Straffeloven § 367.Pengefalsk
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forfalsker eller ettergjør penger eller innfører, anskaffer eller mottar slike penger med forsett om utgivelse.
På samme måte straffes den som utgir forfalskede eller ettergjorte penger som ekte eller uforfalsket.
Straffeloven § 368.Grov pengefalsk
Grov pengefalsk straffes med bot eller fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om pengefalsken er grov skal det særlig legges vekt på om den gjelder et betydelig beløp, og om den er systematisk utført.
§ 369.Forberedelse til pengefalsk
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som til forberedelse av pengefalsk fremstiller eller skaffer til veie utstyr og annet som er bestemt for forfalsking av penger.
+ + + +
«Dersom folket hadde forstått hvordan bank- og pengesystemet fungerte ville det vært revolusjon i gatene i morgen»
Henry Ford, grunnleggeren av Ford Motor Company
(Henry Ford – Store norske leksikon (snl.no))
+ + + +
«Gull er penger. Alt annet er kreditt»
J. P. Morgan, amerikansk bankmogul
(DEROM DU HAR LYST TIL Å STØTTE REBEL YELLS ARBEIDE KAN DU GÅ TIL SLUTTEN AV NYHETSBREVET HVOR DU FINNER MER INFORMASJON OM DONASJONER OG OVERSENDELSE AV «GRATIS» T-SKJORTE)
Kriminalitet satt i system
Ovennevnte definisjoner på «pengefalsk», «falskmyntneri»; kanskje enklest og best betegnet under fellesnevneren «pengeforfalskning», slik dette fremgår av straffeloven, er identisk med det verdens sentralbanker, inklusive Norges Bank og det private bank- og finansinstitusjoner har holdt på med i årevis; ikke noe annet enn organisert økonomisk kriminalitet, se Lov om straff (straffeloven) - Lovdata.
(Gull - Ekte Penger - Faksimile Google)
Det er selvfølgelig ingen unnskyldning om sjefen og ledelsen i Norges Bank, Finansdepartementet, Finanstilsynet, våre stortingspolitikere eller regjeringsmedlemmer påberoper seg uvitenhet eller manglende kunnskaper om hvordan bank- og pengesystemet fungerer under det som kalles «Fractional Reserve Banking»; ikke noe annet enn et pyramidespill med dine og mine penger. I egenskap av sine stillinger og ansvar overfor det norske folk plikter de å vite hvordan bank- og pengesystemet er bygget opp. Mye tyder imidlertid på at de ikke forstår at bank- og pengesystemet er kreditt- eller gjeldsbasert ved hjelp av en «bankansatts vilkårlige tastetrykk av tall på en PC og at utvanningen av dine og mine innskudd gjennom FRL-systemet representerer svindelen. Med andre ord har både Henry Ford og J. P. Morgan sine ord i behold (se over)
Dokumentasjon for dette avsindige og straffbare systemet er enkelt å fremskaffe dersom man bruker litt tid på å sette seg inn i hvordan bank- og pengesystemet fungerer, se blant annet her: (1) NÅR BANKENE ER TOMME FOR PENGER - by Hans Eirik Olav (substack.com)
Kort sagt: Sentralbankene skaper valuta (som vi feilaktig kaller penger) mens bankene skaper kreditt ved å taste inn (vilkårlige) tall på en PC, som de låner ut til husholdninger og bedrifter mot rente. Dersom du og jeg hadde gjort det samme og lånt disse oppkonstruerte beløpene til venner og kjente og forlangt beløpet tilbakebetalt med renter, ville vi – i samsvar med straffelovens § 367, § 368 og § 369, bli dømt for pengeforfalskning og tilbrakt 10 år i fengsel.
Det er kun staten og det administrative byråkrati som kan sanksjonere, regulere og utføre handlinger som, og hvis de samme handlinger ble utført av deg og meg, ville blitt karakterisert som moralsk forkastelige og ulovlige, og ført til lange fengselsstraffer. Staten er «ansiktsløs» og av den grunn gjør den som den vil uten konsekvenser for de ugjerninger statens «håndlangere», politikerne og byråkratiet utfører i «de gode hensikters tyranni».
