«Forsøk aldri å vinne med makt det som kan vinnes ved bedrag»
(Niccolo Machiavelli (1469-1527))
«De ga oss mange løfter, flere enn jeg kan huske, men de holdt kun ett; de lovte å ta landet vårt, og de tok det»
(Red Cloud (1822-1909) – leder av Oglala Lakota Indian Tribe om «den hvite mann»)
"Han var en mann uten følelser. Det ville være hardt å si at han ikke hadde noe hjerte, for han var mottakelig for dype følelser, men ikke for enkeltpersoner ... Individet rørte ham aldri. Kvinnen var for ham et leketøy, mann en maskin"
(Statsminister Benjamin Disraeli (1804-1882)om Baron von Rothschild)
"Når gatene i Paris renner av blod, kjøper jeg. Du har truffet mannen som bestemmer over økonomien i Europa"
(Baron von Rothschild)
(Faksimile Google)
I dette nyhetsbrevet tar jeg for meg to forhold som med stor sannsynlighet henger sammen:
Hvorfor Norges Banks renteheving med sikkerhet fører til høyere (pris)inflasjon, slik rentehevninger historisk sett alltid gjør.
Boken «The Great Taking» av David Rogers Webb, hvor Webb på overbevisende måte argumenterer for at en liten elite (bank-kabalen), slik de gjorde før krasjet i 1929 og Den Store Depresjonen (1929-1945) i det stille har omskrevet lovene i Europa, USA, Japan, Australia og Canada slik at dine og mine eiendomsrettigheter, for eksempel til boliger og verdipapirer, er redusert til en bruksrettighet, som og ved en kollaps betyr at alle våre eiendeler blir tatt i fra oss.
Webbs påstander er så fantastiske og skremmende at det er vanskelig å tro på det han forfekter. «Problemet» er at de har gjort noe liknende før, i mindre skala og mindre sofistikert, og av den grunn er det vanskelig å kalle Webbs forklaring og påstander som tullball; som en konspirasjonsteori. Jeg vet ikke om han har rett, men alle, inklusive våre folkevalgte burde ta tiden til å høre/lese det Webb påstår, for selv å kunne bedømme om det Webb sier er rett eller galt.
Dersom Webb har rett, hvilket jeg håper han ikke har, da har våre folkevalgte og byråkratene i Finansdepartementet, Justisdepartementet m.fl. ikke bare solgt ut deler av vår infrastruktur (ss. vannkraft/strøm med mer.). Da har de bokstavelig talt «solgt hele folket»; alt vi eier og har til en liten gruppe globalister som ønsker total kontroll over oss og livene våre, inklusive våre politikere. Da er vi alle treller, slik Klaus Schwab i WEF så elegant beskriver oss: Eierløse og lykkelige.
I følge David Webb slipper ingen unna og med Webbs egne ord er våre folkevalgte selve «desserten» for denne globale eliten. Heller ikke de slippeer unna.
+ + + +
Dersom du ønsker å lære mer om hvordan du beskytte deg best mulig mot kollapsen som kommer – først redde verdiene dine, dernest investere i aktiva som gir best avkastning i vanskelige tider - kan du lese våre forslag ved å melde din interesse til: join@ifbconsulting.no
+ + + +
Norges bank – stedet hvor alle lysene er på, men ingen hjemme
(Scarface: I’m just an honest man counting my money” - Faksimile Google)
Denne uken satt Norges Bank opp den såkalte styringsrenten med 0,25%, til 4,5%, med begrunnelsen at de «skal dempe prisveksten».
Det NB tilsynelatende ikke forstår er følgende:
NÅR SENTRALBANKEN SETTER OPP RENTEN ER ALLTID RESULTATET ØKT PRISINFLASJON (KPI). UTEN UNNTAK.
FORKLARINGEN ER ENKEL: PRODUKSJONEN AV VARER OG TJENESTER FALLER ALLTID FØRST OG RASKERE ENN ETTERSPØRSELEN ETTER DE SAMME VARENE OG TJENESTENE. RESULTATET ER MINDRE TILBUD I FORHOLD TIL ETTERSPØRSELEN, SELVE OPPSKRIFTEN FOR Å FÅ HØYERE PRISER, DVS. PRISINFLASJON.
