«Tenk på hvor stupide gjennomsnittsmennesket er, og forstå at 50% er enda mer stupide enn det»
(The Official Home of George Carlin- georgecarlin.com)
Tilskriv aldri ondskap det som er tilstrekkelig forklart av dumskap.
(Robert J. Hanlon)
"Så heldig for regjeringer at folket de administrerer ikke tenker."
Adolf Hitler
(Jeg har skrevet nyhetsbrev i snart 3 år og setter stor pris på de få som pr. dags dato støtter mitt arbeide med små donasjoner ved å bli “Paid Subscribers”. Dersom du liker og setter pris på mitt arbeide, kan du gjerne donere et lite beløp)
(Faksimile Google)
Stadig oftere spør jeg meg selv hvor tålegrensen for det norske folk, for så vidt hele vestens befolkning, går når det gjelder hva vi tillater at vår såkalte folkevalgte holder på med. Finnes det rett og slett ingen grenser for hva vi finner oss i av faenskap, dumskap og overformynderi, og regelrett brudd på elementære rettigheter?
Når vi ser hvordan våre folkevalgte ødelegger landet vårt gjennom stadig flere lover, reguleringer, forordninger, retningslinjer, direktiver og mer eller mindre idiotiske vedtak, som ubønnhørlig fører til høyere skatter og avgifter, som igjen fører til mindre frihet og overformynderi, må spørsmålet stilles:
Hvor stupide er våre politikere og byråkratiet som støtter dem, og hva forteller dette om befolkningen? Er vi, alle sammen, selvdestruktive, selvutslettende individer? Er vi alle sammen «reinkarnasjoner» på livsløgnerne Per Gynt (Ibsen) og August (Hamsun), se NÅR PENGER DØR - by Hans Eirik Olav - Rebel Yell Publishing.
Gir vi rett og slett blaffen i hvordan våre politikere ødelegger landet vårt og hvordan det rammer hver enkelt av oss, dag ut og dag inn? Finnes det ikke kamplyst igjen i oss?
Hvem bærer ansvaret for hvor sykt dagens moderne samfunn har blitt. Er det mennesker i maktposisjoner – våre politikere - som har skylden for all galskapen? Skyldes det en konspirasjon av en (skjult) maktelite mot befolkningen? Er det en spesiell gruppe mennesker – en blanding av ovennevnte - som ønsker å ta livet av de fleste av oss og beholde resten som slaver i et totalitært, digitalt fengsel?
Ikke ifølge Carlo M. Cipolla (Carlo M. Cipolla - Wikipedia – 1922-2000), professor i økonomisk historie. Med Cipollas egne ord:
«De dumme er rundt oss på alle kanter; de er et hvert sted, i enhver klasse, klare til å forårsake skade mot andre og naturlig nok mot seg selv. De dumme er den farligste kategori av menneskeheten. Nåde de som undervurderer dem.»
Cippola mente at de fleste av oss er uvitende og ignorant i forhold til de enorme samfunnsmessige skadene som skyldes menneskelig dumskap. Vi har ikke problemer med å forstå hvorfor korrupsjon og grådighet er skadelig, men vi overser skadene som følger av menneskelig dumskap.
Cippola mente at dumskap står i veien for så vel personlig som samfunnsmessig fremgang og – viktigst av alt – menneskets evne til å være lykkelig. «En titt ut av vindu» gjør det vanskelig å være uenig.
Sist jeg var innom dette tema var for 2.5 år siden, i november 2022, i nyhetsbrevet IDIOTENE - by Hans Eirik Olav - Rebel Yell Publishing – «Folkestyre på avveie». Siden da har det bare blitt verre. Det er vanskelig å tenke seg et storting og en regjering med så maktsyke, kunnskapsløse, inkompetente, enkelt sagt stupide, og ifølge Cippola, farlige mennesker som dagens folkevalgte.
I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på dumskap og ondskap, to sider av samme sak, samt vår apatiske, fraværende tilnærming til dette.
Roten til statens ugjerninger mot folket
(Faksimile Google)
Vårt politiske system og den administrative stat (byråkratene som utfører statens vilje – aldri folkets vilje) er avhengig av et bank og pengesystem – rettere sagt eierne av dette bankkartellet for å finansiere stadig flere restriktive lover, reguleringer, retningslinjer og vedtak som raskt er i ferd med å føre folket inn i et totalitært, digitalt fengsel. For å få til dette må «penger trykkes», dvs. tall skrives på en PC, i strid med falskmyntnerparagrafene i straffeloven (§367-369), hvor regningen for alle den nytrykte gjelden sendes til folket, dvs. skattebetalerne og innskyterne i bankene.
For å kunne utføre denne ugjerningen mot folket må stadig flere ugjerninger introduseres, helst ved lov, og når ikke disse totalitære tiltakene lenger fungerer, tar de oss inn i (en alt utslettende) krig; først ved å bruke våre penger (les: enda mer gjeldstrykking) på krigshissing mot den utvalgte fienden (Russland o.a.)
Når alt annet feiler; start en krig
Det er en eneste grunn til alt krigshysteriet: Dagens gjeldsbaserte pengesystem har medført at Vesten, dvs. Europa og USA, inklusive Norge er dundrende konkurs og den eneste måten å skjule vanstyret våre politikere og byråkratiet har påført befolkningen er å få i gang en krig så raskt som mulig. Det er ikke uten grunn at absolutt alle kriger (siste par hundre år) betegnes som «Bankers wars», fordi det er verdens sentralbanker og det private banksystemet som er ansvarlig for alle krigene påført menneskeheten.