Kanskje verst av alt
Alle kriger og konflikter siste 2-300 hundre år (egentlig enda lenger tilbake i tid) er finansiert gjennom dette pengeforfalskningssystemet. Mens flere hundre millioner mennesker har dødd i krig, har de som styrer pengesystemet – de såkalte 1 prosenterne på Wall Street og City of London – tjent seg rike, ved å først oppfordre og oppmuntre til krig, dernest finansiere og tjene på krigene. Det er slik krigsindustrien har blitt den mest lukrative kilden til profitt, derav navnet krigsprofitører. Krigsprofitørene har for lengst infiltrert det politiske miljø, og er den største bidragsyteren til politiske partier og kandidater. De ønsker fiender og kriger – hele tiden.
Blant mange grelle eksempler på hvordan dette kyniske og nådeløse bank- penge- og krigsprofitørsystemet fungerer var når Winston Churchill nektet å forhandle med Keiser Vilhelm II av Tyskland, når sistnevnte ønsket fredsforhandlinger under første verdenskrig i 1916. Det kunne ikke bankierene på Wall Street med J. P Morgan i spissen akseptere for da hadde de tapt milliarder på sine engelske statsobligasjoner og våpenleveranser til engelskmennene. Mens Churchill kjørte krigen videre på bankiernes vegne og bankierne på Wall Street sørget for å få president Wilson til å erklære krig mot Tyskland, døde titalls millioner soldater på vestfronten; totalt uvitende om at det var mammon – bankierne på Wall Street - de kjempet og døde for.
(Faksimile Google)
Ingen sentralbank – ingen krig eller plyndring av befolkningen
Pengeforfalskningen hadde ikke vært mulig om ikke sentralbankene hadde vært med på det gjennom det vi betegner som Fractional Reserve Banking systemet, dvs. det fiat-pengesystemet som har gjort det mulig for bankene å låne ut den samme hundrelappen om igjen og om igjen ved å taste inn fiktive tall (gjeld) på en PC. Mer om dette i ovennevnte lenke «Når bankene er tomme for penger», samt andre nyhetsbrev på www.rebelyellpublishing.com.
Velferdsstatens kollaps
For 9 år siden, i min første bok «Det store selvbedraget» (utgitt i 2014 Kolofon Forlag), skriver jeg følgende:
«Du som leser dette; dine barn og barnebarn, er de som må gjøre opp regningen for en økonomisk overbudspolitikk som for lengst har gått av hengslene, og som truer med å gjøre oss alle til permanente gjeldsslaver. Det moderne sosialdemokratiet er «velferds-guden» vi alle trodde på, men som er håpløst insolvent, både moralsk, sosialt, rettslig og økonomisk. Den vestlige verden er på fallittens rand, og Norge likner mer og mer på pasienten som venter på oppgjøret med sin egen fordervede livsstil»
Videre: «Spørsmålet spesielt dagens unge må stille seg, er om vi skal finne oss i at dagens politikere fortsetter å utstede «dekningsløse sjekker» (gjennom sentralbanken og banksystemet) som fremtidige generasjoner aldri vil kunne betale for. Når det uansett vil gå galt, hvorfor vente og se på mens ansvarsløse og inkompetente politikere gjør vondt verre?»
Allikevel, 9 år senere er det nettopp det vi har gjort. Vi har latt våre ansvarsløse, kunnskapsløse og korrupte politikere kjøre landet «i grøfta»
(Faksimile Google)
Slik årets forslag til statsbudsjett viser er oppskriften på denne galskapen alltid den samme: Mer offentlig forbruk (les Overbudspolitikk og sløsing med produktiv kapital) inntil systemet selv-destruerer. Ingen politikere forstår at Einstein hadde rett når han sa at «du kan ikke forvente noe annet resultat når du gjør akkurat det samme om igjen og om igjen».
Så hvorfor gjør vi det?
Petromania – en folkesykdom
«Petromania – en tilstand av eufori/gigantomani/hemningsløshet
med ubevisst endring av personlighet, mentalitet, tankemønster, samt tap av oversikt, selvinnsikt, dømmekraft som følge av ekstraordinære hydrokarboninntekter, knyttet til petrostater i boom»
(Simen Sætre fra boken Petromania, 2009)
Vi har blitt «feite og late»
«Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise»
(Apostelen Paulus, 2. tess. 3:10)
I en artikkel i iNyheter 7. mai 2023 bekrefter nettavisen at Norge har verdens høyeste husholdningsgjeld, inflaterte boligpriser, økende renter og en krone som har krasjlandet.
