I århundrer var berømmelse og formue å finne i vest - i den nye verdenen i Amerika. I dag er det Østen som roper til de som leter etter rikdom og eventyr. En region som en gang var i sentrum strekker seg over Sentral-Asia og dypt inn i Kina og India, og reiser seg igjen for å dominere global politikk, handel og kultur
(Peter Frankopan – Silkeveien (2015)
Et kommersielt selskap (East India Company) gjorde en nasjon som omfattet to hundre millioner mennesker til slaver
(Leo Tolstoy, Letter to a Hindu, 14. December 1908 om East India Company)
(Faksimile Google)
+ + + +
En bankmann er en person som låner deg paraplyen
og straks ber om å få den tilbake når det begynner å regne
(Mark Twain)
+ + + +
Dagens banksystem er dødt, holdes i live ved hjelp av kunstig åndedrett og venter på at de pårørende skrur av bryteren. I skrivende stund bruker sentralmakten og sentralbankene «hjertestarteren» febrilsk for «å pumpe likviditet inn i en død kropp», banken, altså med dine, mine og våre barns fremtidige skatteinnbetalinger. Det er vi som er ofrene for sentralbankens elleville pengetrykking og bankenes elleville gambling i verdipapirmarkedet siste 20 år, med kunnskapsløse og ansvarsløse politikere «i baksete».
Derfor er vi de siste som får høre at banksystemet er dødt.
(Faksimile Google)
Credit Suisse – spikeren i kista?
For snaut to uker siden satt ledelsen i den sveitsiske regjering og den sveitsiske sentralbanken i krisemøter med den kriserammede storbanken Credit Suisse og storbanken UBS for å «hamre ut» en redningspakke før mandag morgen 20. mars. Uten en avtale var det stor mulighet for at det sveitsiske bank- og finanssystemet – kjent som det beste og mest robuste bankvesen i verden – ville kollapset, og med det resten av Europas bank- og finansinstitusjoner. Akkurat som med Lehman Brothers kollapsen under finanskrisen i 2008 var verdens bank- og finansmarked kun timer unna kollaps da avtalen om å «redde» CS ble undertegnet ved midnatt søndag kveld 19. Mars.
I løpet av noen dager – fredag til søndag - ble den bokførte egenkapitalen til Credit Suisse (CS) redusert fra SF 45 milliarder ned til SF 7 milliarder som bankens aksjonærer (aksjemarkedet) mente var korrekt markedsverdi: med andre ord hadde aksjemarkedet mistet all tillit til banken. Så, noen timer senere ble markedsverdien på egenkapitalen i CS vurdert enda lavere, til SF 3 milliarder, da UBS under tvang fra sveitsiske myndigheter «svelget konkursboet» ved midnatt søndag og avverget en nedsmelting av Europas allerede «bankerotte» bank- og finanssystem.
Så ille stod det til i CS at UBS fikk milliard garantier fra den sveitsiske sentralbanken for å akseptere å ta over CS, og normalt sikre obligasjonslångivere måtte «finne seg i» å tape alle de SF 17 milliarder de trodde var sikre. For å få til avtalen – som var ulovlig – måtte sveitsiske myndigheter forandre loven i et hastevedtak slik at aksjonærene ikke kunne protestere. Myndighetene gikk rett og slett inn og tok i fra aksjonærene alle rettigheter de etter loven hadde som eiere av UBS.
Som en kuriositet over hvor crazy dagens bank- og finansmarked er, ble CS reddet av den sveitsiske sentralbanken som i fjor hadde et underskudd flerfoldige ti-talls milliarder verre enn, ja nettopp, Credit Suisse. Slik blir det når folket tillater at statsinstitusjoner simpelthen «trykker penger for å redde seg selv» og sender regningen for faenskapet til skattebetalerne, folket.
