“Take up the White Man's burden—
The savage wars of peace—
Fill full the mouth of Famine
And bid the sickness cease;
And when your goal is nearest
The end for others sought,
Watch Sloth and heathen Folly
Bring all your hopes to nought”
Rudyard Kipling
Den imperialistiske tolkningen av "The White Man's Burden" (1899) foreslår at den hvite rasen er moralsk forpliktet til å sivilisere de ikke-hvite folkene på planeten Jorden, og å oppmuntre deres fremgang (økonomisk, sosial og kulturell) gjennom kolonialisme
«East is East and West is West
And never the twain shall meet”
Rudyard Kipling
The White Man's Burden - Wikipedia
(Rudyard Kipling - Faksimile Google)
Vi er ved et historisk vendepunkt
Den 7. februar 1899, i en høring i senatet for å avgjøre om USA skulle beholde kontrollen over de filippinske øyene og de ti millioner filippinerne som ble erobret fra det spanske imperiet, leste senator Benjamin Tillman høyt den første, den fjerde og den femte strofen av Kiplings syv- strofedikt som argumenter mot ratifisering av Paris-traktaten, og at USA formelt skulle gi avkall på krav om autoritet over de filippinske øyene; kort sagt om «Den hvite mann» skulle gi avkall på sin tradisjon og ambisjon om fortsatt overherredømme».
Historiens mange erobringer og konflikter, inklusive krigen i Ukraina, bør forståes ut i fra tankesettet og ideologien som ligger til grunn for «The White Man’s Burden», altså vestens trang til «overherredømme» over resten av verden.
I dette nyhetsbrevet fortelles historien om «gjenoppstandelsen av Silkeveien» (Silkeveien – Store norske leksikon (snl.no); det moderne navn på de gamle handelsnettverkene mellom middelhavsområdet og Øst-Asia, og hvordan denne gjenoppstandelsen, omtalt som «The Chinese Belt and Road Initiative» (BRI), i kombinasjon med BRICS alliansen, forklarer hvorfor vi har krig i Ukraina, en pågående kollaps av dagens bank- og pengesystem, og hvorfor vi må si nei til en sentralstyrt digital valuta, såkalt Central Bank Digital Currency (CBDC).
Dette er historien om et geopolitisk jordskjelv som forsøkes holdt skjult for USAs og Europas befolkning av en penge-politisk elite som fremdeles ønsker «overherredømme»; en globalistisk verdensorden i det de åpenlyst kaller The Great Reset.
Det vi er vitne til, men blir løyet til om daglig i våre nyhetskanaler, er det endelige oppgjøret med vestlig kolonsime og imperialisme; endestasjonen for vestlig styrt globalisme i regi av World Economic Forum (WEF), IMF, WHO, FN, NATO m.fl., og forhåpentligvis starten på en mer rettferdig verdensorden styrt av og for folket – ikke noen få utvalgte, men hele verdens befolkning.
Oppfordring til mord
Asle Toje I Nobelkomiteen og Trygve Hegnar, redaktør, har begge oppfordret til mord på president Putin. Tidligere korrespondent for NRK i Moskva, Hans Wilhelm Steinfeldt synes å være av samme oppfatning. For å redde verden må Putin fjernes.
Slik det fremgår av tidligere nyhetsbrev er denne svært forenklede og feilaktige oppfatning om løsningen på konflikten i Ukraina et resultat av vestlig propaganda; ikke noe annet enn et løgnaktig forsøk på å forlenge og bevare et fiendebilde av Russland «som den store stygge ulven»; et «gufs fra fortiden» om at Russland fremdeles må behandles som om den «kalde krigen» mot tidligere Sovjetunionen fremdeles eksisterer. En slik absurd og infantil tilnærming til konflikten tjener intet annet formål enn pengemaktens og våpenindustrien interesser, samt deres våpendragere, korrupte politikere – sistnevnte eiet og kontrollert av den ypperste finanseliten på Wall Street og City of London.