Sivilbeskyttelsesloven
Det siste utspillet om Sivilbeskyttelsesloven (de kaller det alltid det motsatte av hva det er) er sist i rekken av siste års endeløse idiotiske og farlige påfunn fra våre folkevalgte, som vekker til live parolen om at «veien til helvete er brolagt med gode intensjoner», selv om det er vanskelig å forestille seg hvilke «gode intensjoner» Jonas og Erna overhode har for Norges befolkning.
Illusjon om valg som premiss for ekte folkestyre
Hvorfor fortsetter vi å stemme ved valg – gang etter gang – på de samme idiotene. Tror vi at Albert Einstein tok feil da han uttalte at galskap er å gjøre det samme om igjen og om igjen og forvente et annet resultat.»
Og, hvorfor tror mange av oss at stadig flere nyopprettede partier som sliter med sperregrensen kan gjøre noen forskjell. Det kan de ikke. Det vi trenger er en revolusjon, først og fremst i våre egne hoder; dernest i forhold til de maktstrukturer som er i ferd med å ødelegge livene våre; helst en fredelig revolusjon ved å ansvarlig gjøre våre folkevalgte; hvilket egentlig betyr at vi bytter ut alle sammen med mennesker som tjener folkets interesser, ikke (delvis) ukjente og pengesterke maktstrukturer.
Så hvorfor gjør vi det ikke – bytter dem ut? Hvorfor så apatiske og autoritetstro?
Cipollas fem lover
En mulig forklaring kan være Cipollas 5 lover om menneskelig dumskap (stupiditet). Enhver for gjøre opp sin egen oppfatning om Cippolas vurderinger, men her er de, inklusive mine egne, forhåpentligvis kontroversielle betraktninger:
Lov nr. 1:
Alltid og uunngåelig undervurderer vi antallet stupide individer i sirkulasjon, også de vi ofte omgås daglig. Selv når venner og bekjente gjør noe utrolig dumt, greier vi – for vennskapets skyld – å rasjonalisere det bort. Vi greier, ganske enkelt, ikke å ta inn over oss at mennesker som vi alltid har sett på som rasjonelle og intelligente mennesker, viser seg å være utrolig stupide.
BETRAKTNING: Det samme gjelder folk som Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Begge to hører beviselig hjemme i kategorien ekstremt stupide – og farlige – men i vår grenseløse naivitet og tiltro til autoriteter, har de fremdeles stor innflytelse over hvordan nordmenn skal leve livene sine. Begge kan si hva som helst uten at noen reagerer på hvor utrolig stupid det er. Dag ut og dag inn må vi høre på og leve med Jonas og Ernas grenseløse stupiditet, uten at noen gjør noe som helst for å få disse farlige klovnene ut av livene våre.
Lov nr. 2:
Sjansen for at en person er stupid er uavhengig av alle andre karaktertrekk til den samme personen. Stupide mennesker er spredt på alle samfunnslag, etnisiteter, kulturer, folkegrupper, og raser, uavhengig av om de er fattige eller rike. Vi finner de i politikken, akademia, forretningslivet og forskning. Det er m.a.o. ingen steder å gjemme seg fra effekten og påvirkningen av stupide mennesker.
BETRAKTNING: Dette er jeg enig i. Noen av de mest stupide mennesker jeg har vært borte i er de som har klart å gjennomføre universitetsstudier, eksempelvis i økonomi og finans, som tror de er «masters of the universe», men som er låst fast i utdaterte teoretiske modeller o.l., og ikke forstår noe av det som foregår i den praktiske verden. Flesteparten av norske økonomer og analytikere faller inn i denne kategorien, så som Nicolai Tangen og finansfolkene hans i det norske oljefondet. Det er selvfølgelig ingen hjelp at massemedia er totalt hjelpeløse og ute av stand til å stille Tangen & Co ett eneste kritisk spørsmål til den eksepsjonelt dårlige driften av fondet.
Lov nr. 3:
For å forstå lov nr. 3 definerer Cippola 4 forskjellige typer av individer:
Den første er den «hjelpeløse»: Den hjelpeløse er personen som produserer et tap for seg selv, som fører til en gevinst for andre.
Den andre er «banditten»: Banditten produserer gevinst for seg selv på bekostning eller et tap for andre.
Den tredje er den «intelligente»: Den intelligente produserer gevinst for både seg selv og andre.
Den fjerde er den «stupide»: Den stupide produserer tap for andre og for seg selv.
Ut ifra ovennevnte er Cipollas lov nr. 3 denne:
En stupid person er en person som forårsaker tap for en annen person eller gruppe av personer samtidig som han/hun ikke oppnår noen gevinst for seg selv t.o.m. tap for seg selv. Cipolla er av den oppfatning at de fleste kjenner seg igjen i de tre første kategoriene; altså gjør vi alle både stupide og intelligente ting om hverandre fra tid til annen.