DET VIKTIGSTE Å FÅ MED SEG FRA «KONKURSEN» I CREDIT SUISSE ER AT DET SAMME KAN OG SANNSYNLIGVIS vil SKJE MED STORE DELER AV DET EUROPEISKE BANKMARKEDET – KANSKJE ALLE BANKER I EUROPA – INKLUSIVE DNB OG NORDEA, ENKELT SAGT FORDI DET STÅR LIKE DÅRLIG TIL MED RESTEN AV BANKENE SOM MED CREDIT SUISSE. DA KAN INGEN FØLE SEG TRYGGE PÅ HVA MYNDIGHETENE «FINNER PÅ» MOT EGEN BEFOLKNING. UTEN UNNTAK SENDER ALLTID VÅRE FOLKEVALGTE REGNINGEN FOR BANKENES ELLEVILLE GAMBLING MED VÅRE PENGER TIL INNSKYTERNE OG SKATTEBETALERNE NÅR «FESTEN ER OVER» OG REGNINGEN KOMMER PÅ BORDET.
I uken før Credit Suisse forliset gikk flere storbanker overende i USA, se mer her:
ARMAGEDDON I BANK OG FINANS - by Hans Eirik Olav (substack.com)
BANKKOLLAPS - by Hans Eirik Olav - Rebel Yell Publishing (substack.com)
Forrige uke fulgte storbanken Deutsche Bank etter med et kraftig børsfall som signaliserer akkurat de samme problemene som med Credit Suisse; aksjemarkedet mener Deutsche Bank er konkurs og kjører aksjekursen til bunns. Skjebnen til DB er i skrivende stund uviss. Likeså hele det europeiske og amerikanske banksystemet.
Roten til alt ondt
(Faksimile Google)
Av ovennevnte hendelser kan vi konkludere at ROTEN TIL ALT ONDT er et gjeldsbasert pengesystem som gjør det mulig for bankene å bedrive ellevill gambling med våre penger og når det går galt, slik det alltid gjør med jevne mellomrom, da er det oss – folket – som må gjøre opp regningen – fordi våre politikere alltid prioriterer «Big Business» foran eget folk; alltid under dekke av at de «redder oss» fra økonomisk og samfunnsmessig sammenbrudd.
Østens gjenreisning
Den 24. september 1599, mens William Shakespeare holdt på med et utkast til Hamlet, samlet en broket gruppe londonere seg i en gammel trebygning opplyst av Tudor-vinduer (P. Frankopan).
Møtet i London var historisk. Det som ble diskutert på møte var hvordan de kunne overtale dronningen til å gi sin «militære støtte» til et privateiet selskap – East India Company – som senere brukte Englands militærmakt til å kolonisere og plyndre store deler av Østen og Afrika, der igjennom å legge grunnlaget for imperialismen helt frem til i dag.
Det vi er vitne til – som vi kan se med det blotte øye – er Østens gjenreisning og vestens forfall. Spikeren i kista for vesten er tvangsgjennomføring av «Det grønne skiftet», et umulig økonomisk prosjekt, som nevnte 80% sier resolutt nei til.
Det mer enn 80% av verdens befolkning har forstått, som ikke USAs befolkning (4%) og Europas befolkning (14%) forstår er dette:
«Bare se på oss. Alt er bakvendt, alt er opp ned. Leger ødelegger helse, advokater ødelegger rettferdighet, psykiatere ødelegger sinn, forskere ødelegger sannhet, store medier ødelegger informasjon, religioner ødelegger spiritualitet og regjeringer ødelegger frihet»
- Michael Ellner
I motsetning til oss her i vesten har Østens folk hatt 500 år til å lære seg hvordan det er å leve undertrykket av vestlig imperialisme, i slaveri; som treller av et vestlig bank – finans- og pengesystem, når det er nødvendig ved bruk av militærmakt. Østens folk inklusive Afrika – politikere og innbyggere – ser hva som foregår i USA og Europa og de vil ikke lenger delta i selvdestruksjonen.
Derfor ble BRICS og China Belt & Road Initiative (CBRI) etablert, hvor antall nasjoner nå er mer enn 150, hvilket representerer ca. 80% av verdens befolkning.
BRICS og CBRI vil ikke ta del i vestens moralske og økonomiske forfall, slik Michael Ellner så korrekt beskriver det, over. De har forstått klimabløffen for lenge siden; at det dreier seg om et fryktregime som omsetter for ca. USD 2 trillioner i et spindelvev av korrupte offentlige og private organisasjoner som springer ut av FNs klimapanel IPCC. Mens Norge og vesten ønsker å gi Greta Thunberg fredsprisen, ler BRICS og CBRI av oss fordi «Det grønne skiftet» er latterlig dumt. Derfor bygges det blant annet 2 kullkraftverk i uken i Kina.
