaen skal være effektivt trenger den regjerende eliten – pengemakten og politikerne – et korrupt akademia og en korrupt presse, foruten hvilket en liten og enormt pengesterk elite aldri vil kunne undertrykke massene. Greier politikerne å gjennomføre undertrykkelsen under dekke av «solidaritet, utjamning og likhet» er mye gjort.
Om prostitusjon
I alle samfunn er meninger formet og bestemt av de intellektuelle klassene, samfunnets «meningsformere»; nå mer de intellektuelt prostituerte . De aller fleste av oss har verken evne eller vilje til å formidle nye ideer og konsepter; tvert imot har de fleste av oss en tendens til å adoptere de ideene som forkynnes av de profesjonelle intellektuelle klassene, slik de til enhver tid formidles av korrumperte politikere og statsforvaltere; og, ikke minst, en korrumpert og sovende presse.
Gjennom historien har derfor despoter hatt langt mer behov for tjenestene til intellektuelle enn innbyggerne, og de har hatt råd til å betale for deres tjenester. For pengeeliten og deres håndlangere, politikerne, har alltid trengt meningsformende intellektuelle for å lure publikum til å tro at dens styre er klokt, rettferdig og godt, og nødvendig; holde oss sterke i troen om at "keiseren ikke er naken".
I tidligere tider var slike intellektuelle «kirkemenn», «religionens voktere»; det eldgamle partnerskapet mellom kirke og stat. Det var den gang religion og presteskapet stod sterkt, noe folket fryktet. For presteskapet var det «lett match» å informere, instruere og skremme sine undersåtter, befolkningen, om at kongen styrte etter «guddommelig befaling» og derfor måtte adlydes. I moderne tid er religion og presteskapet erstattet av historikere, lærere akademikere, teknokratiske økonomer, sosialarbeidere, sosiologer, leger og ingeniører, og, viktigst av alt en korrupt presse. Det er disse vi med rette kan kalle «de intellektuelt prostituerte».
«Indoktrinering» av massene er et nøkkelord i denne sammenheng, fra «krybbe til grav». Oppsummert slik av filosofen Rousseau:
«Mennesket kommer til verden fritt og overalt er mennesket i lenker»
Derfor sørget pengemakten og den politiske eliten for å ta kontroll over utdanning; gjennom et nettverk av offentlige skoler og universiteter; hvor de fritt kan indoktrinere elevene gjennom undervisning av den intellektuelt prostituerte læreren for å oppnå «blind lydighet» overfor denne alliansen mellom pengemakten og denne korrumperte «åndseliten».
I dagens samfunn har denne «djevelske alliansen» sine fangarmer inn i all offentlig virksomhet; barnehaver, skoler, universiteter, offentlig forvaltning, kvasi-intellektuelle «tenketanker» og «tankesmier» som Civita, Agenda og NUPI; et gedigent plyndrer- og snylternettverk av unyttige demagoger og «forståsegpåere». For å kunne finansiere denne utstrakte manipulasjon og indoktrinering av befolkningen har vi et «papir-pengesystem», nå mer elektronisk valuta, som i kombinasjon med stadig større skatter, avgifter og inflasjon (den skjulte skatten) plyndrer befolkningen for kjøpekraft, formuesgoder og frihet, slik at «plyndrer- og snylternettverket» kan vokse seg stort og sterkt, og enda mer korrupt og undertrykkende overfor befolkningen.
Vi har et samfunnssystem basert på plyndring av økonomiske og finansielle goder, nedbrytning av fri samhandling mellom «tenkende og moralistiske» mennesker av en politisk overklasse som kun er opptatt av sin egen makt og det systemet som gjør det mulig for denne politiske eliten å nyte privilegier ingen andre får tilgang til, - dagens eiere av bank- og pengesystemet. De fleste politikerne er så «innsauset» i dette gjensidige avhengighetsforholdet at de aldri oppfatter hvilket svik de er med på mot egen befolkning.
Vi står, bokstavelig talt, foran det totale sammenbruddet av det politikerne ynder å kalle «velferdsstaten», i moralsk, økonomisk, sosial og rettslig forstand; og fordi størstedelen av befolkningen er hjernevasket etter mange tiår med påvirkning fra denne «djevelens allianse», evner den ikke å se de stadig tydeligere varslene om den pågående samfunnskollapsen. Vi er lydige og tar «vaksinen», samt alt annet vi blir bedt om av en penge- og politikerelite som ikke lenger gidder å skjule sin forakt overfor egen befolkning.