ØKONOMENE I NORGES BANK OG NÆR SAGT ALLE ØKONOMER MED «EKSPERT STATUS» PÅ NRK OG TV2 VIL SI DET MOTSATTE, MEN DE TAR FEIL. PUNKT 1-5, UNDER, FORKLAREER DEN LOGISKE OG RIKTIGE REKKEFØLGEN MED HENSYN TIL ÅRSAK OG EFFEKT.
ØKTE RENTER FØRER TIL NEGATIV VEKST I ØKONOMIEN, SOM IGJEN FØRER TIL ENORME VANSKELIGHETER FOR PRIVATE HUSHOLDNINGER OG NÆRINGSLIVET.
MED ANDRE ORD: NÅR SENTRALBANKEN SETTER OPP RENTEN «SLÅR DEN TO FLUER I EN SMEKK»: DEN ØDELEGGER PRIVATØKONOMIEN OG NORSK NÆRINGSLIV.
Årsak og effekt
Når vi først har fått et inflasjonsproblem da finner ALLTID OG UTEN UNNTAK følgende sted, nøyaktig i denne rekkefølgen (1-5):
Høyere priser (prisinflasjon) fører til høyere utgifter for familier og næringsliv
Som en følge av høyere priser, dvs. kostnader, kutter både familier og næringsliv kostnader for å overleve
Som en følge av kostnadskutt reduseres produksjonen av varer og tjenester i samfunnet
Som en følge av lavere produksjon reduseres tilbud av varer og tjenester i samfunnet
Som en følge av redusert tilbud av varer og tjenester stiger prisene (prisinflasjon) fordi etterspørselen ALDRI reduseres like raskt og i samme omfang som tilbudet.
LOGISK SETT KAN REKKEFØLGEN IKKE VÆRE ANNERLEDES OG NORGES BANK, VÅRE POLITIKERE OG NÆR SAGT ALLE VÅRE «ØKNOMISKE EKSPERTER» TAR FEIL.
ALTSÅ: REDUSERT PRODUKSJON PGA HØYT KOSTANDSNIVÅ KOMMER ALLTID FØR REDUSERT ETTERSPØRSEL.
Økt rente er som bensin på «inflasjonsbålet»
(Fyring med verdiløse penger i Weimar Republikken 1923 - Faksimile Google)
Med en rentehevning på 0,25% «hiver Ida Wolden Bache» bensin på bålet og vi vil – med matematisk sikkerhet – få høyere (pris)inflasjon og lavere økonomisk vekst; såkalt STAGFLASJON. Familier kastes ut av hjemmene sine og butikker stenges i hopetall som en følge av for høyt kostnadsnivå. På sidelinjen står sentralbanksjefen, storting og regjering og ser på. De skjønner ingen ting, annet enn at de må finne noe og noen de kan skylde på annet enn seg selv for ødeleggelsen de forårsaker.
Betyr dette at Norges Bank burde senke renten – kraftig – for å få økonomien på rett kjøl? Dessverre ikke, fordi roten til problemet er RENTEBÆRENDE GJELD SOM EN FØLGE AV ET GJELDSBASERT FIAT PENGESYSTEM HVOR VI HAR «LÅNT OSS RIKE PÅ KREDITT» VI ALDRI VIL GREIE Å BETALE TILBAKE.
POPULÆRT SAGT HAR VI «LÅNT FRA FREMTIDEN» - SÅ MYE AT HELE SAMFUNNSYSTEMET ER I MISLIGHOLD. GJELDEN ER SÅ STOR AT ENESTE MULIGHET ER Å SLÅ OSS SELV KONKURS – FAMILIER OG BEDRIFTER - OG STARTE PÅ NYTT.
Crack-up boom?
Det er dette den østeriske økonomen Ludwig von Mises beskrev som «Crack up boom», som beskriver hyperinflasjonsscenariet i Tyskland og Østerrike i 1922-23, hvor hestekuren foreslått av Mises – stans av all fiat pengetrykking – viste seg å være den eneste veien ut av uføret. Vi er i samme situasjon i dag, i Europa, USA og Norge, og veien ut av galskapen er smertefull.