Slik er det ikke med den fjerde kategorien av «stupide» personer. Dette er personer som konsekvent skader andre, samtidig som de ikke oppnår noen gevinst selv, ofte skader seg selv. Cipolla kalte sistnevnte «superstupide». Det er denne siste kategorien av mennesker Cipolla mener gjør stor skade på samfunnet vi lever i. Cipolla var av den oppfatning at det dessverre er denne siste kategorien av superstupide vi finner i maktposisjoner fordi de ikke forstår hvor superstupide de er. Ergo er Cipollas fjerde lov denne:
Ikke stupide mennesker undervurderer alltid den skadelige virkningen av stupide mennesker. Et av ikke stupide menneskers karaktertrekk er at de konsekvent ikke får med seg at omgang med superstupide mennesker i alle tilfeller ubønnhørlig påfører dem selv stor skade.
(Faksimile Google)
BEMERKNING: Her er vi kanskje ved kjernen til hvorfor våre folkevalgte er så udugelig og stupide, og hvorfor vi allikevel – gang på gang – stemmer dem inn på tinget og i regjeringskontorene i det falske håp at «denne gangen blir det annerledes». Dersom Cipolla har rett, hvilket er mer enn sannsynlig, vil vi fortsette å stemme på udugelig og stupide politikere som vi ellers aldri ville ansatt til å drive «kiosken på hjørnet», eller invitere hjem til oss mer enn en gang eller to, rett og slett fordi politikere generelt sett ikke duger til noe produktivt overhode; kun ødelegge for alle oss andre og til slutt seg selv.
Hvordan kommer stupide personer seg til maktposisjoner?
Cipolla forsøkte også å forklare hvorfor stupide personer søker og tydeligvis ganske enkelt greier å skaffe seg maktposisjoner, f.eks. i politikken. Den viktigste årsaken, historisk sett, er at mennesker vokser opp i forskjellige klasser og kaster og at denne sosiale orden tilførte samfunnet en jevn strøm av stupide mennesker i maktposisjoner; opp til den industrielle revolusjon på 1800 tallet (den industrielle revolusjon – Store norske leksikon). En annen grunn ifølge Cipolla var religion.
I stedet for utpreget sosiale klasser/kaster (forut for den industrielle revolusjon) har vi i dag politiske partier og byråkratiet, og i stedet for utpreget religiøs påvirkning har vi demokrati. Innenfor et demokratisk system er stortings- regjerings- og kommunevalg det mest effektive instrument for å sørge for en jevn strøm av stupide personer til maktposisjoner. Stortings- regjerings og kommunevalg gir de mest stupide av oss muligheten til å stemme inn de mest stupide til å regjere over oss.
Cipolla mente stupide mennesker i befolkningen representerer et stort nok antall til å stemme inn stupide mennesker som dem selv til maktposisjoner.
En ond sirkel av stupiditet
(Faksimile Google)
Når stupide mennesker først er i maktposisjoner, enten på tinget, i regjering eller kommunestyrer, sørger de for å ansette og omgås andre stupide byråkrater til politi- og påtalemakt og domstoler og andre etater slik at deres maktposisjon ikke trues på noen som helst måte av mindre stupide eller intelligente mennesker. Slik skapes en uendelig og jevn strøm av stadig flere stupide mennesker i et stadig større og stupid byråkrati, hvor stadig flere stupide lover, regler og forordninger vedtas for at de stupide skal forankre og øke sin makt over folket, slik vi har i Norge i dag; inntil lover som beredskapsloven, sivilbeskyttelsesloven, og andre liknende drakoniske lover fører oss inn i diktaturet; den ultimate styringsform for de superstupide.
På stortinget, i regjeringen og i kommunestyrer landet rundt er det ingen motforestillinger mot stupide lover og regler; ei heller bruk av innbyggernes skattemidler for å gjøre utrolig stupide vedtak og investeringer på tvers av innbyggernes interesser.
Hvorfor godtar vi det?
I følge Cipolla er en av de viktigste grunnene til at stupide personer er så skadelig for samfunnet, er at de fleste av oss ikke er i stand til å oppdage deres stupiditet, og av den grunn er ute av stand til å iverksette et forsvar mot deres destruktive handlinger mot enkeltmennesker og samfunnet for øvrig, hvilket forklarer hvorfor vi finner oss i alt våre politikere og byråkrater gjør mot oss. Cipolla er av den oppfatning at stupide mennesker er langt farligere enn banditten. Banditten har i det minste et rasjonelt utgangspunkt for sine handlinger. Han ønsker å oppnå en gevinst for seg selv. Han er bare ikke moralsk nok eller intelligent nok til å gjøre det på lovlig vis.
Slik er det ikke med den stupide person, spesielt ikke politikere og byråkrater i maktposisjoner, ifølge Cipolla:
En stupid person vil plage deg uten grunn, uten en plan og på et helt vilkårlig tidspunkt og sted. Du har ingen rasjonell mulighet for å forutse når en stupid person angriper deg. Konfrontert av en stupid person, som en politiker eller byråkrat, er du således, ifølge Cipolla, totalt forsvarsløs. Det største problemet er å reagere med et rasjonelt forsvar fordi angrepet som regel ikke har noen rasjonell struktur, eksempelvis en ny lov, regulering eller forordning som ikke gir mening, annet enn for den eller de stupide personene som ønsker å vedta inngrepet mot befolkningen for å befeste sitt maktgrunnlag.