De har også forstått hva Covid dreier seg om; frykt og diktatur, skadelige og dødelige vaksiner, og de vil heller ikke ha mer av vestens moraliserende «null toleranse tredd nedover hodet», eksempelvis «mannlige» basketballspillere som er 2 meter høye og veier 100 kilo (med mannlig kjønnsorgan) som spiller på damelag fordi de føler seg som kvinner. Etterpå blir de som protesterer på at «mannen» vil dusje i samme dusjen som kvinnene arrestert av politiet og siktet for diskriminering.
Hva kan man si annet enn å stemme i med komikeren George Carlin i at «It’s a freak show»
Nei til Petrodollarsystemet
Men, og mest av alt vil de ikke ha vårt gjeldsbaserte fiat pengesystem fordi det er dette systemet som har forgjeldet tidligere kolonier og fremdeles gjør det via FN, Verdensbanken, IMF m.fl.
(Benjamin Franklin (amerikansk revolusjonær) på petro-dollar seddelen - Faksimile Google)
Østens og Afrikas folk er – kort og godt – dritt lei vestlig imperialisme og hegemoni og den økonomisk- og moralsk bedervede ballasten som følger med denne.
Mer om bakgrunnen blant annet her:
SILKEVEIEN GJENOPPSTÅTT - by Hans Eirik Olav (substack.com)
EUROPA – DET TAPTE KONTINENT - by Hans Eirik Olav (substack.com)
Samt i andre nyhetsbrev på www.rebelyellpublishing.com
Kriminalitet satt i system
Slik jeg har forklart i en rekke tidligere nyhetsbrev lever vi i et gjeldsbasert (fiat)pengesystem styrt av en liten elite som bruker dette systemet til å forgjelde og plyndre befolkningen for å berike seg selv. Denne eliten eier opp imot 90% av verdiene mens vi sitter igjen med 80% av gjelden brukt for å tilegne seg disse 90%.
Når gjelden blir ubetjenelig, slik den er nå, sender de regningen for mange tiår med plyndring av middelklassen og de aller fattigste tilbake til skattebetalerne, gjennom inflasjon og/eller en bankkollaps. Deretter starter pyramidespillet med våre penger på nytt, denne gang med en Central Bank Digital Currency (CBDC) som i tillegg til å fortsette plyndringen av vår lønn og oppsparte midler overvåker oss 24/7 og beslaglegger våre penger og bevegelsesfrihet slik de ønsker. Hvis de ikke liker «karbonavtrykket ditt» får du ikke reise til hytta. Spiser du et kjøttstykke for mye får du kun kjøpt grønnsaker, eller insekter.
La oss avlive mytene om skatt
Fordi beskatning av folket er den viktigste garantien pengeliten har for å holde pyramidespillet med våre penger gående, er det viktig å forstå hvilken rolle skattlegging spiller i dette bedrageriet.
La oss først avlive to myter om skatt:
Skatt er rettferdig - krever at alle mennesker har nøyaktig de samme verdinormer og interesser hvilket er en umulighet
Skatt skaper velferd – det er ingen ting som er så skadelig for et samfunns velferd (moralsk, økonomisk, rettslig og økonomisk) og leder til så mye fattigdom som skattlegging av den produktive arbeidende kapitalen
I 2023 burde det strengt tatt være unødvendig å gi en nærmere forklaring enn ovennevnte. Når det allikevel er nødvendig skyldes det i stor grad den historiske kontekst skatter springer ut av, hvilket dreier seg om den politiske pengemaktens langvarige og kyniske utnyttelse av middelklassen og fattige.
Et moralsk utgangspunkt
Hva ville du sagt dersom du ble fortalt enn helt annen historie enn den du har hørt opp gjennom hele oppveksten fra foreldre, media og på skolebenken? Hva ville du sagt dersom du oppdaget at bakgrunnen for noen av de mest brutale kriger og menneskelige lidelser har et helt annet utgangspunkt og skyldes helt andre omstendigheter enn det du hele tiden har trodd?
Hva ville du sagt om du fant ut at dagens samfunnssystem, sosialdemokratiet med alle dets «fredsbærende» institusjoner, springer ut av et avsindig system hvor noen få bestemmer hvor kriger starter og avsluttes, hvem som vinner, både politisk og økonomisk, og at måten vi finansierer det hele, gjennom skatter, avgifter og inflasjon er en avsindig og bevisst plan for å berike en liten gruppe individer på bekostning av alle oss andre, dvs. middelklassen og fattige.