Mises forklarte “Crack up boom” slik:
En økonomisk krise som innebærer en resesjon i realøkonomien og en kollaps av pengesystemet på grunn av kontinuerlig kredittvekst, og som resulterer i uholdbare, raske prisøkninger. (Nøyaktig hva som skjer nå)
Oppblomstringen er preget av to hovedtrekk:
Overdreven ekspansiv pengepolitikk som (til slutt) fører til inflasjonsforventninger som er ute av kontroll (pågått i mange tiår)
Et resulterende anfall av hyperinflasjon som ender i markedsaktørenes overgivelse av valutaen og en samtidig resesjon eller depresjon.
Vi er nå i starten på fase 2.
(Den store depresjonen - Faksimile Google)
Det Norges Bank og våre politikere gjør når de hever renten er å velge mellom de to eneste alternativene de har for å kollapse økonomien;
Krasje familieøkonomien og næringslivet med høyt vedvarende rentenivå (slik de gjør nå), dvs. pest, eller;
Redusere rentenivå i kombinasjon med ekstrem pengetrykking for å stimulere økonomien, hvilket leder til hyperinflasjon, dvs. «Crack up boom», dvs. kolera.
Med andre ord: Pest eller kolera.
Historisk sett velger de alltid å heve rentenivået først (pest), slik de gjør nå, inntil de innser at det ikke fungerer, men da er det alltid for sent. Historisk sett ender de alltid opp med å velge hyperinflasjon (kolera) fordi hyperinflasjon redder bankene og politikerne/byråkratiet på bekostning av folket.
Derfor varsler den amerikanske sentralbanken – for øvrig eiet av de største privateide amerikanske bankene – rentekutt neste år og derfor vil også NB garantert gjøre det samme.
Men ikke før de har tvunget folket ut av boligene sine og bedriftene til å «stenge butikken». Politikerne overgir alltid folket, aldri bankene. Når Norges Bank har rukket å ødelegge økonomien tilstrekkelig med rentehevninger vil Ida Wolden Bache, under stort press, senke renten med det resultat at etterspørselen etter varer og tjenester igjen stiger og med det også prisinflasjonen fordi «for mye penger jager for få varer».
Da øker (pris)inflasjonen og vi risikerer hyperinflasjon slik som i Weimar republikken i 1922-23, Zimbabwe på begynnelsen av 2000 tallet eller Argentina og Tyrkia i dag. Oppskriften til sentralbanken og sentralmakten er alltid feil og følger alltid den samme oppskriften. UTEN UNNTAK.
(Nok til å kjøpe et kneipbrød - Faksimile Google)
De vet at det ender galt
Slik jeg forklarte i mitt siste nyhetsbrev har Norges Bank og våre politikere visst i mer enn 1.5 år at det er nødt til å ende med bank- og samfunnsmessig kollaps, se:
(13) BANKENE VIL TØMME KONTOEN DIN - by Hans Eirik Olav (substack.com)
Med andre ord er det mye som tyder på at sentralbanken og våre politikere bevisst styrer familier og bedrifter mot konkurs og den logiske forklaringen – slik historien kan fortelle oss – gjør de det for å redde seg selv og de som til syvende og sist, på den ene eller andre måten, finansierer all politisk virksomhet; bank- og finanssystemet, dvs. eierne av sentralbankene og det private bank- og finansvesen.
«Elefanten i rommet» er rentebærende og ubetalelig gjeld
Det grunnleggende problemet – Elefanten i rommet – er «RENTEBÆRENDE GJELD» som det er umulig å kvitte seg med uten at det gjør vondt, uansett hva sentralbanken og politikerne foretar seg.
Følgende regnestykke viser problemet:
La oss si at forholdet mellom gjeld og bruttonasjonalproduktet (BNP) i et hvilket som helst land er likt, altså at gjelden er like stor som BNP (1:1). Videre at gjeld betjenes etter en rente på 5 % pr. år og at BNP vokser 3 % pr. år, så vil gjelden om ti år utgjøre; 163/134 = 122 %.
Det dette enkle regnestykket viser er at gjelden blir et alvorlig problem når den utgjør mer enn 90 % av BNP, og et uoverkommelig problem når den beveger seg utover 100 %. Det er et eksponentielt problem, dvs. at gjelden veldig raskt vokser ut av kontroll. Det er der vi befinner oss nå; altså har vi lånt for mye penger fra fremtiden; fra det ufødte liv i betydning «ufødt», ikke realisert produksjon» fra våre barn, barnebarn og oldebarn.