Det er nok av eksempler de siste årene på slike irrasjonelle angrep fra stupide politikere og byråkrater mot befolkningen, ss. det nye kapittelet foreslått i sivilbeskyttelsesloven, nedstengningen og maskepåbudet under plandemien, samt drakoniske tiltak for å fore befolkningen med «vaksiner» på tvers av Nürnberg lovgivningen, da spesielt i forhold til informert samtykke. Hva skal vi med «informert samtykke» når vi har irrasjonelle, stupide politikere og byråkrater som alltid vet best og alltid får gjennomslag fordi tilstrekkelig mange i befolkningen også er stupide og aldri stiller kritiske spørsmål til noe som helst, uansett hvor stupid det er.
Hvilket leder oss til Cipollas femte og siste lov om stupiditet:
Lov nr. 5:
En stupid person er den farligste type person.
Den stupide person gjør samfunnet fattig og ødelegger liv, inklusive sitt eget, og hvis de blir for innflytelsesrike og innehar posisjoner med stor sosial innflytelse, ss. president eller statsminister er sosial ruin og total ødeleggelse av samfunnet uunngåelig.
Utfordringen ifølge Cipolla er å få flest mulig mennesker ut av kategoriene «hjelpeløs» og «banditt» over til kategorien «intelligente», fordi den hjelpeløse og banditten er det mulig å snakke rasjonelt med. Den stupide er og blir stupid, og du vil aldri kunne ha en rasjonell samtale med en stupid person. I dagens samfunn kan det virke som om den kollektive stupiditeten er grenseløs, et slags kollektivt selvbedrag. Cipolla mente allikevel at det er mulighet for å snakke med og omvende de hjelpeløse og bandittene, og at man kunne nå et punkt hvor intelligente mennesker igjen var i flertall.
Trist nok er det mye som tyder på at Cipolla bommet med denne tilnærmingen. Sosiale medier og stadig mer totalitære løsninger promotert på sosiale medier synes å stå i veien for en tilstrekkelig opplyst og intelligent befolkning. Dette gjør det svært vanskelig å flytte de «hjelpeløse» over i en annen og sunnere kategori. I tillegg appellerer sosial medier til selvbilder som glorifiserer raske penger og suksess, hvilket gjør det vanskelig å flytte «banditten» over i en annen og sunnere kategori.
Cipolla oppsummerer det slik:
I en nasjon på vei utforbakke (moralsk, sosialt, økonomisk, rettslig) er antall stupide mennesker relativt konstant, men i resten av befolkningen kan man se stadig flere i maktposisjoner som oppfører seg som banditter med overtoner av stupiditet, og blant de som ikke er i maktposisjoner stadig flere som oppfører seg som hjelpeløse. Slike forandringer i sammensetningen av befolkningen styrker antallet og makten til de stupide og gjør en samfunnsmessig kollaps til en sikkerhet.
Kan hende er Cipollas oppsummering ganske beskrivende for den norske samfunnsmodellen og det norske politiske systemet og byråkratiet for øvrig, som synes å være på vei i en bratt utforbakke. Norge er ikke alene. Europa og store deler av den vestlige verden har samme kurs: Bratt utforbakke moralsk, økonomisk, rettslig og samfunnsmessig, og med den mest stupide krigshissende politiske eliten i EU og Norge, samt en stadig mer sosialt fordummet befolkning, fremstår vi uten mulighet til å stanse galskapen; med Cipollas ord en nasjon og et kontinent bestående hovedsakelig av de to kategoriene Cipolla kaller «stupide» og «hjelpeløse».
(Faksimile Google)
Ineptokrati
Det vi ender opp med er ineptokrati:
Et styresett der de minst i stand til å lede (de stupide) velges av de minst i stand til å produsere (de hjelpeløse), og hvor de medlemmene av samfunnet som har minst sannsynlighet for å opprettholde seg selv eller lykkes, blir belønnet med varer og tjenester betalt av den konfiskerte rikdommen til et synkende antall produsenter.
Mer om roten til problemet
I begynnelsen av dette nyhetsbrevet beskrev jeg roten til alle ugjerningene staten bedriver mot egen befolkning; et gjeldsbasert pengesystem i strid med straffelovens § 367-369.
Ineptokrati og diktatur er to sider av samme sak og kan ikke gjennomføres eller vedvare uten dette gjeldsbaserte og gjennomkorrupte pengesystemet. Bankkartellet er avhengig av det for å overleve, likeså politikerne. Hvilket bringer oss til kanskje det aller mest stupide og farligste våre folkevalgte ivrer for:
Et sentralstyrt digitalt gjeldsbasert pengesystem som overvåker og regulerer oss 24 timer i døgnet, 365 dager i året, såkalt CBDC (Central Bank Digital Currency)
DERFOR: Det kanskje dummeste vi kan gjøre er å la våre politikere gjøre noe så stupid og ondskapsfullt som å innføre et digitalt sentralstyrt pengesystem, rettere sagt: Et sentralstyrt digitalt fiat kreditt slavesystem, hvilket er akkurat det EU og Norge planlegger og som har skutt fart etter at den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde gikk ut og sa at vi måtte ha et slikt system klart i løpet av oktober inneværende år.
Lagarde vil ha det for å trykke ubegrenset med penger, rettere sagt kreditt/gjeld for å krige med Russland, men et slikt digitalt system kan og vil brukes på alle andre «politisk verdige formål», og med matematisk sikkerhet føre til en stadig fattigere, til slutt lutfattig europeisk befolkning. Det er bare «å titte ut av vindu» for å se at det er slik vi ender opp, om vi ikke gjør noe.