Hva ville du sagt dersom du fant ut at skatter, avgifter og inflasjon (skjult skatt på din inntekt), selve grunnlaget for finansieringen av «velferdsstaten», ikke er noe annet enn en måte å sørge for at du stadig blir fattigere mens en liten elite stadig blir rikere, samtidig som du stadig føler deg mer bundet, ufri og maktesløs i forhold til alt som skjer rundt deg?
Hva ville du sagt dersom du fant ut at dagens sosialdemokrati og den såkalte «velferdsstaten» ikke er noe annet enn et gedigent selvbedrag satt ut i livet av denne samme eliten for flere hundre år siden og at målet hele tiden har vært å sørge for at de blir rikere og mektigere, og at du av den grunn «forblir en slave av staten» og pengemakten; hvor en stadig større del av ditt arbeide beskattes og stadig mer av din frihet forsvinner i et stadig voksende og tilsynelatende ukontrollerbart byråkrati, og alt sammen rettferdiggjøres i det som vanskelig kan beskrives som noe annet enn «tyranniets gode intensjoner»?
Hva om vi er lurt trill rundt av dette systemet; at skatter og avgifter ikke er rettferdig, aldri kan bli det, og at et slikt system heller ikke bygger velferd, slik vi blir innpodet med under hele oppveksten?
Om konger, politikere, sentralbanker og det private bankmarkedet
I 1693 trengte Kong William enda mer penger for å finansiere den langvarige krigen med Frankrike samt en rekke uavhengighetskriger som resultat av kongens avhengighet av å innkreve stadig mer skatter. Fordi bøndene ikke lenger ville la seg skattlegge, ble Bank of England (BOE)etablert. Aksjonærene var kongen selv, adelen og medlemmer av parlamentet. BOE ble gitt tillatelse til å trykke penger (av kongen) og folket ble pålagt å akseptere papirpengene som lovlig betalingsmiddel, derav begrepet «fiatpenger». BOE trykket tilstrekkelig penger til å fortsette krigene, men trykket i tillegg dobbelt opp med sedler som banken lånte ut til personer og kommersiell virksomhet mot rente.
Dette var begynnelsen på et fiat pengesystem som ikke er noe annet enn å trykke eller produsere penger ut av ingenting. Opp gjennom historien har det vært tusentalls forsøk på å finansiere samfunn og ikke minst kriger med fiatpenger. Uten unntak har hvert eneste fiat system ført til økonomisk kollaps og store lidelser for befolkningen.
Den eneste forskjellen fra den gang er at føydalstaten ikke lenger drives av kongen men av politikerne, som igjen er avhengig av det private bankvesen og sentralbankene for å opprettholde sin maktposisjon og status. Her er noen få eksempler på hva som har foregått (langt fra uttømmende):
Rotschild bankdynasti m.fl. finansierte både Wellington og Napoleon inntil de bestemte at Wellington skulle vinne og avsluttet finansieringen av Napoleon slik at Napoleon tapte slaget ved Waterloo.
J.P. Morgan, Rotschild og Rockefeller m.fl. finansierte Bolsjevik revolusjon. Lenin visste at han var avhengig av de amerikanske bankierne og protesterte ikke da J.P Morgans utsendte finansfolk kom til Russland med falske identitetspapirer og «forkledd» som hjelpearbeidere i Røde Kors. Etter revolusjonen var det kun en bank som Lenin ikke nasjonalisert i Russland og den tilhørte Rockefeller.
J.P. Morgen m.fl. «tvang» president Wilson til å gå inn i første verdenskrig på engelskmennenes side. Tidlig i krigen finansierte Morgan&Co begge sider. Etter hvert truet imidlertid Tysklands fremgang Morgans investeringer i engelske statsobligasjoner, samt Morgans monopol på leveranser av krigsutstyr til England, og da situasjonen ble prekær for Morgan&Co og resten av bankene på Wall Street, greide Morgan ved hjelp av personer tilknyttet Rotschild å overbevise pasifisten Wilson om å erklære krig mot Tyskland. Stilltiende lot president Wilson statsminister Churchill gjennomføre senkningen av det amerikanske passasjerskipet MS Lusitania av tyske ubåter til tross for at tyskerne gjorde alt de kunne for å unngå dette, blant annet gjennom annonser i New York Times. Churchill holdt sine kryssere unna og 1500 amerikanere gikk dermed til sin sikre død. President Wilson fikk med dette den unnskyldningen han trengte overfor det amerikanske folk for å erklære krig mot Tyskland. Bankierne på Wall Street ble reddet mens folket betalte prisen for en av de mest grufulle kriger i verdenshistorien. Alt på grunn av makt og penger tilhørende en liten elite.