DU FINNER IKKE ET ENESTE INDUSTRIALISERT LAND I VERDEN MED ET GJELDSNIVÅ UNDER 100%. NORMALEN ER MELLOM 300-500%, I MANGE TILFELLER MYE HØYERE, OG SOM EN FØLGE AV OVENNEVNTE REGNESTYKKE KAN DET BARE BLI VERRE – INNTIL ØKONOMIEN OG DE FINANSIELLE MARKEDENE KOLLAPSER. DETTE ER REN MATEMATIKK OG DET FINNES INGEN TRYLLEFORMEL. ALLE HAR VÆRT PÅ ÅRHUNDRETS FYLLEFEST OG NÅ KOMMER BAKRUSEN.
(Faksimile Google)
Du kan lese mer om dette på www.rebelyellpublishing.com, blant annet intervjuet med meg i tidsskriftet Cogito, her:
PENGEMAKTENS LØGNER OG MANIPULASJONER - by Hans Eirik Olav (substack.com)
Hvor høyt må NB sette renten for å løse prisinflasjonen?
Slik stagflasjon scenarioet på 1970 tallet viste oss må renten settes vesentlig høyere enn prisinflasjon (KPI) for å redusere denne. Det er nytteløst å sette renten opp til 4.5% når KPI er vesentlig høyere. Paul Volcker som den gang var sentralbanksjef i USA satt renten 5-6% høyere enn KPI og selv med en slik ekstrem «hestekur» tok det 3-4 år før prisinflasjonen var bekjempet.
Med andre ord: Dersom NB skal ha suksess med sin rentestrategi må den sette renten opp 6-7% fra dagens nivå, til 12-13%. Det tør ikke NB gjøre fordi det fører til den dype depresjonen vi uansett må gjennom for å få norsk og internasjonal økonomi på beina igjen.
Slik nedstående graf viser blir det også jukset med prisinflasjonstallene (KPI). Grafen er fra USA og Bureau of Labour Statistics, men kunne like gjerne vært for Statsistisk Sentralbyrå. De jukser like mye begge steder.
Det betyr at renten, for å ha noen effekt og dempe prisveksten, må settes opp til nærmere 20%, slik tilfellet var på slutten av 1970-tallet, se grafen over. Ingen politiker har «baller nok» til å gjøre det.
Verken Ida Wolden Bache, Jonas Gahr Støre eller et samlet storting vil begå «politisk selvmord» ved å ta ansvar for den situasjon penge- og finanspolitikken har ført oss inn i. Som sagt gjør de slik de alltid gjør: Finner en måte å kollapse samfunnsøkonomien som forhåpentligvis gir de muligheten til å skylde på alt annet og alle andre enn seg selv. En pandemi? Lockdowns? Det grønne skiftet? En krig? Verktøykassen er full av muligheter for å plyndre og bedra befolkningen, enda en gang til.
(Faksimile Google)
Mens norske familier i hopetall må flytte fra boligen de ikke lenger har råd til å bo i, samt velge mellom å sulte eller fryse, og norsk næringsliv «går på dunken», kjøper våre folkevalgte «god samvittighet» ved å gi ytterligere milliarder av norske skattekroner til en kokainrøykende Zelensky og hans gjeng av nazister i Kiev-regimet, samt til alle mulige uproduktive virksomheter for å gjennomføre det falske narrative om «det grønne skiftet», den sikreste veien tilbake til trelldom for den norske og europeiske befolkning.
Machiavelli formelen
Hvorfor gjør våre folkevalgte dette? Hvorfor kjører de norsk og internasjonal økonomi i grøfta? Er det en rød tråd i sitatene øverst i dagens nyhetsbrev?
Hvem er egentlig «den hvite mann» indianerhøvdingen Red Cloud snakker om, som brøt løfter på løfter overfor indianerne for å tilegne seg landet deres og ressursene de satt på?
Til hvem skrev Nicco Machiavelli boken «Prinsen» og hvem er det han sikter til når han anbefaler «bedrag fremfor krig» for å stjele det som tilhører andre?