Økonomen og finansanalytikeren Gregory Mannarino beskriver dette slik:
DEN TROJANSKE HESTEN, STABLEKONSER OG SYNTETISKE CBDC-ER.
Mens sentralbanker offentlig utsetter utgivelsen av CBDC-er, innleder de i det stille en syntetisk versjon som oppnår de samme kontrollmekanismene gjennom partnerskap med private selskaper.
Dette er den trojanske hesten. "Privat utstedte, amerikanske dollar-støttede stablecoins" vil tjene som broen til et fullstendig digitalt kontrollsystem, men uten den politiske motstanden som en åpent erklært CBDC ville utløse.
DET SYNTETISKE CBDC-RAMMEVERKET.
En syntetisk CBDC opererer med to lag.
Front-end. Private selskaper som Circle (USDC), PayPal (PYUSD) og Venmo, som samhandler direkte med publikum.
Back-end: Federal Reserve (sentralbanken) og det amerikanske finansdepartementet, som kontrollerer styringen (FedNow), sikkerheten (statsobligasjoner) og regelverket (overholdelse, overvåking). Disse systemene er fullt programmerbare, sporbare og sammenkoblet med eksisterende sentralbankinfrastruktur.
DEN USNYNLIGE UTRULLINGEN.
Bak kulissene er denne arkitekturen allerede i gang.
FedNow er live. Den tilbyr infrastruktur for oppgjør i sanntid som kan håndtere programmerbare digitale tokens.
USDC og PYUSD er nå nesten utelukkende støttet av kortsiktige statsobligasjoner og kontantekvivalenter.
Lommeboksystemer (wallets) integreres med identitetsverifisering, noe som gjør transaksjoner sporbare og atferdskoblet.
Myndighetene utforsker bruken av stablecoins for stimulusutbetalinger, digitale matkuponger, klimakreditter og universelle grunninntektsforsøk.
HVA SOM EGENTLIG SKJER
Dette er ikke innovasjon. Dette er CBDC-arkitektur med et annet navn.
STARTSKUDDET FOR CBDC
Kollaps i dollartilliten og/eller utenlandsk salg av amerikanske statsobligasjoner (gjeld)
Likviditetskrise i store banker.
Konstruert sosial uro eller økonomisk krise.
Utrullingen vil bli pakket inn i hastverksvedtak: "For å beskytte folket, distribuerer vi digitale nødlommebøker med sikre, programmerbare dollar."
Når den er tatt i bruk, lukkes fellen. Hver transaksjon spores. Tilgang betinget av underkastelse. Utløpsdatoer, forbruksgrenser og bruksbegrensninger brukes via kode.
Digitalt fengsel – noen ord om Bitcoin
(Faksimile Google)
Det Mannarino beskriver er et digitalt fengsel, og dersom du tror Bitcoin er løsningen, er du lurt trill rundt, uavhengig om du kanskje – på kort sikt - blir rik på dine bitcoin investeringer.
Kort sagt og med fare for å «bli lyst i band» av Bitcoin meningheten:
Bitcoins forretningsmodell ble radikalt forandret fra 2017.
Bitcoin kode ble da omprogrammert, hvilket betyr at transasksjonshastigheten er altfor lav og transaksjonskostnadene altfor høye til at Bitcoin kan brukes som betalingsmiddel.
Bitcoin er en del av ovennevnte «stabelcoins-pakke» og brukes som garantist (leverage) for å utstede amerikansk gjeld, dvs. statsobligasjoner, med andre ord er bitcoin nå en del av det fiat kredittbaserte pengesystemet.
Bitcoins største «mining fasilitet» (hvordan de kan kalle elektroniske koding for «mining» er i seg selv avslørende – har ingen ting med «mining» å gjøre) er i Virginia, samme sted som USAs etterretningstjeneste.
Bitcoin er visstnok oppfunnet av Satoshi Nakamoto, som med sine drøyt en million bitcoin er blant verdens 10 rikeste. Ingen har imidlertid noen gang sett denne Nakamoto, altså er han en fantasifigur.
Bitcoin er ikke begrenset til et antall på 21 millioner. Alle som vet litt om kode vet at kode kan (om)programmeres for å tilfredsstille de som f.eks. ønsker å tjene penger på omkoding, f.eks. til fiat kredittbruk, eksemplifisert nå gjennom «trykking» av amerikanske statsobligasjoner ved hjelp av Bitcoin.
Bitcoin brukes nå aktivt som en forlengelse av det gjeldsbaserte fiat pengesystemet, og støttes av den grunn av tidligere motstandere, så som Blackrock, Fidelity og andre fond, aktører du burde stole på like langt som du greier å kaste et piano.
(Kilde: Blant annet «The Highjacking of Bitcoin”, Amazon Books)
Kort sagt: Bitcoin har ingen iboende verdi, kun en pris, dvs. at den kun appellerer til den som er villig til å betale mer enn det du kjøpte den for.
Hvis du ikke tror meg, sjekk hva Trump, USAs finansminister, Scott Bessent, økonomene Mike Maloney og Matthew Pipenburg har å si om Bitcoin, og gull; her:
Gull = Risk off asset - et sted du kan plassere verdiene dine trygt uten at de faller i verdi), dvs. for de som liker liten risiko (for verdifall)
Bitcoin = Risk on asset - et sted du kan plassere risikokapital – dvs. penger du er beredt til å tape, dvs. for de som like høy risiko (for verdifall)
Økonomen Rafi Faber oppsummerer Bitcoin svindelen slik:
Bitcoin handles for det meste med Tether. Bitcoin-handel er drevet av Tether, som støttes av amerikanske statsobligasjoner, akkurat som dollaren selv.