For en inngående forklaring på hva som egentlig foregår i Ukraina foreslår jeg at de som er interessert ser på tidligere nyhetsbrev; www.rebelyellpublishing.com, blant annet disse:
KAMPEN FOR SANNHETEN - by Hans Eirik Olav (substack.com)
«SITTING PRESIDENT OF NOTHING» - by Hans Eirik Olav (substack.com)
HVORFOR VI IKKE HAR FRED I VERDEN - by Hans Eirik Olav (substack.com)
«MAD MAX» STOLTENBERG - by Hans Eirik Olav (substack.com)
HUNTER BIDENS «LAPTOP FROM HELL» - by Hans Eirik Olav (substack.com)
KRIGEN I UKRAINA - by Hans Eirik Olav (substack.com)
At Hegnar og Steinfeldt bruker sin ytringsfrihet til en oppfordring om å drepe en statsleder må vi, etter min mening, akseptere og jeg begrunner dette i nedstående nyhetsbrev:
Kort oppsummert:
«Det er i ytterkanten av det tålelige og uakseptable vi finner prisen for den absolutte og ukrenkelige ytringsfriheten. Det Norge og verden trenger er flere mennesker vi kan forakte for sine ytringer, men er villig til å gi våre liv for deres rett til å si det»
Både Hegnar og Steinfeldt beveger seg i «ytterkanten av det tålelige» når de oppfordrer til drap på en statsleder, selv om det må innrømmes at Steinfeldt gjør det mer indirekte enn Hegnar.
At et medlem av Nobelkomiteen, Asle Toje, oppfordrer til drap på Putin reiser et mer prinsipielt spørsmål: Er det akseptabelt for et medlem av komiteen, som har som ansvaret å plukke ut fredsprisvinneren – en pris som er ment for å promotere fred, rettferdighet og kjærlighet i verden - i stedet oppfordrer til mord på et annet lands statsleder?
Jeg mener at svaret er nei fordi Toje uttaler seg på vegne av hele Nobelkomiteen, ikke som privatperson. Det er lenge siden jeg konfronterte nobelkomiteen med Tojes uttalelse og når intet svar er å få er det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at hele komiteen stiller seg bak Tojes «drapstrussel» av president Putin. Det er mye som tyder på at komiteens medlemmer ikke forstår hvilke grenser de må jobbe innenfor for å unngå å gjøre seg selv irrelevant og uskikket i forhold til det oppdraget og mandatet de har fått av Alfred Nobel.
At de oppfordrer til drap på en statsleder er imidlertid ganske enkelt å forstå når vi vurderer uttalelsen opp imot tidligere fredspriser gitt til tidligere visepresident i USA, Al Gore, og tidligere president Obama, begge to uforståelige valg, hvilket ble understreket av Obama selv som kalte prisutdelingen for «fawning» en form for overdreven smiger eller obskure hengivenhet.
Den lille «glansen» og troverdigheten til nobelkomiteen og dens medlemmer forsvant for godt da Torbjørn Jagland, som nobelkomiteens forman i 2012 ga prisen til «seg selv», dvs. EU, slik at han deretter fikk «klapp på skulderen» med 4 nye år som sjef for Europarådet, bedre kjent som supperådet, stedet for «høye rekesmørbrød» og politisk fjas, en forsamling av udugelige og korrupte byråkrater viss oppgave, bort sett fra å dytte dokumenter frem og tilbake mellom hverandre, er å tappe Europas befolkning for stadig flere skattemidler.
Supperådet
Det må være lov med en aldri så liten digresjon og ironisere litt over dette dypt korrupte og dysfunksjonelle politiske systemet. Denne lille videosnutten «Det Norske Supperådet» er en humoristisk karakteristikk av hvordan dette fungerer. Forestill deg Rolf Wesenlund som journalisten Hans Wilhelm Steinfeldt (eller en hvilken som helst annen norsk journalist) og Harald Heide Steen i rollen som Torbjørn Jagland, leder av Europarådet:
«Supperådet» ble innspilt midt på 1970 tallet, ca. 50 år siden, men er enda mer aktuelt i dag enn den gang. Det er kastet bort mange hundre milliarder i Norge og EU på «supper» siden den gang.