J.P. Morgan, Rotschild, Rockefeller og Ford m.fl. finansierte Hitlers vei til makten og Hitlers krigsmaskineri inntil Roosevelt satt en stopper for det. I.G. Farben og Standard Oil (eiet av Rockefeller) finansierte bl.a. jernbanelinjene til konsentrasjonsleiren Auswitsch. En viktig brikke i dette var Prescott Bush, far til president George Bush og bestefar til president George W. Bush
Jeg kunne fortsatt listen, men det tar for mye plass. Det er stort sett den samme prosessen hver gang; enten det gjelder Vietnam, Nicaragua, Libya, Syria Irak (Midt Østen) eller Ukraina. Det dreier seg aldri om frihet og demokrati. Det dreier seg alltid om makt, penger, og våpenindustrien, derigjennom totalitær kontroll over mennesker og naturressurser.
Fakta om skatt og omfordeling
(Faksimile Google)
La meg begynne med å fastslå den viktigste forutsetning for frivillig samhandling mellom frie mennesker i et samfunn, ut i fra allment akseptert økonomisk teori:
Det finnes absolutt ingen holdepunkter i økonomisk teori, og det har aldri eksistert et samfunn eller marked, hvor konfiskasjon og omfordeling av den kapitalen som skapes gjennom frivillig samhandling mellom individer, bedrifter og organisasjoner, fører til økt verdiskapning og velferd.
Det er rett og slett en umulighet, fordi ingen utenforstående tredjepart har eierskap til de varene og tjenestene som skal produseres, selges og kjøpes. Av dette følger at ingen utenforstående tredjepart kan være i besittelse av en tilfredsstillende (eller lovlig) subjektiv preferanse i forhold til vurderingen av merverdien eller verdiskapningen av transaksjonen mellom frivillige parter.
Altså: I fravær av en den subjektive preferansen som eksisterer mellom interessentene til en transaksjon (selger og kjøper) er det umulig å vurdere en korrekt verdi eller pris på handelen. Dette er et allment akseptert prinsipp i nær sagt all økonomisk litteratur, m.a.o. ikke noe man kan være enig eller uenig i. Det er en økonomisk lov. Dersom man ikke forstår dette, vil enhver diskusjon om skatt og omfordeling være nytteløs. Det er en slik nytteløs diskusjon vi har i Norge.
Gjensidige fordelaktige transaksjoner
Når vi bruker ovennevnte absolutte forutsetning i forbindelse med verdifastsettelsen av transaksjoner mellom interessenter, forklares dette i økonomisk teori som «gjensidige fordelaktige transaksjoner»; altså at den subjektive preferansen en interessent er i besittelse av «matcher» den subjektive preferansen den andre interessenten er i besittelse av.
I økonomisk teori begrunnes denne subjektive preferansen med at ingen mennesker i samfunnet er i besittelse av det samme verdigrunnlaget. Kort sagt er vi forskjellige. Uten en slik subjektiv preferanse er det derfor umulig å fastsette verdien på noe som helst, hvilket innebærer at ingen transaksjon kan finne sted, altså et transaksjonsløst samfunn, dvs. utopi., med mindre det gjøres av en tredjepart med tvang.
Det er viktig å huske på at Statens innkreving av skatter og avgifter representerer det motsatte av gjensidige fordelaktige transaksjoner (mellom menneskene og institusjonene i samfunnet). Tyven, representert ved staten, gir offeret et valg om å betale skatt omgående eller vente til tyven påfører offeret skade i form av trussel og gjennomføring av straffeskatt og fengsel. I denne transaksjonen er det ingen gjensidig fordel. Tyven mottar i stedet en fordel på bekostning av offeret. Tyven «tjener» det samme som offeret «taper».