Tether er støttet av amerikanske statsobligasjoner (gjeld), som støtter amerikanske dollar, som er det du løser inn Tether for, som brukes til å kjøpe Bitcoin, som støttes av Tether, som støttes av amerikanske statsobligasjoner, som støtter amerikanske dollar og så videre…..(m.a.o. et pyramidespill med gjeld).
Det er ingen solid base på bunnen av denne flerdimensjonale-karusellen fra helvete. Det hele vil falle og smelte inn i seg selv som T-1000.
Dette er grunnen til at den amerikanske regjeringen ikke bryr seg om hvor høyt Bitcoin går. Jo høyere den går, jo mer subsidierer den amerikansk statsgjeld. Bitcoin er en innehaver av amerikansk statsgjeld for å få politikere og regjering til å finansiere den jævla tingen, og de prøver ikke engang å skjule det».
Dum, dummere, dummest prinsippet
Er du grådig og tror på «dum, dummere, dummest» prinsippet, samt uinnskrenket statsmakt, kjøp Bitcoin, bli rik, eller tap alt når Bitcoin returnerer til sin iboende verdi, null, samt vær med og støtt myndighetens vei mot en elektronisk digital overvåkningsvaluta og digitalt fengsel hvor bruken av alle dine Bitcoin, om Bitcoin fremdeles eksisterer, vil registreres, og reguleres i samsvar med myndighetenes ønsker, dvs. despoti.
Vær så god: Delta i innføringen av den totalitære stat fordi du kan profittere på det, i hvert fall på kort sikt. Grådighet er kanskje den menneskelige svakhet det er enklest å rasjonalisere bort, men vit hvorfor du gjør det – sviktende moral - samt konsekvensen på litt lengre sikt – gjeldsslave til den totalitære fiatfinansierte stat, ved å forgjelde deg, blant annet ved hjelp av Bitcoin.
(Faksimile Google)
Hvilket bringer oss tilbake til Cipollas 5 lover om dumskap.
Makt og det moralske overtak
Skal vi tro Cipolla er dumskap og ondskap to sider av samme sak, og det er en ganske naturlig forklaring på hvorfor det er slik.
Det er bare en måte å forklare statens og politikernes grenseløse innblanding i livene våre. Som (stupide) formyndermennesker er de opptatt av makt. En forutsetning for makt, er påvirkningskraft. Derfor er staten og politikerne helt avhengig av at vi oppgir den selvbestemmelsesretten vi har iboende i oss som selvstendige tenkende individer. Det kan de bare oppnå om de tar i fra oss muligheten til å tenke og handle på egenhånd, som voksne rasjonelle vesener. Gjennom å frata oss vår egenverdi og behandle oss alle som selvdestruktive vesener, oppnår staten og politikerne det moralske overtaket. Bare gjennom en slik mistillit mot oss som enkeltindivider, kan staten og politikerne opptre som et slags overformynderi, som baserer seg på en kjensgjerning om at vi alle er ute av stand til å ta vare på oss selv.
Kamuflert despoti
Dagens moderne demokrati fungerer ikke som noe annet enn et kamuflert despoti, en liten elite som styrer oss gjennom et enormt statsapparat, og som har brakt oss inn i den økonomiske, sosiale, moralske og rettslige hengemyra vi befinner oss i.
Vi har gjort oss avhengige av et lite knippe med stupide «sirkushester» som bruker et stadig større statsapparat med stupide og maktsyke byråkrater til å «skalte og valte» med livene våre slik de selv ønsker. Og, det har foregått så lenge at vi innbiller oss at vi må finne oss i det. Vi er, som Cipallo ville sagt det: hjelpeløse. Vi har sovet, og latt sirkushestene innføre den administrative og stupide stat som styreform i landet vårt. Til slutt er det ikke lenger noen grense for stupiditeten, og har nådd punktet hvor stupiditeten er direkte farlig, til og med livstruende for befolkningen.
La oss håpe folket forstår disse enkle sammenhenger "når skiten treffer viften" og skyld skal fordeles for dette håpløse sosialistiske eller korporative eksperiment; en stor og allmektig stat som administrator, dommer og eksekutør av vår frihet, finansiert av et korrupt bank- og pengesystem.
(Faksimile Google)
Til slutt vil utemmet statsmakt, slik Lenin uttrykte det “føre til uinnskrenket makt bygget på tvang”. Alt staten trenger for å komme dit, er tilstrekkelig med tid til å innføre stadig flere (stupide og ondskasfulle) lover og regurleringer slik at våre liv til slutt er fullstendig gjennomregulert. Fordi det tar tid oppdager vi det ikke før det er for sent.
Den ultimate stupiditet
Dersom det er slik at politikerne vet best hva som til enhver tid er til det beste for den enkelte, og av den grunn mener de har en rett og en plikt til å gjennomregulere livene våre, betyr ikke det at de bryr seg mer om oss, og vil ta bedre vare på oss enn det vi selv og våre nærmeste er interessert og i stand til å gjøre? Med andre ord at de elsker oss, og har større omsorg for oss, enn det vi selv og våre nærmeste er i stand til?