I forrige nyhetsbrev forklarte jeg premissene for hvordan og hvorfor det har blitt slik, se IDIOTENE - by Hans Eirik Olav - Rebel Yell Publishing (substack.com)
Kort oppsummert:
Endestasjonen for denne Country- klubben av «idioter og apekatter» kan nå observeres med det blotte øyet «utenfor døren», i det moralske, sosiale, økonomiske og rettslige forfallet som gjenspeiler alle historiske imperier og deres endelikt, enten vi snakker om Romerike, Tang dynastiet, eller den rekken av tidligere dynastier som har endt i total kollaps.
Dagens norske Country klubb – et korrupt plyndrer samfunn ledet av Dostojevskijs «idioter og apekatter» kan betegnes slik:
«En statsform hvor de minst egnede til å lede blir valgt av de minst egnede til å produsere, og hvor den delen av befolkningen som er minst egnet til å ta vare på seg selv, blir premiert med varer og tjenester betalt av den konfiskerte verdien fra en stadig mindre gruppe av produsenter.»
Ukraina og BRICS – to sider av samme sak
Det Toje, Hegnar og Steinfeldt tilsynelatende ikke forstår er at konflikten i Ukraina og BRICS – det økonomiske og politiske samarbeidet mellom Brasil, Russland, India, Kina og Syd Afrika (BRICS) - markerer det endelig oppgjøret med dagens fiat pengesystem, «Petrodollaren», og kolonismen; altså oppgjøret med et mer enn 400 år gammelt vestlig imperialistisk system markert ved etableringen av East India Company på nyttårsaften 1599.
Det dreier seg om det endelige oppgjøret med en blodig og langvarig undertrykkelse av tidligere kolonier, videreført av dagens bank- og pengesystem gjennom organisasjoner som FN, Verdensbanken og IMF m.fl. Det er denne politiske og økonomiske undertrykkelsen av store deler av verdens befolkning - i land som i hundrevis av år har blitt plyndret for sin «overflod» av råvarer, som nå er inne i siste fase.
Krigen i Ukraina springer ut av dette brutale, korrupte og dypt urettferdige imperialistiske system, hvor sanksjonene mot Russland oppnår to formål:
Styrker stadig flere lands medlemskap i BRICS i deres overbevisning og kamp for en mer rettferdig verden, fritt for vestlig imperialisme
Svekker USA og Europas økonomier inntil dagens Petro- og Eurodollar system bryter sammen i finansielt og økonomisk kollaps i USA og Europa, Norge inkludert.
Mer om bakgrunnen for dette finnes i tidligere nyhetsbrev, bl.a.:
EUROPA – DET TAPTE KONTINENT - by Hans Eirik Olav (substack.com)
ET SPINDELVEV AV LØGNER - by Hans Eirik Olav (substack.com)
Betydningen av BRICS alliansen
For å forstå det geopolitiske jordskjelvet som foregår, men som våre vestlige nyhetskilder og politikere ikke forstår eller vil fortelle oss om, må vi se på den enorme betydningen av BRICS alliansen.
Formålet er enkelt:
BRICS «bevegelsen» representerer snart 3/4 av verdens befolkning.
Formålet er å nedkjempe et flere hundre år gammelt vestlig hegemoni, derigjennom skape en mer rettferdig verden
Formålet er godt planlagt og innebærer nedbrytning av og skifte fra nåværende Petro- og Eurodollar system, inklusive SWIFT betalingssystem
Den historiske kontekst:
I 2014-2015 begynte Tyskland i det stille å be myndighetene i USA om å få tilbake gullet de hadde oppbevart i Fort Knox, USA, siden slutten på 2. verdenskrig.
Fordi dette ikke ble etterkommet av USAs myndigheter ga tyske Bundesbank i 2017 åpenlyst beskjed om at de ville ha tilbake Tysklands gullbeholdning.
Utgangspunktet for at Tyskland og andre land oppbevarte sine gullbeholdninger i USA etter 2. verdenskrig var dollarens status som verdens reservevaluta.