Og kanskje det aller viktigste; I stedet for å bidra til å øke mengden av produksjonen i samfunnet, reduserer eller ødelegger tyven denne produksjonen. Gjensidige fordelaktige transaksjoner oppfordrer og oppmuntrer til økt produksjon og tilbud, mens tyveri frarøver og demotiverer økt produksjon og dermed krympes markedet. På denne måten avleder all statlig aktivitet inntekter, ressurser og aktiva bort fra markedet, der igjennom ødelegges og forminskes «den generelle velferden».
Det må være klart at tyven, i dette tilfelle staten, ikke produserer noen varer eller tjenester overhodet, bortsett fra sin egen inntekt som oppnås på bekostning av andre, dvs. skattebetalerne. Mange vil hevde at dette er feil, og at staten tilbyr en rekke varer og tjenester. Det er en illusorisk påstand.
Inntekter og aktiva blir først, og under tvang, overført fra den produktive sektor til staten; dernest bruker staten nøyaktig de samme pengene til å kjøpe varer og tjenester fra subsidierte næringer og den samme produktive sektor som de stjal pengene fra i første instans. Negativ eller ingen verdiskapning finner sted.
Kort oppsummert:
Skatter og avgifter forkrøpler produktivitet og økonomisk vekst i stedet for å stimulere til det fordi skatter og avgifter fratar (produktive) mennesker og bedrifter ressurser som de ellers ville benyttet på en annen og bedre måte, dvs. til å øke samfunnets produksjonsfaktorer og dermed bidra til vekst, og således økt velstand for hele samfunnet.
På denne måten plyndres privat og industriell produktiv kapital for å tilfredsstille statens endeløse krav til stadig flere skattekroner for å holde liv i et uproduktivt og ineffektivt statsapparat og et bank- og pengesystem bygget på en gjeldspyramide. Transaksjonskostnadene forbundet med skatter er enorme, og ute av kontroll. Skattepyramiden – lik fiat pengesystemet – kan ikke reduseres men er nødt til å vokse inntil begge systemer krasjer.
En krone i skatt er en krone bortkastet for felleskapet
I denne sammenheng er det viktig å forstå at statens omfordeling ikke representerer et gode for befolkningen, dvs. for deg og meg:
Når en krone inndras i skatt og brukes, først til å lønne politikerne og byråkratene, dernest til å subsidiere eller støtte en spesiell næring eller et spesielt formål, bestemt helt vilkårlig/tilfeldig av våre politikere, da reduseres automatisk investeringer i annen produktiv virksomhet, med en krone, dvs. den samme kronen som ellers ville bidratt til økt verdiskapning og mer velferd for oss alle. Du og jeg, dvs. samfunnet som helhet, er taperen.
Statsmakt og skattenivå
I dagens samfunn aksepteres at vi ikke har flere rettigheter enn de staten gir oss. Analyserer vi enhver form for statlig innblanding i våre liv, inklusive den virksomheten vi jobber for, ser vi at denne innblandingen muliggjøres gjennom statens inntekter, dvs. skatter og avgifter. En statsmakts innflytelse er således proporsjonal med statens inntekter. Det er umulig å beskytte enkeltmenneskets frihet og verdiskapningen i samfunnet uten å begrense statens muligheter til å skattlegge.
Det er dette vi har holdt med på i alt for mange år og resultatet er at vi nå befinner oss i et bankerott samfunn: moralsk, sosialt, økonomisk og rettslig.
HUSK: Det viktigste formål med skattlegging, er uansett den implisitte garantien befolkningen stiller overfor bank- og pengesystemet, samt det politiske system, når dette pyramidespillet med våre penger kollapser.
Grunnlaget for statsdannelse
(Faksimile Google)
Den kjente tyske sosiologen Franz Oppenheimer identifiserte to forskjellige måter å bygge velstand; e.g. rikdom. Den ene måten var gjennom produksjon av varer og tjenester og handel av disse i et fritt samfunn. Oppenheimer kalte dette for «de økonomiske midlene».