Svaret ligger i de neste to sitatene i tråden, over. «Den hvite mann» er ikke synonymt med en stat eller regjering, men med «hvite menn» som står gjemt i kulissene og styrer bank- og pengesystemet og gjennom det styrer stater og regjeringer – med den politiske eliten og byråkrater som nyttige lakeier.
Sagt med Baron von Rotschild egne ord (1815):
"Jeg bryr meg ikke om hvilken marionett som er plassert på Englands trone for å styre imperiet som solen aldri går ned. Han som kontrollerer den britiske pengemengden kontrollerer det britiske imperiet, og jeg kontrollerer den britiske pengemengden"
Det samme svaret den gang gjelder i dag, men med «nye ansikter»; ansikter som følger «Machiavelli formelen»: «De vinner med bedrag» og de gjør det uten å skryte av det, slik Rotschild gjorde. De gjør det i det stille, om natten og på «bakrommet» uten at du og jeg vet om det.
Hvem er de?
Det er de store multinasjonale selskapene, rettere sagt de største eierne i selskaper som Blackrock, Vanguard, Statestreet og Berkshire Hathaway, og de største bankene, så som J. P. Morgan, Goldman Sachs, Bank of America for å nevne noen; dvs. de samme private eierne som eier (majoriteten) av den amerikanske sentralbanken, FED, og eier/kontrollerer bankenes sentralbank, Bank of International Settlements (BIS), hvor eierne og direktørene holdes hemmelig for offentligheten. Ovennevnte selskaper kontrollerer nær sagt all næringsvirksomhet. Blackrock alene har en forvaltningskapital på mer enn USD 10 trillioner, med 70 kontorer i 30 forskjellige land og 20.000 ansatte.
Blackrock er avhengig av politikerne og politikerne er avhengig av Blackrock. Når Blackrock «hopper» følger politikerne lydig etter. Det er dette gjensidige avhengighetsforholdet som har skapt globalismen; selve korporatismen eller fascismen, et totalitært system hvor BIG BUSINESS setter premissene for all samfunnsmessig og menneskelig samhandling.
På dette tidspunktet i historien kan det være nyttig å se dokumentaren Monopoly:
MONOPOLY - Who owns the world? * MONOPÓLIO - Quem é o dono do mundo? (rumble.com)
Den kjente amerikanske fondsforvalteren og milliardæren Porter Stansburry navngir to personer som han mener allerede har ødelagt Amerika og mye av resten av verden. Den ene er navngitt som Larry Fink, sjefen i Blackrock. Den andre er Michael Bloomberg i Bloomberg, som kontroller mesteparten av det media blir foret med av «nyheter»; spesielt økonomi og finans.
Stansburry mener at om ikke disse to menn stoppes på demokratisk vis, vil de og deres forretningsimperium – bygget på korporatisme, dvs. avhengighetsforholdet mellom stat og næringsliv – snart ha klart å innføre diktatur, den totalitære slavestat.
I injuriesøksmålenes hjemland, USA, har tilsynelatende verken Larry Fink eller Michael Bloomberg saksøkt Porter Stansburry for ærekrenkelser.
(Det er en rekke videoer på nettet hvor Stansburry uttaler seg om dette)
Hvilket bringer oss til neste tema:
Det store ranet (The Great Taking)
Hvor langt vil de som holder i spakene til denne korporative, fascistiske verdensorden gå for å tilrive seg verdier og kontroll?
Skal vi tro boken “The Great Taking” av David Rogers Webb og filmen ved samme navn, gir de seg ikke før de eier absolutt alt. Kort sagt er Webb av den oppfatning at dine og mine eierrettigheter i det stille og i løpet av de siste 20 årene er redusert til en bruksrett. I boken forklarer han hvordan denne bruksretten kan tas fra deg i en eventuell økonomisk og finansiell kollaps.
Webb eksemplifiserer det på denne måten (sitat, noe forkortet):
«La oss si at du har kjøpt en bil for kontanter. Fordi du ikke har noe gjeld på kjøretøyet, lever du i troen om at du eier bilen. Til tross for det og uten din viten har bilforhandleren fått anledning til å benytte seg av et nyoppfunnet
juridisk konsept for å behandle bilen din som sin eiendel, ved å bruke bilen som sikkerhet for å låne penger til egne formål, f.eks. som panteobjekt for å finansiere sitt varelager.