Etter 2. verdenskrig garanterte USA en pris på USD 35/unse for gullet mot at landene som oppbevarte sitt gull i Fort Knox kjøpte amerikanske statsobligasjoner. Dermed startet den kredittbaserte finansiering av den ekstreme økning i levestandard for USA og den amerikanske befolkningen; «The American Dream» finansiert med stadig mer utvannede gjeldspapirer (statsobligasjoner) påtvunget alle de land USA importerer varer og tjenester fra for å kunne bygge sin velstand. M.a.o. har USA siden 2. verdenskrig betalt for sin velstand med å «trykke penger», mens andre land har vært tvunget til å yte stadig mer kreditt til USA for at denne velstanden skulle øke og vedvare.
Denne form for utnyttelse eller «økonomisk slaveri» er grunnen til at Iraks president Saddam Hussein forøkte å selge Iraks olje i en annen valuta og ble invadert og drept for det. Det samme skjedde med Libyas president Gaddafi da han forsøkte seg på det samme noen år senere. BRICS alliansen ønsker å gjøre det verken Irak eller Libya klarte.
Kun få uker etter at Bundesbank i 2017 ba om å tilbake gullet sitt gjorde mange europeiske sentralbanker det samme. Hvorfor?
I løpet av 2017 og 2018 tok alle disse landene tilbake mer gull en de hadde gjort i de foregående 60 år. Hvorfor?
I 2019 økte kjøp/tilbakekallelsen av gull med ytterligere 100%. Hva er det egentlig som foregår?
Og hvorfor har vi ikke hørt noen ting i nyhetene om disse ekstremt penge- og geopolitiske handlinger fra alle disse sentralbankene? For å svare på det, presenteres nå 3 viktige momenter, eller markeringspunkter i denne historien.
Markeringspunkt 1:
I 2019, etter 2.5 års kjøp/tilbakeføring av gull til en rekke lands sentralbanker erklærte Bank of International Settlement (BIS) at gull skal reklassifiseres til å være «the worlds only other tier one reserve asset», dvs. begynnelsen på en reklassifisering som stadfester gull som den viktigste form for «penger».
Før denne reklassifiseringen, fra 1944 til april 2019, var det kun to slike «tier one assets», USD og amerikanske statsobligasjoner. Hvorfor dette åpenbare skifte bort fra USD? Og hvorfor har de fleste aldri hørt eller lest noe om dette før nå? Er det fordi vi ser på feil nyhetskanaler – kanaler som forer oss med vestlig propaganda; altså helt i tråd med «seierherrenes retorikk», slik vi er vant med fra historietimene på folkeskolen og historieforelesningene på universitetet?
Uansett, det BIS – sentralbankenes sentralbank – forteller andre sentralbanker i 2019 er at de skal samle opp så mye gull de kan fordi det er «et skifte på gang».
Markeringspunkt 2:
I 2020 finner med stor sannsynlighet en av de mest signifikante geopolitiske hendelser noensinne sted: Etableringen av «China Belt and Road Initiative» (BRI). Dette representerer en av de viktigst geopolitiske hendelser som hele den vestlige verden burde sette seg inn i fordi BRI representerer det største infrastruktur prosjekt i menneskehetens historie.
BRI etablerer sammenkobling av Asia, Afrika, deler av Europa, samt deler av Syd Amerika; en utvidelse av den gamle «Silkeveien» gjennom konstruksjon av veier, maritime kanaler, broer, jernbanelinjer; alt sammen overvåket av militæret og kommersielle interesser.
Dette gigantiske infrastruktur prosjektet innbefatter mer enn 75% av verdens befolkning og ca. 45% av verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP), og innen det er ferdig vil disse andelene være betydelig større.
Utviklingen av BRI skal i hovedsak finansieres/betales gjennom den kinesiske digitale valutaen Yuan. Amerikanske USD er utelukket. Hvorfor?