Samtidig flytter de rikeste ut av landet; ikke fordi de er egoistiske, men fordi de, som netto produktive bidragsytere til velferdsstaten, forstår at Norge - etter et 50-60 års sosialistisk eksperiment finansiert med pengetrykking og oljeinntekter – er konkurs; moralsk, sosialt, økonomisk og rettslig.
Jonas Gahr Støre representerer «Keiseren uten klær» og regjering- og stortingsrepresentantene representerer «keiserens blinde og døve hoff», som antakelig, og uten en anelse om hva de holder på med, styrer Norge utenfor avgrunnen.
Kort sagt lider vi av Petromani - en tilstand av eufori, gigantomani, hemningsløshet med ubevisst endring av personlighet, mentalitet, tankemønster, samt tap av oversikt, selvinnsikt, dømmekraft som følge av ekstraordinære hydrokarboninntekter, knyttet til petrostater i boom».
Andreas Klemsdal i Finansavisen er bekymret for rekordlave fødselstall (Norge er på 153 plass i fruktbarhetstall i verden), mens sjefsøkonom Kjetil Olsen i Nordea mener at Norge er blitt Europas fattigfolk.
I det hele tatt står det elendig til i Norge. Vi er på bunn i Europa på antall intensivplasser på sykehus relativt til befolkningen og blant verdens dårligste til å utdanne leger. Hver 4 gutt går rett fra videregående skole til arbeidsløs i NAV-regime, og vi har skyhøye sykefraværstall og store deler av befolkningen i arbeidsfør alder er på en eller annen form for trygd.
For mer om Norges vei mot den totale samfunnsmessige kollaps, se og hør intervjuet i Antijantepodden her:
Selv sammenliknet med Europa kommer vi dårlig ut:
https://rebelyellpublishing.substack.com/p/europa-det-tapte-kontinent -
Den skandinaviske velferdsmodellen
Tall fra OECD og IMF viste allerede i 2014 at den «skandinaviske velferdsmodellen» de siste 30 år har medført et årlig produktivitetstap i størrelsesorden 1-1,5 prosentmålt i BNP.
(Per Gynt, den norske livsløgneren - Faksimile Google)
Det er nesten så man vegrer seg for regne på det. Det dreier seg om mange"bortkastede Oljefond". Revisjonsselskapet KPMG har konkludert med at Skandinavias befolkning er den fattigste i Europa, med Norge, Danmark, Sverige og Finland på 4. av de 5 siste plassene. MIT og Harvard University sier det samme; Norge er på 128. og jumboplass i forhold til forventet vekst i BNP i 2020. Det dreier seg om «mye tapt velferd» på skattebetalernes bekostning.
Er det noen som «med hånden på hjertet» tror at disse dystre prognosene fra OECD, IMF, MIT, KPMG o.a. har forbedret seg siste 9 år?
Er det merkelig at Røkke og andre produktive bidragsytere flytter til Sveits?
Er det merkelig at utlandet er kritiske til et statsbudsjett som i årevis operer med et underskudd på 20-25% (eks. olje).
Er det kun norske politikere som ikke forstår at disse underskuddene, dvs. statens overforbruk er inflasjonsdrivende?
Er det merkelig at det ikke finnes et eneste utenlandsk foretak som frivillig etablerer seg i Norge?
Og, er det merkelig at alle vil kvitte seg med den norske krona, gitt hvordan vi «steller vårt hus»?
Statskommunisme i praksis
Norge eier staten – direkte og indirekte - mer enn 50 prosent av verdiene på Oslo Børs. For hver krone i verdiskapning forsvinner opp imot 3/4 til statskassen. M.a.o. jobber vi for staten nesten 9 måneder av året. Statens andel av økonomien er ca. 65% - opp fra ca. 30% på 1960 tallet. På denne måten plyndres produktiv kapital av staten for å holde liv i en statsforvaltning fullstendig ute av kontroll. Denne ekstreme «omfordelingsprosessen» er selve grunnlaget for politikernes stemmesanking, som begrunnes med likhet, solidaritet og fellesverdier; selve velferdsstaten. Sannheten er at modellen kveler produktivitet og verdiskapning, og er i ferd med å gjøre nordmenn til fattigfolk, slik IMF og OECD konkluderer. Årets statsbudsjett viser at det ikke finnes evne og/eller vilje til å forandre kursen, og slik fortsetter galskapen uforstyrret, mens politikerne kappes om å «ta æren» for en velferdsstat som bokstavelig talt «råtner på rot».