Nå har bilforhandleren gått konkurs, og kjøretøyet ditt sammen med alle de andre som selges av forhandleren er beslaglagt av en gruppe sikrede kreditorer av forhandleren. Ingen rettslig prøving er nødvendig, slik rettssikkerhet var tidligere…..Nå, for å være tydelig, snakker jeg ikke om bilen din! Jeg illustrerer løgnens redsel og enkelhet: Du blir ledet til å tro at du eier noe, men noen andre kontrollerer det i hemmelighet som (pante)sikkerhet.
Det virker ikke mulig. Men dette er akkurat det som har vært gjort med alle omsettelige finansielle instrumenter, globalt! Beviset på dette er absolutt ugjendrivelig.»
Hva med godtroerverv?
Har Webb rett? Strider ikke dette mot såkalt «godtroerverv», som forutsetter at dersom du er i god tro når du kjøper en bil, en aksje eller en eiendom, og tilsynelatende ingen har et registrert pant i disse eiendelene på kjøpstidspunktet, er ikke da eiendelen rettmessig din? Spesielt når du betalte kontant?
Nei, ikke ifølge David Webb. I henhold til Webb var Den Store Depresjonen (1929-1945) en nøye utført plan om å tilegne seg eiendeler, føre folket ut i fattigdom og omstrukturere samfunnet. Med Rotschilds egne ord:
"Når gatene i Paris renner av blod, kjøper jeg.
(Faksimile Google)
Det er vanskelig å være uenig med Webb når historien gir han rett , og så langt er de siste årene i finansmarkedet og realøkonomien forbausede likt årene forut for krasjet i 1929 og Den Store Depresjonen. Webb mener han kan dokumentere at det som er planlagt denne gangen er mye verre.
Jeg må innrømme at det Webb beskriver er så dystert og skremmende at det er vanskelig å ta det på alvor. Motforestillingene er mange og den sterkeste er at mennesker umulig kan være så ondskapsfulle at de i det stille og over mange år greier å innføre et system hvor eiendomsrettigheten – den viktigste av våre menneskerettigheter - rett og slett ikke eksisterer lenger, annet enn for en liten elite. Enkelt sagt: Er det mulig? Er det realistisk? Eller, er det konspirasjonsteori?
Jeg har ikke svaret på dette, og lar av den grunn leseren vurdere dette selv ved å legge ut lenken til The Great Taking, samt videoer fra 3 økonomer jeg har fulgt i flere år som jeg har stor tiltro til og som har fordypet seg i Webbs analyser og påstander:
The Great Taking:
https://mail.google.com/mail/u/0/#inbox/FMfcgzGwJJbPLnJCZvkWbWwvvSwXwWpl?projector=1
(Du finner boken som gratis PDF på nettet)
Analyser, synspunkter og kritikk av The Great Taking:
https://www.youtube.com/live/gDOj_rQvl_o?si=KVmDQyIRDeroO-Y0
Om å «eie ingenting og være lykkelig»
De fleste har fått med seg World Economic Forums Klaus Schwab påstand om fremtiden; det eierløse samfunn hvor alle er lykkelige (slaver av staten).
Uansett synes konsensus blant ovennevnte økonomer å være dette:
Webbs bok illustrerer blant annet hvordan endringer i Uniform Commercial Code (UCC) konverterte eiendomsretten til en bruksrett. Betegnelsen "rettighet" er omdefinert til et kontraktsmessig krav. Den "berettigede" (til bilen, se over) er en "reell" eier, men ikke lenger den juridiske eieren.
(MERK: Det er her jeg stiller spørsmål til loven om «godtroerverv», altså er ovennevnte omdefinering – uten at partene til en forretning er klar over det – juridisk holdbart?)
Webb synes å mene nettopp det og får (delvis) rett av panelet med økonomer, over:
I tilfelle en finansinstitusjon er insolvent, er den juridiske eieren "enheten som kontrollerer verdipapiret med en sikkerhetsinteresse." I hovedsak tilhører klientmidlene bankene. Men det er mye verre enn det. Dette er ikke bare et spørsmål om å miste pengene dine i forbindelse med at bankene går over ende. Hele det økonomiske systemet er rigget for en kontrollert kollaps.