I 2021 uttalte IMF, det internasjonale pengefondet, etablert under Breton Woods forhandlingene i 1944, at vi trenger en ny Breton Woods, hvilket innebærer at bort imot 200 land skal diskutere en annen standard for internasjonal handel og transaksjoner enn med USD. Det er en grensesprengende uttalelse og signaliserer at det går mot slutten på USD hegemoniet.
Sett dette i sammenheng med tilbakekallelsen av gullbeholdninger, reklassifiseringen av gull som «ekte penger» og BRI, så er det lett å forstå at noe virkelig stort er på gang, og USA og Europa er ikke med på det.
Her entrer COMEX bildet, børsen der gull, sølv og andre metaller kjøpes og selges, se What Is COMEX? Definition, History, and Examples of Metals Traded (investopedia.com). Hvor uke publiserer COMEX en rapport som heter «The Commitment of Traders Report». Den viser status og forandringer hos de største «traderne» (kjøpere/selgere) av gull og sølv. Inntil 2021 har disse bestått av private banker og såkalte hedgefond, finansielle foretak som forvalter mange milliarder USD.
Plutselig, i 2020 dukker det opp helt nye gruppe med «traders» representert ved store anonyme private fond. Det denne nye gruppen gjorde var å drenere COMEX for den forholdsvis lille delen av denne markedsplassen som består av ekte fysisk gull, dvs. den lille delen som ikke var basert på «verdiløse og korrumperte papirkontrakter», som de kommersielle bankene og hedgefonds tjener store penger på.
I løpet av kun ett år kjøpte denne nye og anonyme gruppen av «traders» mer sølv og gull enn foregående 10 år. Hvorfor og hvem er de?
I løpet av 2021 fortsetter Kina, Russland, India sine massive kjøp av gull og land som Kazakhstan, Ungarn, Thailand Japan, Brasil, Tsjekkia, Tyrkia, samt andre medlemmer av BRI og BRICS «henger seg på». Hvorfor?
President de Gaule ber om å få Frankrikes gull tilbake fra USA
For å svare på det må vi tilbake i historien, helt til slutten på Vietnamkrigen tidlig på 1970-tallet, da Frankrikes president Charles de Gaule forstod at USA «trykket» flere dollar og amerikanske statsobligasjoner, dvs. gjeld, for å finansiere krigen i Vietnam enn dollarbeholdning i Fort Knox var i stand til å selge til Frankrike og andre land basert på en prisgaranti fra USA på USD 35/unse.
Derfor sendte De Gaule flere krigsskip lastet med USD til USA og forlangte å få oppgjøret USA hadde garantert i gull. De Gaule stolte ikke på amerikanernes evne og vilje til å gjøre dette en gang i fremtiden.
President Nixon gikk med på å gi Frankrike gullet tilbake, men forstod at hvis alle andre land gjorde som Frankrike da ville ikke USA greie å overholde sin garantiforpliktelse. Av den grunn annonserte president Nixon i august 1971 at han «stengt gullvinduet», dvs. muligheten for å veksle inn USD for gull til USD 35/unse, men og for å unngå panikk i finans- og valuta markedet presiserte han at det kun var for en kortere periode. Det var løgn, og siden den gang har «gullvindu» vært stengt for alle de landene som har oppbevart sitt gull i Fort Knox.
Spørsmålet eller problemet med dette løftebruddet var at USD ikke lenger var støttet av noen underliggende verdi, hvilket var en situasjon som raskt kunne føre til at resten av verden mistet tillit til USD som verdens reservevaluta. For USA ville det være en katastrofe fordi USA da ville miste muligheten til å ganske enkelt «trykke» USD for å betale for sin velstand i form av varer og tjenester importert fra utenlandet, altså uten å måtte betale for disse varene og tjenestene.
Petrodollaren blir født
For å unngå dette, ble USAs utenriksminister Henry Kissinger sendt til Saudi Arabia 3 år senere, i 1974, hvor han lovet at USA ville beskytte Saudi Arabia militært mot indre og ytre fiender mot at Saudi Arabia gikk med på og tvang de andre OPEC landene til å gå med på å selge all oljen sin med betaling i USD.