Akkurat som med dagens fiat-pengesystem er «Den norske «velferdsmodellen» ikke noe annet enn en dårlig skjult fiksjon; en fiksjon gjennom hvilken alle streber etter et levebrød på bekostning av alle andre. Med staten som pådriver, plyndrer vi hverandre i god gammeldags marxist-leninistisk ånd. Folket skal «jages inn i paradiset». Produktiv kapital konfiskeres av staten gjennom skatter og avgifter, og dirigeres inn i et ulønnsomt statsforvaltningsapparat styrt av ansiktsløse byråkrater hvor ingen har eller tar ansvar for annet enn å beskytte sin egen arbeidsplass.
(Faksimile Google)
Makt og det moralske overtak
Det er bare en måte å forklare statens og politikernes grenseløse innblanding i livene våre. Som formyndermennesker er de opptatt av makt. En forutsetning for makt, er påvirkningskraft. Derfor er staten og politikerne helt avhengig av at vi oppgir den selvbestemmelsesretten vi har iboende i oss som selvstendige tenkende individer. Det kan de bare oppnå om de tar i fra oss muligheten til å tenke og handle på egenhånd, som voksne rasjonelle vesener. Gjennom å frata oss vår egenverdi og behandle oss alle som selvdestruktive vesener, oppnår staten og politikerne det moralske overtaket. Bare gjennom en slik mistillit mot oss som enkeltindivider, kan staten og politikerne opptre som et slags overformynderi, som baserer seg på en kjensgjerning om at vi alle er ute av stand til å ta vare på oss selv.
Ineptokrati - Oppskrift på vanstyre
«En statsform hvor de minst egnede til å lede blir valgt av de minst egnede til å produsere, og hvor den delen av befolkningen som er minst egnet til å ta vare på seg selv, blir premiert med varer og tjenester betalt av den konfiskerte verdien fra en stadig mindre gruppe av produsenter»
Med andre ord: Når en stat over tid har lykkes med å samle en stor nok gruppe mennesker byråkrater, politikere og netto skattemottakere), til ukritisk støtte av (velferds)statens formål, da kan staten trygt gå ut ifra at ignoranse og apati fra resten av befolkningen sørger for tilstrekkelig passiv støtte for å kunne redusere en eventuell aktiv motstand mot denne styreformen til et minimum. Apatien er selvfølgelig godt hjulpet av at staten over tid har innført et rettssystem, som med nådeløs presisjon og med «loven i hånd» opptrer med både utøvende og dømmende myndighet, ved å forfølge og fengsle de som ennå ikke er apatiske til alle løgnene, plyndringen og undertrykkingen av våre medfødte (menneske)rettigheter.
Det dysfunksjonelle byråkrati
Enkelt oppsummert er resultatet av denne gjengse oppfatning et enormt offentlig byråkrati (mer enn 1/3 av den yrkesaktive befolkning er sysselsatt i byråkratiet) og en nær total systemsvikt i offentlig sektor. Et dysfunksjonelt og politikermanipulert lønnsdannelsessystem, forankret i et dysfunksjonelt trygdesystem og ditto «inkluderende arbeidsliv-avtale», har ført til et kostnadsnivå som ligger 60-70 prosent høyere enn våre handelspartnere.
Igjen, er det merkelig at ingen ønsker å holde på den norske krona?
Hvordan kan vi ta tilbake ekte folkestyre?
Det er viktig å huske at staten ikke er noe annet enn et oppkonstruert instrument. Et naturlig spørsmål er derfor hvorfra staten har fått sine monopolistiske rettigheter; retten til å gi og ta rettigheter ifra den enkelte etter sitt eget forgodtbefinnende? Staten har fått alle sine rettigheter fra mennesket, og det er derfor en menneskerett å ta disse rettighetene tilbake, spesielt når rettighetene misbrukes av staten for å påtvinge den enkelte en vilkårlig, subjektiv og uakseptabel sosialistisk ideologi, hvor staten egentlig ikke sier noe annet enn at den kan gjøre som den vil mot oss, fordi den er større og sterkere enn oss.