Webb har en detaljert beskrivelse av hvordan systemet over lang tid har blitt strukturert for kollaps, og hvordan Den Store Depresjonen danner grunnlaget for kollapsen denne gang. I 1933 erklærte president Roosevelt «Bank Holiday". Ved pålegg ble banker stengt. Kun banker godkjent av Fed fikk åpne igjen, dvs. J.P. Morgan (som i dag eier ca. 27% av den amerikanske sentralbanken) Goldman Sachs, Bank of America mfl., dvs. de bankene som i dag eier ca. 67% av den amerikanske sentralbanken.
(MERK: Er det sannsynlig at disse – verdens største banker – vil gjøre det samme om igjen og i et slikt omfang?)
Gir historien oss svaret?
I 1933 ble tusenvis av banker etterlatt for å dø. Folk med penger i disse institusjonene mistet alt (hus, biler, bedrifter). Deretter konsoliderte (tok noen få "utvalgte" banker (ovennevnte) alle eiendelene.
Webb mener at planen om å gjenta den ekstreme formuesrøveriet som fant sted under Den Store Depresjonen (1929-1945) har vært planlagt i mange år. Han forklarer det slik og dessverre blir dette litt teknisk:
I kjølvannet av finanskrisen i 2008 bestemte G20 landene, dvs. deres nasjonale representanter, at alle standardiserte Over The Counter (OTC)- såkalt finansielle derivater/instrumenter skulle registreres gjennom sentrale motparter (kalt CCP), tilsynelatende for å redusere motpartsrisiko og øke markedstransparens.
En forenklet sammenlikning av hva CCP gjør er når du kjøper en aksje på Oslo Børs og denne aksjen blir registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Når handelen er gjort får du en «sluttseddel» fra VPS som bekrefter handelen. Den mest kjente CCP-en i USA er Depository Trust and Clearing Corporation (DTCC), som behandler trillioner av dollar med verdipapirtransaksjoner hver dag.
Før 2012 var OTC-derivathandler bilaterale og motpartsrisiko ble styrt av partene i en transaksjon. Når de gjorde forretninger direkte med andre firmaer, måtte hver enkelt forsikre seg om at de hadde å gjøre med pålitelige parter. Hvis de hadde et dårlig rykte eller ikke var kredittverdige, kunne motparter vurdere dem som «giftige» og stenge dem ute fra handler. Dette var ifølge den kloke G20-ledelsen for risikabelt.
Med innføringen av sentrale clearingmandater ble motpartsrisiko flyttet via CCPer bort fra partene som inngikk avtalen til selve systemet. Kredittverdighet og omdømme ble erstattet med komplekse modeller.
Resultatet er at nasjonal kontroll over handlene er flyttet til et overnasjonalt organ, DTCC i USA og Euroclear i Europa. Meglere, banker, kapitalforvaltere, hedgefond, forretningsforetak, forsikringsselskaper og andre såkalte «clearing parter» deltar i markedet ved først å stille sikkerhet i form av Initial Margin (IM) hos CCP. Det er gjennom denne IM og et eget og mye mindre Default Fund (DF) som holdes hos CCP-en at motpartsrisikoen styres.
KORT SAGT KAN OVENNEVNTE PROSESS BESKRIVES SOM EN PROSESS HVOR INDIVIDUELL RISIKO FORBUNDET MED TO PARTERS HANDEL MED HVERANDRE FLYTTES FRA PARTENE (NASJONALT) TIL ETT KOLLEKTIVT STED (INTERNASJONALT, DVS. TIL DTCC OG EUROCLEAR). SAGT PÅ EN ANNEN MÅTE: PARTENE TIL EN HANDEL, F.EKS DEG OG MEG, HAR IKKE LENGER KONTROLL PÅ HANDELEN. KONTROLLEN – EIERSKAPET OM DU VIL – ER GITT TIL ANDRE, DTCC I USA OG EUROCLEAR I EUROPA.
Videre og ifølge Webb er «rosinen i pølsa» for de som nå sitter på kontrollen over dette enorme markedet, dvs. DTCC i USA og Euroclear i Europa dette:
CCPene er bevisst (med vilje) underkapitalisert, dermed strukturert for å kollapse. Oppstarten av en ny CCP er planlagt og forhåndsfinansiert. Når det skjer, vil det være de "sikrede kreditorene" (ikke deg og meg som kun har en bruksrett) som vil ta kontroll over ALLE underliggende sikkerheter.