Slik ble Petrodollaren født og slik sikret USA at USD forble verdens reservevaluta slik at USA kunne fortsette å bygge sin velstand på bekostning av resten av verden. Med andre ord tvang USA resten av verden til å kjøpe/eie dollar fra USA for å kunne kjøpe olje av Saudi Arabia og OPEC, samt andre land, ss. Norge. Dette innebar at USA ikke bare kunne kjøpe så mye olje de ville uten å betale for den – de kunne jo bare trykke litt dollar – men de kunne også fortsette å betale for importerte varer og tjenester med «nytrykte dollar» ved «et tastetrykk på en PC».
Og, slik har dette avhengighetsregime og økonomiske slaveriet kunnet fortsette siste 50 år, helt til ovennevnte geopolitiske hendelser, dvs. inntil BRICS koalisjonen gjennom oppkjøp av gull, «China Belt and Road Initiative» og nå nettopp Saudi Arabia ga Petrodollaren nådestøtet ved å inngå langsiktige avtaler med Kina o.a. om å selge oljen sin ved å ta betaling av Kinas egen valuta, Yuan.
Markeringspunkt 3:
Det som tilsynelatende ikke er dekket inngående av MSM er hva som egentlig skjedde da USA trakk seg ut av Afghanistan og de geopolitiske konsekvensene som fulgte i kjølvannet av dette?
President Biden beordret militæret til å trekke seg ut av Afghanistan selv om det fremdeles var amerikanske sivile og militære «bak fiendens linjer»
Mange land, herunder Saudi Arabia og andre land i Midt Østen, tolket dette som et svik av president Biden og USA mot egne borgere, samt et svik av andre støttespillere og alliansepartnere.
Spørsmålet som naturlig nok ble reist av Saudi Arabia og andre var at dersom det var slik president Biden og USA behandlet sine egne «freedom fighters» (frihetskjempere), samt regjeringsmakten i Afghanistan, hvordan kunne Saudi Arabia fortsatt stole på USA?
Dagen etter at den varslede tilbaketrekning fra Afghanistan hadde funnet sted kunngjorde derfor Afghanistan, Russland og Saudi Arabia en felles militær allianse.
Dagen etter dette kunngjorde Nigeria (storprodusent av olje) og Russland også en militær allianse. I skrivende stund kjøper Kina olje fra Nigeria med betaling i egen valuta, Yuan, som umiddelbart kan veksles inn i gull på Shanghai Gold Exchange (The Petrol Yuan Bond)
På denne måten kan også Iran omgå sanksjoner på salg av sin olje ved å gjøre det i Yuan på samme måte som Nigeria gjør det.
Hvilket bringer oss inn i 2022:
Etableringen av «The Russia, Iran, India Corridor», som sikrer transport via sjøveien fra Nord-Vest Russland til den persiske gulfen via det Kaspiske hav i Iran. Alle andre land må ta den lange sjøveien rundt.
Dernest erklærer Tyrkia, Egypt og Saudi Arabia at de har til hensikt å tilslutte seg som medlemmer i BRICS.
Tyrkia sier de vil kanseller kjøp av olje med betaling USD og i stedet bruke russisk valuta, Rubler, og kjøper deretter 75% mer gull de første 7 månedene av 2022 enn noen annen sentralbank i verden.
Selv de gamle fiendene Iran og Irak inngår samarbeide om bygging av jernbane og annen infrastruktur.
På dette tidspunkt, juli/august 2022 er det 147 land som har tilsluttet seg Kinas «Belt and Road Initative», inklusive alle de 13 OPEC landene. 6 av OPEC landene har i tillegg enten tilsluttet seg BRICS eller er i ferd med å gjøre det.
Og, for bare et par måneder siden annonserte Kina og Russland at de vil etabler en ny global valuta, samtidig som fysisk gull forlater (selges) raskere enn noen gang tidligere fra COMEX. Det samme skjer med sølv, i vesentlighet gjennom markedsplassen for sølv i London.