Tror du på det, da tror du samtidig ikke på menneskenes rett og evne til å omgås hverandre som frie selvstendige individer, uten stadig mer aggressiv intervensjon og kontroll fra staten. Da tror du i stedet på et overdimensjonert og ansiktsløst statsapparat ute av kontroll, slik vi har i dagens Norge.
Forutsetninger for menneskelig samhandling
Vi trenger ikke Cipollas fem lover om dumskap for å forstå at det vi holder på med er i strid med naturlovene, herunder forutsetningene for menneskelig samhandling.
De fleste av oss vil være enig i at det eneste akseptable vilkår for å utøve aggresjon eller vold, er i forbindelse med forsvar av person og eiendom, og at enhver form for aggresjon som går lenger enn et slikt selvforsvar, i seg selv må anses å være uakseptabelt og kriminelt. De aller fleste av oss vil derfor også være enige i at hver enkelt av oss burde være fri til å gjøre som vi selv ønsker, så lenge vi ikke bryter ovennevnte forutsetning, i.e. at vi ikke går utover retten til å forsvare oss selv og vår eiendom. De fleste av oss vil være enige i at dette er en riktig og god beskrivelse av frihetsbegrepet, selve grunnstammen i et fritt samfunn, og den viktigste forutsetning for et fungerende demokrati.
For at ovennevnte forutsetning om frihet og demokrati skal ha noen som helst mening, må den gjelde for alle individer og alle grupper i et samfunn. Også det vil de fleste av oss være enige i. Det innebærer at for å kunne beholde sin moralske og rettslige legitimitet, er derfor forutsetningen ufravikelig, i.e. et enkelt menneske eller en gruppe kan ikke bryte «frihetsbegrepet».
For å sette det på spissen: Mord er mord uansett, og blir ikke lovlig eller akseptabelt om det uføres av nasjonalstaten. Likeledes: Tyveri er tyveri uansett, og blir ikke lovlig eller akseptabelt om tyven begrunner det med «skatt» og at tyvgodset «går til gode formål». Det vil aldri være slik at mennesker kan tvinges til å være fri, ei heller tvinges til å være moralske, ei heller det motsatte selvfølgelig. Frihetsbegrepet i et fungerende demokrati må således være universalt og gjelde for alle; enkeltmenneske, grupper, institusjoner og staten. Noe annet er dobbelt standard og grunnleggende udemokratisk.
(Faksimile Google)
Det er irrelevant for diskusjonen om enkelte eller mange av oss mener at mord, i enkelte skjerpende og spesielle tilfeller burde tillates, eller at skatt er bra eller riktig, enten ut ifra rettferdighetshensyn eller andre årsaker. Vi kan like eller mislike mord eller skatt, uten at det har noen relevans overhodet, fordi alle påtvungne handlinger pr. definisjon er umoralske, udemokratiske og ulovlige.
De gode hensikters tyranni
Staten, statsforvaltningen og domstolene har over lang tid gjennomgått en forandring mot det mer ufrie, mer totalitære samfunn. Det har antakelig skjedd til dels ubevisst; de gode hensikters tyranni er aldri vondt ment. Problemet er at vi har fått et samfunn dominert av en allmektig stat, som vet best, kan best, og som har et ufattelig sterkt statsapparat i ryggen, inklusive en påtalemyndighet og et domstolsapparat som heller ikke har kunne motstå eller motsette seg forandringer den iboende vilkårligheten et demokratisk styresett består av. «Den lille mann» er sjanseløs. Et demokrati i konstant bevegelse, og uten nødvendig fokus på sin opprinnelse, sklir langsomt, men sikkert over i «det kollektive samfunn» hvor positivismen eller kollektivismen råder.
Positivisme
Positivismen lærer oss at «loven» er hva som helst som vedtas av nasjonalstaten, typisk gjennom lovforslag som fremsettes av regjeringen og senere vedtas av Stortinget som gjeldende norsk lov. Under positivismen er alle våre rettigheter (og plikter) gitt til folket av statsmakten, og staten har derfor rett til å gi og ta disse fra folket etter eget forgodtbefinnende.
Det sentrale ved positivismen er at en handling oppfattes å være lovlig, så lenge den er vedtatt, og kan utøves; altså et fullstendig stupid utgangspunkt. En grunnleggende og feilaktig forutsetning for positivismen er at en lov som er vedtatt ved såkalt flertallsvedtak, er en riktig og rettferdig lov. Dette argumentet brukes gjerne for å forsvare inngrep eller overgrep mot mindretallet eller enkeltmenneske. Slik er det enkelt å konkludere med at positivismen er ødeleggende for frihetsbegrepet, i strid med naturgitte (menneske)rettigheter, til syvende og sist ulovlig. Og, ekstremt stupid.
Vi trenger imidlertid strengt tatt ikke gå så grundig til verks i vår analyse for å bevise at evigvarende og naturgitt lover ikke kan settes til side av politiske lover basert på «positivitets- doktrinen», fordi vi, som mennesker, innerst inne, ganske enkelt forstår at overtredelse av våre naturlige rettigheter er galt.
(Faksimile Google)
Individets frihet som garantist for et levedyktig demokrati.