Frihet, demokrati og individets rettigheter er basert på moralske prinsipper som ikke kan settes til side ved å etablere statlige/offentlige lover eller regler basert på vilkårlige politiske vurderinger og beslutninger eller begrunnet ut i fra vilkårlige påstander ut ifra fellesskapstanken eller begrunnet i samfunnsmessig nytte.
Allikevel er det nettopp det vi har latt våre folkevalgte gjøre, helt siden AP toppen Einar Gerhardsen «kuppet» regjeringsmakten etter 2. Verdenskrig, og den første oljen ble oppdaget på Balder feltet i 1967.
De intellektuelt prostituerte – Akademia og pressen
Tidligere redaktør i New York Times, John Swinton, hadde følgende å si til sine kollegaer under en bankett en gang på 1880-tallet – som et svar på en annen bankettdeltakers ugjennomtenkte «Skål for den uavhengige pressen»:
«Det finnes ikke noe slikt, på dette tidspunkt i verdenshistorien i Amerika, som en uavhengig presse. Dere vet det og jeg vet det. Ikke en eneste av dere tør å skrive deres oppriktige mening, og dersom dere gjorde det, vet dere på forhånd at det aldri vil bli publisert. Jeg er betalt ukentlig for å holde min oppriktige mening borte fra avisen som jeg er tilknyttet. Andre av dere får betalt tilsvarende lønninger for tilsvarende ting, og den av dere som skulle være så dum å skrive oppriktige meninger, ville være ute på gaten på leting etter en annen jobb. Dersom jeg tillot å publisere mine ærlige meninger i et nummer av min avis, ville jeg vært ferdig i avisen før 24 timer hadde passert.
Journalistens virksomhet er å ødelegge sannheten, å lyve rett ut, å forvrenge/forderve, å sverte, å krype foran mammons føtter, og selge sitt land og sin art for sitt daglige brød. Du vet det og jeg vet det, og hva slags dårskap er dette å skåle for en uavhengig presse?
Vi er verktøyet og tjenerne til de rike menn bak kulissene. Vi er sprellemenn, de trekker i trådene og vi danser. Våre talenter, våre muligheter og våre liv er annen manns eiendom. Vi er intellektuelle prostituerte.»
I dag, 140 år etterpå, er tilstanden enda verre. Pressen er ikke noe annet enn et ekkokammer for alle løgnene vi blir servert fra våre folkevalgte 24/7. Gjør de det blir de umiddelbart «lyst i band» av sine redaktører, som er avhengig av politikernes gunst – pressestøtten – for å overleve.
Akademia – et nødvendig onde for uinnskrenket statsmakt
Alle totalitære samfunn opp gjennom tidene har vært avhengig av hoffnarren og den intellektuelle eliten for å holde folket i sjakk. En liten promille akademikere har alltid vært i stand til å forme meninger og opinion i et samfunn, godt hjulpet av media. Det er aldri massene som setter dagsorden for det offentlige ordskifte. Akkurat slik konger trengte den intellektuelle eliten for å holde sitt grep om befolkningen trenger dagens folkevalgte akademia – med pressen på slep - for å kontrollere og styre og beholde maktgrunnlaget over folket.
Slik dannes en «Country Club» av utvalgte» statsansatte ledere, parlamentariske ledere, regjeringsmedlemmer, statsråder, rådmenn, ordførere, statsadvokater, skattedirektører og andre nøkkelpersoner innenfor det offentlige apparat samt forlagsdirektører, avisdirektører, kringkastingsdirektører, PR-rådgivere, forfattere, forskere, kunstnere, skuespillere, advokater, leger, økonomer, som sammen med prominente forretningsfolk og det lille vi har igjen av aristokrater og patriarker utgjør det vi kaller «det gode samfunn».
Gjennom støtteordninger, direkte eller indirekte subsidier, politiske vennetjenester, forskningsstøtte og ymse støtteordninger i et utstrakt nettverkssamarbeid er de i besittelse av privilegier som holder de «på den smale sti».
Det gjensidige beundrer-brorskapet
Hva disse korrumperte, integritetsløse «do-good-ers» gjør på fritiden, er ofte det viktigste fordi det er på denne arenaen nettverksbyggingen og den moralske, sosiale, rettslige og økonomiske korrupsjonen kan kultiveres uten nevneverdig innsyn fra omverden. Det er bare å ta seg en tur på Aschehaugs eller John Christian Eldens sommerfest, eller liknende «happenings» for å bivåne hvordan den konforme sosialdemokratiske forbrødringen finner sted, og hvem som får lov til å delta i «det gode samfunn».