Det som beskrives ovenfor kan med rette kalles for et økonomisk og geopolitisk jordskjelv; et jordskjelv som burde oppta både presse og politikere, men som vi hører lite om.
Endestasjonen:
Hvorfor gjennomfører man noe som må kunne kalles for en «Great Reset»? Fordi man, enkelt sagt, er lei etter 400 års plyndringen og undertrykkelse.
Hvordan gjennomfører du en «Great Reset» uten at de som har undertrykket deg i alle disse årene, stopper deg, slik Saddam Hussein i Irak, Gaddafi i Libya og andre har blitt stoppet ved tidligere forsøk? Du lager en allianse og en plan sammen med andre som har blitt utnyttet og plyndret.
Først trykkes det penger over en lengre periode (2008-2022) og blåser med det opp aksje- obligasjon- og eiendomsmarkedet mm til skyhøye kunstige «verdier».
Dernest skaper man en vei ut av dette økonomiske og finansielle «gjeldshelvete» ved å igangsette Markeringspunkt 1, 2, og 3, over.
Alene kunne ingen av de landene som har tilsluttet seg «China Belt Rail Road Initititave» og BRICS ta et oppgjør med Petrodollaren og USAs og vestens imperialistiske politiske og monetære system, men sammen er de mye sterkere enn USA, EU, samt «fredsbevarende» NATO, som alltid løper de maktsykes ærend.
I det øyeblikket Saudi Arabia og alle de 13 OPEC landene er tilsluttet BRICS, kan vi forvente at Saudi Arabia kunngjør at Petrodollaren er død.
I neste øyeblikk kan vi forvente at alle andre land i verden kvitter seg med USD og det eksisterende Fiat pengesystemet er med det «en saga blott».
Hva kan vi forvente skjer når alle dollarene «kommer hjem» til USA? Hyperinflasjon? Hva fører hyperinflasjon til? Raskt stigende rentenivå? Hva er det neste som skjer:
Børskrasj? Eiendomskrasj? Økonomisk kollaps?
Hva betyr dette for et teknisk bankerott Europeisk banksystem og et Europa som er forgjeldet «til over pipa» og som bygger ned industrien for å tilfredsstille de klimareligiøse, som forlanger at «det grønne skiftet» skal gjennomføres uansett hvor mange arbeidsplasser som går tapt, uansett hvor mange bedrifter som går konkurs, uansett hvor mange som sulter eller fryser i hjel, og uansett hvor mange av milliarden med verdens aller fattigste som dør – de som lever på under 20 kroner dagen?
Et «pengesystem for og av folket»?
Svaret på en del av disse problemstillinger ble nylig gitt av en mann ved navn Sergey Glazyev, som er den russiske minister for integrasjon og makroøkonomi i Eurasian Economic Union, hvor han kunngjorde det han kalte det nye penge-økonomiske systemet som skal erstatte Petrodollaren.
I følge Glazyev vil det nye penge/valutasystemet ikke være basert på en spesielt utvalgt valuta, som i dag, men bestå av «en kurv av lokale valutaer» bundet opp mot reelle råvarer, så som gull og andre edle metaller, korn, hydrokarboner, sukker etc.
Finnes det noen bedre måte å «rulle ut» en distribuert valuta for og av folket, som er bundet opp mot ekte verdier? Er det nettopp dette som har vært planlagt i lang tid, som startet i 2017 og fullføres når alle OPEC landene, og en rekke andre land, har tilsluttet seg både «China Belt and Road Initaitve» og BRICS? Det ser unektelig slik ut.
Er dette forklaringen på USAs og NATOs uvillighet til å skape fred i Ukraina? Er du fremdeles i tvil om hvem som sprengte Nord Stream rørledningen i luften for å «redde det som reddes kan» av gjenværende maktutøvelse?
Det Toje, Hegnar og Steinfeldt ikke forstår
For å forstå geopolitikk må du først forstå bank- og pengesystemet og dets innvirkning på samfunnsøkonomien, nasjonalt og internasjonalt. Uten en slik forståelse går du fort i den fellen Toje, Hegnar og Steinfeldt har gått i.