For å få dette til å se litt mer akseptabelt ut «krever» CCPer at medlemmene deres bidrar til et mislig- eller «sikringsholdsfond» (Default fund (DF)), litt likt Bankenes Sikringsfond i Norge, som i likhet med Bankenes Sikringsfond ikke er i nærheten av å dekke risikoen forbundet med en finansiell kollaps.
Hvilket bringer oss til konklusjonen:
I EN MARKEDSKOLLAPS VIL AKSJENE, OBLIGASJONENE, SAMT ANDRE AKTIVA BEHEFTET MED GJELD, SOM DU TROR DU EIER BLI SUGD INN I SIKRINGSFONDET (DF) SOM EKSTRA SIKKERHET/PANT FOR DET ENORME DERIVATMARKEDET (1-2 KVADRILLIONER DOLLAR) SOM DE STØRSTE BANKENE HAR SKAPT SISTE 20 ÅR.
Dersom Webb og ovennevnte økonomers verste antakelser er korrekt, har jeg fått svar på spørsmålet jeg har stilt meg selv siste 10 år. Spørsmålet lyder slik: Hvorfor skaper banker og finansinstitusjoner slike enorme DERIVAT-tapsbomber? Forstår de ikke risikoen og at tapene fører til kollaps?
SVAR: Ovennevnte storbanker forstår selvfølgelig risikoen. Da er det dessverre en mulighet for at David Webb har rett og at planen hele tiden har vært, slik den var i 1929, å skape en kollaps hvor noen få tar alt av verdier på bekostning av deg og meg ved å – med loven i hånd – lempe hele derivatkollapsen over på befolkningen.
(Faksimile Google)
Slavestaten
Det er egentlig unødvendig å si noe om hvilke katastrofale tilstander det i så fall vil føre til. Krasjet i 1929 gir oss en god indikasjon: Langvarig massearbeidsløshet, hungersnød og ekstrem fattigdom for 99,9% av befolkningen, inklusive våre politikere og byråkrater som – ubevisst eller bevisst – direkte eller indirekte – har vært med på å ta i fra folket siste rest av eiendomsretten vår, så vel i fysisk som åndelig forstand. Stemmer det Webb påstår, befinner vi oss i slavestaten: Glade treller som eier ingen ting, men og i følge Klaus Schwab er lykkelige.
Politikerne er desserten – uten at de forstår det
Når det gjelder våre politikere og byråkrater er jeg tilbøyelig til å si at de, i likhet med befolkningen, er ofre. Som i 1929 er de lurt trill rundt av «makta og pengene som rår». David Webb er tilsynelatende enig når han avslutter med å si følgende:
Politikerne som har vært med å innføre et lovverk som bytter ut eiendomsretten til individet og grupper med en bruksrett og gjennom det også blir skadelidende, uten at de helt forstår hva de har vært med på, er selve desserten i The Great Taking. Politikerne våre blir «spist» sammen med alle oss andre, dessverre for sent for dem til å gjøre noe med det.
Om ikke det er «skjebnens ironi» så vet ikke jeg.
Selv håper jeg David Webb tar feil, at det hele er en gedigen konspirasjonsteori og min begrunnelse eller håp er dette:
Ingen kan være i god tro når de «i nattens mulm og mørke» innfører et slik djevelsk system, og om det forsøkes gjennomført kan og vil både våre folkevalgte og befolkningen kunne bekjempe det med lovlige midler, fordi dette åpenbare ranet er konstruert fullstendig uten vår viten og vilje. Enkelt sagt: De er i ond tro – vi er i god tro.
(Faksimile Google)
Er jeg naiv? Er Webb en konspirasjonsteoretiker?
Tiden vil vise……..
God jul!
(Faksimile Google)
Lenker for å kjøpe boken, FARVEL MENNESKE:
Flott innbundet versjon: Farvel menneske (giutbok.no) – kr 399,-
Elektronisk versjon: Farvel menneske – e-bok (giutbok.no) – kr 250,-
Den innbundne boken finnes hos de fleste bokhandlere, så som nettboksiden til Ark eller Tanum.
Den elektroniske utgaven kan kjøpes hos de aller fleste e-bokhandlere på nettet.