Tidligere imperiers fall
"Erfaring har vist at selv under de beste styreformer har de som er betrodd makten, over tid, og ved langsomme operasjoner, pervertert den til tyranni." – (Thomas Jefferson»
Det er mye å lære fra historien når det gjelder tidligere imperiers oppbygging og den tilsynelatende uunngåelige veien mot total økonomisk og samfunnsmessige kollaps – om vi gidder å bry oss med det. Her er en kjapp gjennomgang av noen av de beste/verste eksemplene. Se om du kjenner igjen noen likhetstrekk til dagens «velferdsstat»:
Det persiske riket
Da jeg som barn ble undervist på skolen om det persiske imperiets forfall og kollaps, ble jeg fortalt om Keiser «Alexander den store», men jeg ble aldri fortalt at det var de persiske skattene og avgiftene på borgerne som stadig ble tyngre og mer undertrykkende og som til slutt førte til økonomisk depresjon og opprør, som igjen førte til enda tyngre skatter og økt undertrykkelse.
I økende grad hamstret konger gull og sølv, samtidig som de holdt gull og sølv ute av sirkulasjon for borgerne. Etter hvert førte pengesystemet til inflasjon og svekket kjøpekraft, og det ble det umulig å drive forretningsvirksomhet. Da Alexander kom til makten var Persia svekket av krigføring og interne økonomiske stridigheter, et skall av et imperium, og Persia var av den grunn relativt lett å beseire. Skatter, avgifter, inflasjon (redusert kjøpekraft) en utvannet valuta, der i gjennom moralsk, økonomisk, rettslig og samfunnsmessig nedbrytning ble perserrikets undergang.
Tang-dynastiet
Videre lærte jeg at Tang-dynastiet tok slutt som et resultat av den økte makten blant evnukkene, kamper med fanzhen-separatister og til slutt bøndenes opprør. Men, og som med perserriket, jeg ble ikke fortalt at Tang-dynastiets ekspansjonsbaserte krigføring krevde økte skatter, noe som førte til opprørene. Fortsatt krigføring nødvendiggjorde økt penge- og landutpressing av evnukkene, som resulterte i en brå nedgang i matproduksjonen og ytterligere skatter. Etter hvert som økonomien forverret seg og undertrykkelse av innbyggerne økte som følge av innføring av nye diktatoriske restriksjoner, lover og regler, forlot store deler av innbyggerne sine hjem for å «søke lykken» andre steder.
Kjenner du deg igjen?
Det spanske imperiet
I 1556 arvet Kong Filip II av Spania det som ble sett på som Europas mest velstående nasjon, uten tilsynelatende økonomiske problemer. Likevel, innen 1598, var Spania konkurs. Hvordan var dette mulig?
Kong Filip ønsket mer for Spania. Han ønsket at Spania skulle bli en stormakt. For å oppnå dette trengte Kong Philip flere skattekroner. Fra og med 1561 ble den eksisterende «servicio-skatten» regulert, og «crusada-skatten», «excusado-skatten» og «millones»-skatten ble alle innført innen 1590.
Over en periode på kun 39 år (mellom 1559 og 1598) økte skattene med 430 %. Høres det kjent ut? Selv om eliten den gang var fritatt for beskatning, ble gjennomsnittsborgeren beskattet til et punkt hvor både næringsutvidelser og offentlige innkjøp ble dramatisk redusert. Lønningene holdt ikke tritt med inflasjonen dette systemet hadde skapt. Prisen på varer steg 400 %, noe som førte til pris-og skatterevolusjon.
Ser du noen likhetstrekk til dagens politiske system og utviklingen for øvrig?
Selv om Spania mottok en mengde gull og sølv fra Amerika på denne tiden, gikk den økte rikdommen rett inn i Kong Filips krigsinnsats. Imidlertid klarte ikke de mer enn 100 000 soldatene å returnere til Spania med tilstrekkelig krigsutbytte til å betale for Kong Filips krigsmaskineri. Grandiose økonomiske maktambisjoner, enorm offentlig pengebruk og inflasjon beseglet til slutt Kong Filip og Spanias skjebne.