Som nevnt er Toje og nobelkomiteen, Hegnar og Steinfeldt samt hele gjengen av MSM mediebedrifter fastlåst i den naive forestillingen om at krigen i Ukraina, samt andre geopolitiske forhold dreier seg om den ondskapsfulle og rabiate president Putin og hans ambisjoner om å skape et nytt Sovjetunionen.
De mener dette til tross for at de må være klar over de garantier som ble gitt av USA, Europa og NATO i 1991, 2 år etter Berlin murens fall om at NATO ikke skulle flyttes «en eneste centimeter østover» har vært brutt gang på gang, inntil trusselen om atomvåpen plassert av USA og NATO i Ukraina på grensen til Russland, ikke lenger kunne ignoreres.
Dette er geopolitisk analyse av det primitive slaget, og totalt fraværende historisk kunnskap helt tilbake til Marco Polo og et av mange fiat pengesystemer skapt på midten av 1300 tallet, via etableringen av East India Company på nyttårsaften 1599, kolonismen og imperialismen utført av vesten neste 400 år, samt alle de kriger pengemakten har påført verden for å beholde sitt hegemoni «koste hva det koste ville». Det er, slik Rudyard Kipling uttrykker det i diktet «White Man’s Burden» både ignorant og arrogant i forhold til den forkastelige ideologien om «Den hvite manns overherredømme».
Det vi er «vitne til» er det økonomiske og geopolitiske oppgjøret med vestlig imperialisme som foregår «rett utenfor stuedøren», som verken Toje, Hegnar eller Steinfeldt forstår eller vil erkjenne, og som vi ikke får høre noe om fordi sensur og ekstrem innskrenking i ytringsfriheten forhindrer oss fra å bli korrekt informert om hva som egentlig foregår.
Det er opp til oss, nok en gang
(Faksimile Google)
Helt siden kongressutvalget ledet av senator Church – det såkalte Church utvalget – avdekket utstrakt infiltrasjon av CIA ansatte i store deler av de viktigste mediene i USA og Europa i 1976, videre av den tyske journalisten Udo Ulfkotte, som for noen får år siden sa at alle vestlige medier var infiltrert av CIA og vestlig etterretningstjeneste, hvor det gikk så langt at journalistene og redaktørene «ble tvunget» til å trykke det etterretningstjenestenes egne forfattede artikler om geopolitiske forhold, har publikum blitt løyet til «over en lav sko». I de siste 50 årene har situasjonen blitt stadig verre og det finnes ingen ting de ikke lyver til oss om.
Som økonomen og Doug Casey alltid svarer når han blir spurt om hva som skal til for å få slutt på all løgnaktigheten, svindelen og økonomiske korrupsjonen må vi være tålmodige inntil dette svikaktige systemet kollapser under sin egen vekt av korrupsjon, løgnaktighet og ubetalelig gjeld.
I mellomtiden bør vi benytte enhver anledning til folkeopplysning; eksponere løgnene vi blir foret med. Vi vil få god hjelp til det i tiden som kommer fra uventet hold; fra de som i mange hundre år har måttet forholde seg til «den hvite manns overherredømme».
Den «Nye Silkeveien», representert ved «China Belt and Road Initiative» og en stadig voksende BRICS allianse markerer forhåpentligvis endestasjonen for «The Great Reset» og starten på frigjøringen av verdens befolkning; siste vers i «The White Man’s Bruden»
Det er lov å håpe!
God helg!
Lenker for å kjøpe boken min, FARVEL MENNESKE, finner dere her:
Flott innbundet versjon: Farvel menneske (giutbok.no) – kr 399,-
Elektronisk versjon: Farvel menneske – e-bok (giutbok.no) – kr 250,-
Du kan også bestille den innbundne boken hos de fleste bokhandlere, så som nettboksiden til Ark eller Tanum
Du kan også kjøpe den elektroniske utgaven hos de aller fleste e-bokhandlere på nettet.
Du kan lese mer om boken på hjemmesiden: www.rebelyellpublishing.com