Den andre måten er enklere i den forstand at den ikke krever produktivitet, dvs. at den verken krever kapital eller arbeidskraft. Den krever kun at man har tilstrekkelig makt til å ta fra andre det de har produsert ved hjelp av trusler og straffesanksjoner. Enkelt sagt ved å konfiskere hele eller deler av det som rettmessig tilhører andre. Oppenheimer kalte dette for «de politiske midlene». Ut i fra dette ga Oppenheimer følgende definisjon av Staten:
Staten er organiseringen av de politiske midlene; systematiseringen av en rov- eller plyndre prosess i et gitt territorium. Ingen stat kan opprettes før de økonomiske midlene er på plass. Da vil staten kunne tilby en lovlig, ryddig og systematisk samfunnsorden som muliggjør konfiskasjon av den private eiendomsretten, dvs. konfiskasjon av eiendomsretten til alle de som gjennom fredelig produksjon og samhandling sørger for at de økonomiske midlene er tilstede.
Fordi produksjon alltid kommer før plyndringen, er det frie markedet og fredelig samhandling mellom mennesker en fiende av staten. Staten er ikke et barn av en sosial kontrakt mellom fredelige mennesker. Staten er alltid et barn født fra erobring og utnyttelse, derigjennom tvang, trusler, straffesanksjoner og i siste instans drap. Der er kanskskje derfor Oppenheimer og andre politiske tenkere, i den grad de kan akseptere en statsdannelse, mener at statens omfang eller makt må begrenses til det helt minimale; nesten til det usynlige.
Spørsmål: I lys av Oppenheimers definisjon, er Norge et fritt samfunn eller en «plyndrerstat»?
Alle vil ha og alle tar – alle vil ha statens gunst
Et slikt SUB-optimalt system som beskrevet, er kun mulig ved at staten hele tiden, og over statsbudsjettet, utbetaler de samme produktive midlene den mottar fra produktive mennesker og bedrifter gjennom skatte- og avgiftssystemet, først for å dekke egne kostnader forbundet med å administrere selve systemet, dernest på ymse formål; alt fra «gladmatfestivalen», «foreningen for støy», dekning av personlig trener for barnehageansatte osv. til enda større og verre penge og ressurssløsing i form av subsidiering og tollvern for å beskytte norske bønder, utbygging av ulønnsomme tuneller eller broer på Vestlandet osv., alt sammen forsvart med at det er «til samfunnets beste».
Produktiv vs. uproduktiv kapital
Hvis, i korthet, en investering er viktigere for alle skattebetalerne (kollektivt) enn for formål de ellers ville brukt pengene på individuelt, om pengene ikke var bort-beskattet, da burde investeringen gjennomføres. Følges dette prinsipp oppnår vi høyest mulig produktivitet for den arbeidende kapitalen til det beste for samfunnet.
Det er denne samfunnsmessige og økonomiske kjensgjerning vi har «syndet mot» i lang, lang tid, enten det gjelder omfordeling av skattemidler til «gladmatfestivalen», Den Norske Opera eller vindmølleparker.
Dagens modell er utgått på dato
(Faksimile Google)
La oss være brutalt ærlige: Bank- og pengesystemet er i ferd med å kollapse og det er ingen ting våre politikere, verken i utlandet eller Norge kan eller vil gjøre med det. I tillegg er vi fortapt i en endeløs diskusjon om omfordeling – politisk stemmesanking – uten en ide om hvordan produktiv kapital skapes, bevares og brukes for å oppnå størst mulig avkastning for hele befolkningen.
Politikerne er selve problemet, sammen med sentralbankene, det private bankvesenet og et enormt offentlig byråkrati. I Norge er store summer i hendene på politikere som ikke har tilstrekkelig kompetanse om økonomiske sammenhenger til å forstå at «den norske modellen» har skylden for det økonomiske uføret vi befinner oss i og at jo lenger vi holder på med det samme desto verre blir det.
For å si det enkelt: Det er umulig å drive et land lønnsomt med en offentlig sektor som representerer mer enn 60 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Privat sektor på 40% kan ikke betale både for seg selv og offentlig sektor uten at samfunnet til slutt bryter sammen. Vi blir fattigere, ikke rikere, når 10 arbeidere graver en grøft og 10 andre fyller den igjen, hvilket og forenklet sagt er det vi holder på med.