På Eldens sommerfest kan forsvareren til Eirik Jensen, John Christian Elden, diskutere domspremissene og den kommende domsavsigelsen med tingrettsdommer Kim Heger flere måneder før dommen på 21 år faller, mens de skyller ned kanapeene med et glass champagne. I andre land – det er fremdeles noen få som drives etter rettsstatsprinsipper – ville både forsvarer Elden og dommer Heger umiddelbart blitt «avskiltet» men i den «norske kameratklubben» er alt tillatt. Der kan frimurerne Elden og Heger – begge to fra familier med tette bånd til spesielle politiske miljøer, for å uttrykke meg diplomatisk - ubekymret skåle muntert med hverandre mens de diskuterer skjebnen til den intetanende tredje personen til dette tragiske «dypstat» teaterstykke, Eirik Jensen, som naturlig nok ikke er invitert til Eldens hagefest.
Slik fungerer det på nær sagt alle nivåer i Norge. Korrupsjonen er organisert og institusjonalisert. Dermed eksisterer den ikke andre steder enn i hodet på «konspirasjonsteoretikerne», sånne som meg.
Om parasitter (kilde: JTV Posten)
Parasitter er organismer som sameksisterer med andre organismer, på bekostning av disse, normalt ved å angripe deres hjerner.
Selv om parasitter ikke sjelden tar livet av verten, og seg selv, så finnes det biologiske og naturlige mekanismer som hindrer parasitter fra å ta livet av alle. Selv parasitter ønsker å overleve. Stor skade ja, men ikke total utryddelse.
En sivilisasjon, et samfunn, er også en organisme som utsettes for utallige parasitter. De farligste av disse er ofte medlemmer av det samme samfunnet som de overlever på bekostning av; psykopater, sosiopater og narsissister, mennesker med nær 100% ego, men også mennesker på den motsatte siden av skalaen, mennesker med nær 0% ego og som trenger andre for å overleve.
En sunn og sterk organisme lever med parasitter. Det er når organismen blir svak og sykelig at parasitter vil gjøre jobben de er til for; å utrydde det sykelige så helse og styrke; fysisk, psykisk og moralsk, kan gjenopprettes.
Massepsykose – «Apekattens retorikk»
Ovennevnte beskrivelse av beundrer-brorskapet og «kameratklubben» som premissleverandør for den norske samfunnsmodellen; en modell som premierer korrupsjon i alle statlige og halvstatlige organer – uten at deltakere helt forstår det - og apati til tingenes tilstand hos resten av befolkningen er selve forklaringen på massepsykosens og gruppetenkningens ensformighet i forhold til det vi kaller «det politisk korrekte». Det er ingen steder i verden hvor folk tenker så likt og utviser så stor «null-toleranse» som i Norge. Vi er, enkelt sagt, en dypt sovende befolkning, som snur oss til staten så fort vi føler oss truet eller utrygge. Denne avhengigheten til staten har ført til et samfunn hvor og ifølge professor i psykologi Robert Cialdini «apekattens retorikk» dominerer samfunnsdebatten
I nyhetsbrevet (1) FRANK ZAPPA OG TREBEINET - by Hans Eirik Olav (substack.com) forklares mer om dette fenomenet, da TV verten Joe Pine, som hadde fått amputert beinet sitt forsøkte å provosere musikeren Frank Zappa:
Pine: I guess your long hair makes you a girl.
Zappa: I guess your wooden leg makes you a table
(Frank Zappa - Faksimile Google)
I sin bok «Influence – The Psychology of Persuation» forklarer Robert B. Cialdini, professor i psykologi (Robert Cialdini - Wikipedia) essensen i Pines og Zappas ordveksling (forkortet versjon):
«Dialogen mellom Pine og Zappa illustrerer et grunnleggende tema: Svært ofte bruker vi ikke all relevant informasjon når vi tar en beslutning om noen eller noe; vi bruker i stedet bare en enkelt, svært representativ del av totalen. Og en isolert informasjon, selv om den vanligvis gir oss riktige råd, kan føre oss til åpenbart dumme konklusjoner; konklusjoner som, når de utfordres av andre smarte mennesker, får oss til å se dumme ut eller det som verre er.