I et siste forsøk på å redde det «dødsdømte imperiet» fra økonomisk ruin utstedte Kong Philip statsobligasjoner, som, og i likhet med dagens enorme «pengetrykking», også det ved bruk av statsobligasjoner, skapte «penger ut av tynn luft» og utsatte kollapsen. Men pengetrykkingen, skapte enorm gjeld, nøyaktig slik eskalerende pengetrykking har «skapt» midlertidig lykke men enorm gjeld i dag. Under Kong Filip vokste gjelden til mer 8 ganger Spanias bruttonasjonalprodukt. Til sammenlikning har verdens samlede gjeld vokst fra 105 trillioner dollar i 2008 (finanskrisen) til svimlende 300 trillioner dollar i dag, hvilket er ca. 4 ganger verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Om det er 8 eller 4-gangern spiller liten rolle. Gjelden er uansett umulig å betjene og ingen sivilisasjon har noen gang overlevet slike gjeldsnivåer.
Akkurat som spanjolene på slutten av 1600-tallet har vi lånt enorme beløp fra fremtiden; fra det ufødte liv, slik at vi kan leve over evne i dag. Vi har forgjeldet våre barn, barnebarn, og oldebarn til det ugjenkjennelige, og ansvaret for dette «landeveisrøveriet» mot fremtiden er muliggjort av korrupsjonen mellom akademia og det politiske etablissement, finansiert av de som eier bank- og pengesystemet; gårsdagens monarkister og industriherrer, dagens «Klaus Schwaber», Nazi-Klaus og World Economic Forum og våre egne politikere som enten støtter eller er medlemmer av WEF og liknende plyndrer-organisasjoner.
Vil du vite mer om oppbyggingen av dette plyndrer- og snyltenettverket, se her:
MONOPOLY - Who owns the world? [MUST SEE] (rumble.com)
Spania erklærte seg til slutt konkurs, og med det forsvant Spanias tid som stormakt. Med folkets penger, skatter og avgifter, har ansiktsløse byråkrater i Brussel subsidiert alt fra appelsinproduksjon til veiutbygging slik at Spania igjen skulle reise seg fra den «bakevja» landet har befunnet seg i siste 400 år; altså ved å begå nøyaktig det samme historiske «selvmordet» Kong Filip begikk for 400 år siden; denne gangen med hele Europa på slep.
For at vi skal ta lærdom av dette er det viktig å merke seg at selv om det spanske imperiet kollapset, stanset ikke Kong Filip krigføringen. Han lettet ikke på skatt- og avgiftstrykket, og han løste ikke opp på restriksjoner, reguleringer og lover overfor befolkningen. Tvert imot økte han i stedet hardnakket sitt autokrati da imperiet raste sammen.
Er det noen likhetstrekk med dagens modell og ønsket om innføring av The New World Order gjennom The Great Reset?
Og hvis så, er det på tide å våkne opp – før pengemakten og våre kunnskapsløse og korrupte folkevalgte ødelegger absolutt alt en gang til?
Hva med dagens imperier?
Hvilket bringer meg til «dagens imperier»
Ovennevnte korte sammenfatning av tidligere imperiers opp- og nedgangstider, til slutt fullstendig moralsk, økonomisk, rettslige og samfunnsmessig kollaps, er ikke en del av dagens pensum, selv om likhetstrekkene med dagens samfunn er bemerkelsesverdig. Oppgangen, nedgangen og kollapsen følger samme mønster hver gang, altså:
Makten til statsledere og folkevalgte overgår deres kompetanse og evne til å lede/tjene folket. I stedet for å innse at kompetansen er utilstrekkelig, gjør de alt de kan (maktmisbruk og korrupsjon) for å dekke over sin egen utilstrekkelighet
Utvidelse av makt- og territorier (normalt gjennom krigføring, terrorisme, folkevandring) tillates gjennomført uten en klar plan for hvordan utvidelsen/befolknings- og flyktningestrømmen skal finansieres
Befolkningen overbeskattes etter hvert som regningene for privilegiene og velferdsordninger øker, uten hensyn til om befolkningen har råd til økt beskatning. Alt for å sikre fortsatt politikernes maktgrunnlag over en stadig mer hjernevasket befolkningen
Utstrakt beskatning er ødeleggende for produktive mennesker og virksomheter og fører til redusert investering i privat sektor, hvilket fører til redusert økonomisk aktivitet, altså bremser samfunnsøkonomien opp under offentlig forvaltning og kostnader forbundet med offentlig forvaltning/reguleringer
Råvarepriser, varekostnader og produksjonskostnader stiger, uten at lønnsnivået greier å holde følge, dvs. inflasjon/tap av kjøpekraft for Ola og Kari. Til slutt greier ikke befolkningen å betale for eget livsopphold. Vi er da ved tidspunktet hvor politikerne er bekymret for sin egen sikkerhet, som de forsøker å beskytte seg for med stadig mer inngripende tiltak overfor befolkningen. De har alltid et trusselbilde og all reguleringen skjer under dekke av «solidaritetsprinsippet». Vi skal alle lide sammen.