De som snakker om at «vi har plenty med penger på bok» gjennom oljefondet burde umiddelbart ta et nybegynnerkurs i økonomi. Store deler av oljefondet vil gå med til å dekke den stadig voksende underbalansen i fremtidige pensjonsforpliktelser, samt neglisjerte vedlikeholdsutgifter på offentlige bygg og infrastruktur, som for 10 år siden utgjorde 1/3 oljefond. Gadd vite hva tallet er i dag. I tillegg er oljefondet investert med ca. 80 % i verdens hovedvalutaer (USD, Euro, Pund, Sveitserfranc, Yen), samt for det meste i aksjer og obligasjoner som går en høyest usikker fremtid i møte. Oljefondet kan være borte «som dugg for solen» om kort tid.
Vi har et bank- penge/valutasystem som er i ferd med å implodere. Vestlige banker og forsikringsselskaper inklusive pensjonsforsikringer er vesentlig underfinansiert, med risikoeksponeringer i obligasjons- derivat og aksjemarkedet som i en kollaps innebærer at de «stenger butikken» fordi det er tomt i kassa. Dersom pensjonen ikke «fordufter» for godt, vil den «spises opp» av inflasjon, dvs. samme effekten.
Nordmenn og europeere for øvrig bør snarest våkne opp til det faktum at vi har latt en politisk elite – I Brussel og i Oslo – ødelegge fremtiden for befolkningen. Våre folkevalgte leder oss alle «mot den økonomiske avgrunnen», antakelig uten en ide om hva de holder på med.
I mens «smiler Østens folk hele veien til banken», endelig fri fra vestens hegemoni, mens de spørrende «klør seg i hodet» over hvor selvdestruktive vi har blitt i vesten.
SVs nye leder, Kirsti Bergstø, forstår selvsagt ingen ting av hvordan dette henger sammen. Hun lever i troen om at «penger daler ned fra himmelen» slik at hun kan omfordele og skape rettferdighet «i sitt bilde». Hennes politiske liv dreier seg om å omfordele penger hun egentlig ikke har. Produktiv kapital, gjeldsbasert pengesystem, skatter og inflasjon – hva er det for noe?
(Faksimile Google)
Av den grunn, og med forakt i stemmen, ønsker hun Røkke og andre produktive mennesker «dit pepperen gror», uten tanke for hvem som skal sette «mat på bordet til henne og ungene» når hele den produktive befolkningen «har flyttet fra landet».
Bergstø er dessverre ikke alene om slike meninger. Det sosialistiske eksperiment Norge har måttet gjennomgå siden vi oppdaget olje i 1967, har skylden for at svært mange tror på en «grønn fremtid», selv om det materielt sett betyr at vi skrur tiden «tilbake til steinalderen». Bergstø er selve definisjonen på selvbedrag: «Hun biter gladelig av sin egen nese for å spotte sitt eget ansikt»
….og sånn går no dagan i verdens beste land å bo i, med verdens lykkeligste befolkning – med verdens mest omfattende regelverk og byråkrati, og verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå; snart også verdens mest omfattende overvåkning – av egne borgere vel å merke.
«Sau er sau – der en farer utfor følger de andre etter»
(Knut Hamsun)
God helg!
DONASJONER
Rebel Yell Publishing’s nyhetsbrev er snart halvannet år gammelt. Det krever mye tid og arbeid. Donasjoner mottas med takk, og donasjoner på kr 200 eller mer premieres med valgfri T-skjorte i farger blå, sort eller hvit i størrelse S, M, L, XL eller 2XL. Større donasjoner = flere T-skjorter!
Donasjoner kan overføres til Vipps konto: 40613192 (H. K. Olav)
Bekreftelse på donasjon og beløp kan sendes til e-post: heolav@gmail.com – sammen med ønsket størrelse og fargevalg på T-skjorte.
HUSK: Oppgi ditt navn og adresse i e-post og på Vipps!
+ + + +
Lenker for å kjøpe boken min, FARVEL MENNESKE, finner dere her:
Flott innbundet versjon: Farvel menneske (giutbok.no) – kr 399,-
Elektronisk versjon: Farvel menneske – e-bok (giutbok.no) – kr 250,-
Du kan også bestille den innbundne boken hos de fleste bokhandlere, så som nettboksiden til Ark eller Tanum
Du kan også kjøpe den elektroniske utgaven hos de aller fleste e-bokhandlere på nettet.
Du kan lese mer om boken på hjemmesiden: www.rebelyellpublishing.com