...allikevel krever tempoet i moderne liv at vi ofte bruker denne snarveien.
Fordi teknologien utvikler seg mye raskere enn vi er i stand til, vil vi ofte finne oss selv i situasjoner som kan sammenliknes med de «lavere stående artene» - med et mentalt apparat som er uegnet til å håndtere det intrikate og rike ytre miljøet på en ordentlig og grundig måte.»
Brutalt viser Cialdinis forskning at vi nærmest ubevisst «sklir inn i apekattens retorikk», eksemplifisert av «konformitetskravet» vi møter på alle nivåer i det norske samfunnet enten det er på arbeidsplassen, blant venner, i media, på TV eller på sosiale medier.
Kan hende er dialogen mellom Pine og Zappa og professor Cialdinis forskning noe av svaret på hvorfor nordmenn er så apatiske og statstro?
Kan hende har Anthony Sutton, tidligere professor ved University of California og Stanford rett når han konkluderer med at kun 2% av befolkningen er i stand til å tenke kritisk; 8% tror de tenker kritisk, mens 90% ikke er i besittelse av kritisk tenkning overhode?
Kan hende er dette forklaringen på hvorfor vi har «tillatt» etableringen av det gjennomkorrupte «Gjensidige Beundrerbroskapet», et samfunn hvor alle til slutt gjør så godt de kan for å oppnå statens gunst for å kunne delta i utstrakt plyndring av den produktive kapitalen, samtidig som vi dyrker null-toleranse for annerledestenkende? Et samfunn i Per Gynts ånd, hvor vi, i skrivende stund, ser konturene av et oppgjør med vår egen fordervede livstil?
Pengeforfalskning og tyngdeloven
«Det Gjensidige Beundrerbrorskapet» og det kollektive selvbedraget som springer ut av dette, er utpreget parasittisk av natur, likeså preget av massepsykose eller «apekattens retorikk», og det er avhengig av et fiktivt, forfalsket og kriminelt pengesystem for å holde liv i systemet.
Akademia og media (hoffnarrene) er helt nødvendig for å holde sannheten skjult for befolkningen som sitter igjen med regningen, helt inntil systemet til slutt og i likhet med alle tidligere «plyndrersamfunn» styrt av et gjeldsbasert fiat-pengesystem bryter sammen under vekten av ubetjenelig gjeld.
Alt sammen fordi vi har tillatt at vår sentralbank, vårt bank- og pengesystem og våre politikere – dypstat-kollektivet og beundrerbrorskapet - regulerer, dikterer, korrumperer og plyndrer oss i strid med straffelovens §367-369, og med det våre iboende og medfødte rettigheter som frie og selvstendige individer.
I den administrativ, parasittiske og fascistiske stat finnes det kun en regel: Den sterkestes rett – Den korporative, totalitære statsmakt.
Slik William Shakespeare så elegant utrykte det i Hamlet:
«There’s something rotten in the state of Denmark»
God helg!
DONASJONER
Rebel Yell Publishings nyhetsbrev er snart halvannet år gammelt. Det krever mye tid og arbeide. Donasjoner mottas med takk og donasjoner på/over kr 200 premieres med valgfri t-skjorte i farger blå, sort eller hvit i størrelse S, M, L, XL eller 2XL. Større donasjoner = flere T-skjorter.
For å donere, samt velge farge og størrelse på T-skjorten kan du gå til slutten på denne lenken:
https://rebelyellpublishing.substack.com/p/banksystem-pa-respirator
Donasjoner kan overføres til Vipps konto:
Email bekreftelse på donasjon og beløp kan sendes til epost: heolav@gmail.com – sammen med størrelse og fargevalg.
HUSK: Navn og adresse i email og på Vipps.
HUSK: Størrelse og farge(r)
+ + + +
Lenker for å kjøpe boken min, FARVEL MENNESKE, finner dere her:
Flott innbundet versjon: Farvel menneske (giutbok.no) – kr 399,-
Elektronisk versjon: Farvel menneske – e-bok (giutbok.no) – kr 250,-
Du kan også bestille den innbundne boken hos de fleste bokhandlere, så som nettboksiden til Ark eller Tanum
Du kan også kjøpe den elektroniske utgaven hos de aller fleste e-bokhandlere på nettet.
Du kan lese mer om boken på hjemmesiden: www.rebelyellpublishing.com