Skatteinntektene synker etter hvert som økonomien forverres (på grunn av overdreven beskatning). Skattene økes igjen, for å fylle på statens inntekter. Samfunnsøkonomien er inne i en ond sirkel, men det finnes ikke vilje/evne til å gjøre noe annet enn «mer av den samme ødeleggende medisinen»; mer skatter/avgifter, flere trusselbilder etterfulgt av enda flere restriksjoner. Ytringsfriheten settes virkelig på prøve fordi den representerer politikernes største trussel.
Til tross for ovennevnte, øker skattlegging og redistribusjonen av skattene til ymse privilegerte grupper i samfunnet for å gi inntrykk av at statsmakten har kontroll og gjør ting bedre for befolkningen. Resultat: Næringslivet forverres ytterligere som en følge av statsmaktens disposisjoner, men får allikevel skylden for at det stadig går dårligere med samfunnsøkonomien. Seddelpressen er nå i full sving for tette hullene i samfunnsøkonomien. Inflasjon er i ferd med å spinne ut av kontroll. Politikerne er desperate.
Staten utsteder obligasjoner (dvs. gjeld) for å fortsette ekspansjonen og skjule ineffektiviteten og uproduktiviteten, uten noen planer om hvordan befolkningen skal være i stand til å tilbakebetale all gjelden politikerne påtar seg for å skjule «rikets tilstand» og hvor dårlig de styrer landet
Dramatisk autoritær kontroll innføres for å sikre at befolkningen ikke protesterer mot vanstyret, samt fortsetter å etterkomme stadig strengere krav, i visshet om at disse kravene er urealistiske og aldri kan oppfylles av befolkningen. Statsledere og den politiske overklassen styrer samfunn med «jernhånd» mot den uunngåelige samfunnskollapsen. Stadig flere autoritære og diktatoriske tiltak innføres under dekke av stadig flere kriser, virkelig og oppkonstruerte, eksempelvis Covid 19 og klimakrisen.
Økonomisk og sosial kollaps inntreffer, ofte preget av uro og opptøyer, kollaps av økonomien, hvor de mest produktive menneskene og bedriftene forlater «åstedet», om de får lov, for å finne andre mer egnede steder å drive produktiv virksomhet og leve produktive liv.
I denne siste fasen snur imperiet seg mot folket og finner på alle mulige distraksjoner for at folket ikke skal oppdage hva som egentlig har foregått i de tidligere stadiene i denne prosessen. Eksistensielle trusler (ss. sykdom, terror, krig) blir dagligdags slik at statsledere og politikerne kan begrense og kontrollere folks frihet. Staten behandler folket som om folket representerer problemet og fienden, med stadig økende udemokratiske reguleringer og tiltak, inntil samfunnet stenger ned for godt
Det dette forteller oss er at de som skriver historiebøkene – og selvsagt også folket selv – bør være mer opptatt av de underliggende årsakene til imperiets oppgang, nedgang og kollaps, og mindre opptatt av krigene og maktkampene mellom ledere og deres motstandere, både eksterne og interne. Det forteller oss at vi burde «skjære gjennom» alt det politiske fjaset, alle de politiske feilprioriteringene, alt sløseriet og nepotismen, all plyndringen av den produktive kapitalen og det produktive mennesket, før det for sent og politikerne er i posisjon til å gjøre hva de vil med oss uten at vi kan eller tør å protestere.
Den endelige (politiske) løsningen
For de som forstår og aksepterer ovennevnte historiske realiteter om hvordan imperier skapes og ødelegges av «de politiske midlene» og til slutt styres mot avgrunnen er det ikke vanskelig å forstå at når prosessen har nådd bristepunktet da gjør «makta som rår» hva som helst for å slippe å bli stilt til ansvar. Historien forteller oss at da kan det utenkelige skje på nytt: Da tar de livet av oss; tilstrekkelig mange av oss i et siste desperat forsøk på å redde seg selv fra «folkets høygafler». Hvis du ikke tror på dette, les deg opp på den franske revolusjon, Romerrikets fall, eller de eksemplene som er gitt, over.