Det kan ikke gjentas for ofte: Dagens samfunnssystem fremprovoserer noen enkle, men helt essensielle spørsmål, om hvordan vi som medmennesker behandler hverandre, og hva «det gode samfunn består av»; Hva om vi fant en helt annen og human måte å forholde oss til hverandre på? Hva om vi avsto fra å gjøre ting vi anser som moralsk forkastelige dersom det blir gjort av private individer (du og jeg), men som vi mener er helt i orden, dersom det gjøres av staten i egenskap av «offentlig forvaltning»? Hva om vi rett og slett gikk tilbake til å behandle hverandre slik vi selv ønsker å bli behandlet?
Hva om vi igjen tar på alvor de grunnleggende forutsetninger for et fungerende demokrati, hvor personlig frihet, respekt for iboende umistelige rettigheter, og anstendighet i alle medmenneskelige forhold gjeninntar og gjenspeiler dagsorden? Hva om vi, som de egentlige premissleverandørene for våre folkevalgte politikere s bestemmer at «nok er nok», og krever en forandring, der våre rettigheter på nytt blir prioritert, på bekostning av en overveldende allmektig statsmakt, slik det alltid har vært meningen at det skulle fungere i en rettstat og et demokrati «for og av folket»?
Hva om vi, rett og slett, holdt opp med å oppføre oss som stupide eller hjelpeløse overfor statsmakt på avveie?
Kort sagt: Hva om vi ikke lenger lar oss lure av det de vil ha oss med på ved å bryte ut av dumskapens fangarmer?
(Faksimile Google)
En levedyktig samfunnsorden
Frihet er viktig å kjempe for.
Slik Albert Einstein uttalte:
«The world will not be destroyed by those who do evil, but by those who stand by and watch without doing anything»
Du kan ikke forvente at noen få skal kjempe kampen for din frihet, mens du vender deg bort, trekker på skuldrene og tenker at "det angår ikke meg". Det er feigt, og viktigere enn det fører det alltid til din egen undergang.
Til syvende og sist er dette et samvittighetsspørsmål:
«In an age of universal deceit, speaking the truth is a revolutionary act. The more you speak it, the more people will hate your for it” - George Orwell
Vi lever, bokstavelig talt våre liv i Orwells «1984». De siste 70-80 år med sosialdemokrati, hvilket ikke er noe annet enn et annet navn for kommunisme eller fascisme (kjært barn har mange navn), har forblindet oss i troen på et samfunnssystem basert på en ide om at det er moralsk akseptabelt og økonomisk forsvarlig for middelklassen og fattige å plyndre hverandre mens pengemakten og en stadig mer innflytelsesrik og dominerende politisk elite står på sidelinjen som «heiagjeng».
Brytningstid
Vi befinner oss i en brytningstid. Aldri før har vårt demokrati og vår frihet vært under et så stort press som nå. Aldri før har vi vært nærmere en totalitær verdensorden enn det vi er i dag. Aldri har Norge vært mer korrupt enn i dag. Allikevel virker det som om vi ikke ser eller forstår alvoret. Det er som om vi lever i vår egen fordummende boble av Realty TV, sosiale medier og politisk fjas, som om dette har forblindet oss. Mens bombene regner over Midt Østen og andre steder, mens millioner av mennesker er på flukt, og mens stormaktene igjen "vifter" med atomtrusselen, er vi opptatt med fjas; Farmen, Torpet, eller hvordan vi lager den beste eggerøren på God morgen Norge.
Kanskje greier Agenda 2030 å ta livet av noen milliarder av oss, enten med biologiske våpen eller kriger, eller begge deler? Om vi er "heldige" lar staten oss få beholde litt igjen av forplantningsevnen, men hvorfor skulle den være brydd med det når vi ikke lenger kan protestere, men er overvåket og styrt 24/7?
Snart er vi der Aldous Huxley skrev om i "Brave New Word" i 1932 og George Orwell advarte oss mot i "1984". Og hovedgrunnen til at vi ender opp i et slikt totalitært og despotisk samfunn er fordi vi fremdeles har en grenseløs tillit til den lille promillen av stupide politikere og statsansatte som utfører verket til den enda mindre promillen av pengemakten.
Hvor servile, godtroende og underdanige er det mulig å bli? Med Cipellos ord: Hvor stupide og hjelpeløse skal vi tillate oss å bli?
(Faksimile Google)
Oppvåkningen
Hva om vi ikke lenger aksepterer at staten foretar handlinger som er ansett som moralsk forkastelige og/eller kriminelle om de ble foretatt av deg og meg? Hva om vi viste vilje og mot, og tok til motmæle mot et pengesystem og et politiker- og byråkratstyrt samfunn som har gjort oss moralsk impotent, økonomisk fattige og ødelegger det økonomiske grunnlaget for fremtidige generasjoner.
Vi må ta friheten vår tilbake fordi frihet er ensidig positivt for alle mellommenneskelige forhold. Frihet vil skape et bedre, mer bærekraftig og lykkeligere samfunn.
Til syvende og sist må vi forstå at mennesket selv og dets nærmeste familie og omgangskrets er best egnet til å oppdra og ta hånd om hverandre, og at en allmektig stat og dets ansiktsløse byråkrater er spesielt uegnet til å påta seg dette ansvaret. Historien har vist oss, gang på gang, at sistnevnte over tid alltid fører til økonomisk kaos og ufrihet, til slutt despoti.
(Faksimile Google)