Da skaper pengemakten, politikerne og det byråkratiske apparat mer enn gjerne en (falsk) epidemi eller en oppkonstruert klimakrise, og om ikke det går som planlagt starter de en krig. Siden «tidenes morgen» har pengemakten og dets håndlangere, politikerne, startet absolutt alle terrorhandlinger og kriger for å beholde og befeste sitt maktgrunnlag over folket, og for å dekke over sin egen utilstrekkelighet og hvordan de systematiske har latt denne utilstrekkeligheten, langsomt men sikkert, ødelegge moralen og livsgrunnlaget i samfunnet.
Da burde ingen være overrasket over at Covid 19 ikke er spesielt farlig, men at det er vaksinen som dreper og at våre folkevalgte deltar i folkemord. Se denne:
Deagel rapporten
Da burde vi heller ikke være overrasket over at en 4-5 år gammel rapport fra et privat militært etterretningsfirma kalt Deagel gir den alvorlige «spådommen» at 70 % av den amerikanske og europeiske befolkningen vil være døde i løpet av de neste fem årene. For Norges vedkommende sier rapporten at vårt bruttonasjonalprodukt vil synke til under halvparten av dagens nivå, likeså arbeidsinntekten, og at Norge vil ha en befolkningen som er redusert fra i overkant av 5 millioner ned mot 2 millioner mennesker.
Les Doug Caseys sammendrag av The Deagel Report her:
The Shocking 2025 Deagel Forecast (theaquariusbus.com)
Deagels spådom i forhold til The Great Reset har vist seg å være riktig, så hvorfor skulle spådommen om 70% befolkningsreduksjon i USA, Europa og Norge være feil; om nazistene i World Economic Forum, med Klaus Schwab i spissen får det slik de ønsker?
Er det noe håp for menneskeheten?
Selvfølgelig er det håp. Ingen tidligere forsøk på å skape «A New World Order» eller The Great Reset; en verden i nazisten Klaus Schwabs bilde har noen gang lykkes. De menneskelige, kulturelle, sosiale og økonomiske variablene i verdens befolkning er simpelthen uoverkommelige for disse dypt psykotiske og narsissistiske menneskene og organisasjoner til å kontrollere. Som med tidligere forsøk – som Goldfinger i James Bond – er de dømt til å mislykkes i innføringen av George Orwells «1984» og Aldous Huxleys «Brave New World».
Hvem er John Galt?
John Galt er hovedpersonen i Ayn Rands episke roman «Atlas Shrugged» (1957) og Galts tale til makthaverne har aldri vært mer relevant enn i dag, altså:
Atlas Shrugged: John Galt Speech (raw footage) - Bing video
Og her har du en forkortet versjon på originalspråket, engelsk:
John Galt's Speech [mini-version] at Working Minds Philosophy of Empowerment (working-minds.com)
Altså:
«Hvis du har forstått hva jeg har sagt, slutt å støtte de som ødelegger deg. Ikke aksepter deres filosofi. Dine ødeleggere holder fast i deg ved hjelp av din utholdenhet, din raushet, din uskyld og din kjærlighet. Ikke utmatt deg selv for å være med på å bygge den typen verden du ser rundt deg nå. I egenskap av det beste i deg, ikke ofre verden til de som vil ta bort din lykke for den. Verden vil endre seg når du er klar til å uttale denne eden: Jeg sverger ved mitt liv og min kjærlighet til livet at jeg aldri vil leve for et annet menneskets skyld, ei heller be en annen mann om å leve for min skyld.»
Kort sagt:
Vi må ta tilbake selvbestemmelsen over livene våre. Hver enkelt av oss. Hvis vi ikke gjør det vil dagens maktstrukturer «svelge oss» og ta i fra oss all menneskelig verdighet.
Ikke la det skje!
God helg!
Lenker for å kjøpe boken min, FARVEL MENNESKE, finner dere her:
Flott innbundet versjon: Farvel menneske (giutbok.no) – kr 399,-
Elektronisk versjon: Farvel menneske – e-bok (giutbok.no) – kr 250,-
Du kan også bestille den innbundne boken hos de fleste bokhandlere, så som nettboksiden til Ark eller Tanum
Du kan også kjøpe den elektroniske utgaven hos de aller fleste e-bokhandlere på nettet.
Du kan lese mer om boken på hjemmesiden: www.rebelyellpublishing.com